Sol på Låplassen.

Endelig ble det litt sol igjen, etter snøvær de siste dagene. Jeg er veldig glad i snøen jeg, men det var veldig deilig at det ble opphold og at sola dukka opp. Den varmer faktisk litt, også. Nå har vi sol fra kl, 10.00 til ca kl. 16.20. Det er deilig det!

Karin og Junior kom på en privattime fredag formiddag. Vi trente og terpet på noen LP-øvelser, for de skal ut i konkurranse igjen nå til våren. Etter det, ble det en tur til Solbu for å ordne noe, før vi reiste hjem til Låplassen igjen. Vi var ute i sola hele fredag ettermiddag.

Andreas kom fra jobb ved 17.15 tida. Han tok med seg Mia og Fant hjem til byen igjen. Fant skal være sammen med Martine m. fam. til mandag, og da skal jeg henta han igjen. Det er da «bare» Pia og Ebbie igjen sammen med Arne og meg, og akkurat nå er det helt greit. Jentene er slitne og trøtte etter ei lang og fin uke, og det soves som bare det 😉

RIKTIG GOD HELG 🙂

Tirsdag, onsdag, torsdag.

Tirsdag hadde jeg endel å ordne på begge hyttene og da måtte hundene være «ventehunder» i bilen. De er stille og rolige alle sammen, så det er ikke noe problem.

Da vi kom til Solbu, fikk de komme ut alle sammen for å lufte seg. Jeg hadde tatt med meg ei pølse til dem, som jeg delte opp, og så fikk de søke etter bitene. 

Vel hjemme igjen, fikk hundene være ute i hagen en stund. Jeg satte meg ut med dem, for ellers gidder de ikke å være så lenge ute. VI gikk ned til bjørkene nederst i hagen og de fikk leke litt der og søke etter enda flere godbiter.

Fant og Pia står og lurer på om det muligens kommer enda flere godbiter opp av lomma til mamsen.

De var trøtte på kvelden og det var deilig. Andreas (Mias`s «pappa»), jobber fra tidlig til seint denne uka, derfor er jeg på Nes og hjelper til. Jeg skal også ha to privattimer i slutten av uka, og da er jeg jo på Nes. 

Onsdag snødde det, så nå er vinteren skikkelig på gang igjen. Mars mnd. er fortsatt en vintermåned. selv om mange begynner å prise våren. Det er skikkelig irriterende, synes jeg. Vi reiste til Solbu, hvor jeg hang opp en klesvask og satte på en ny en. Jeg reiste og handla på Tunhovd, før vi reiste til Pålbsudammen for å gå tur.

Jeg greier ikke å gå tur med fire samtidig. Til det er Fant og Mia altfor «virrete» og båndene bare tvinner seg i hverandre. Jeg delte dem derfor i to grupper, hvor de»gamle», Fant og Ebbie, gikk en tur først.

Da Fant og Ebbie var ferdige med turen sin, var det Mia og Pia sin tur. Det ble snusing og litt lek med pinner/stokker. Mia er en racer på det.

Det er noen fine fjelltopper rundt Pålsbudammen. 

Torsdag fortsatte det å snø på Låplassen. Jeg holdt en atferdskonsultasjon på Gulsvik og ellers gjorde jeg litt husarbeid, jeg lekte og trente litt med hundene og la noen planer for privattimen som jeg skal holde fredag. Så fort noen dager går.

Ebbie koser seg ute i snøværet.

Fant var trøtt da kvelden kom og la seg til å sove på krakken sin.

«Den som sover, synder ikke».

Siste uka

..har Fant vært sammen med oss. Martine har vært alene med lillegutten sin på 2 – 3 uker på dagtid, når David har vært på jobb. Det har vært fint å ikke ha Fant å ta hensyn til da. Han maser endel, slik som han alltid har gjort. Da piper han, skal ut og inn og må fortelle hele Skøyen at han er på plass i hagen sin. Det kan jo bli litt slitsomt for ei nybakt mamma.

En liten, sliten gammel mann trenger mye søvn og hvile 🙂

Det går heldigvis fint med han nå. Han tar hjertemedisin morgen og kveld, han er ferdig med den slimløsende medisinen sin og siste antibiotika-tablett ble tatt i går kveld. Jeg håper at han får mange gode dager sammen med oss ❤ Han lever jo på lånt tid nå, og vi må nyte hver eneste dag som vi har med han.

Det er ikke alltid like morsomt og enkelt å gå tur med de tre hundene samtidig. Noen ganger går jeg derfor først med Pia og Fant, deretter Pia og Ebbie. Pia går altså sammen med en og en av de to «gamle», og får derfor litt lengre tur. Det trenger hun. Andre ganger går jeg med alle tre samtidig. Da går jeg gjerne på plasser hvor jeg vet at jeg kan få litt plass mellom oss og en eventuelt hund som vi møter på tur. De er stort sett veldig flinke, og det er sjelden at de bjeffer eller utagerer ved hundemøter. Det viktigste er at jeg får avstand til de vi møter og at jeg holder fokus på egne hunder.

På Låplassen fredag venta Mia på Fant, Pia og Ebbie. De er gode venner, hele firer-banden.

David, Martine og lillegutten kom fredag ettermiddag og det var første turen hit til Nes for babyen. Det blir helt sikkert flere etterhvert.

Nå har de reist, men Fant ble igjen sammen med Pia, Ebbie og meg. Jeg har noen privattimer i Hallingdal denne uka, og et par timer neste uke. Etter det har jeg ikke satt opp flere timer foreløpig. Jeg kommer nok ikke til å ta på meg flere timer for nye kunder etter disse, men bare følge opp de som jeg allerede har hatt timer med. Da nærmer det seg slutten på timene 🙂

Jeg har kun tre kursdager (dagtid onsdager) på Skedsmo igjen også, før jeg er helt ferdig med å holde kurs for Innlandet Hundesenter. Onsdag etter påske er siste dag. Da skal jeg instruere deltagerne i spor, og det blir kjempetrivelig.

Jeg elsker tulipaner 🙂

Ellers er jeg så utrolig glad for at det ikke er så kaldt på dagtid lenger, at sola er «oppe» flere timer hver dag og at det er lysere morgener og kvelder. Det finnes alltid noe å glede seg over 😉

Pia og Mia.

Pia har hatt veldig respekt for Mia. Hun har ikke helt funnet ut av kropps-språket hennes og Pia har nok oppfattet Mia som litt skummel å være sammen med. Det har vært et par «episoder» dem i mellom, men det har bare vært det som jeg vil kalle for søsken-krangel.

Mia er veldig fysisk når hun leker. Hun hopper inn i kroppen på den hun leker med, hopper gjerne opp på ryggen og springer i full fres hit og dit. Nå leker ikke Ebbie så mye lenger, noe som jeg tror Pia savner. Pia er nemlig veldig glad i å leke, og nå har hun funnet ut at det faktisk går an å leke med Mia.

Her er et par dårlige videoer av de to småjentene.

Hundene har det så fint på Låplassen også. De kan gå ut og inn og kose seg i den store hagen. Det er ikke så mye snø her, så nå kan de nesten gå overalt. Ikke er det så kaldt heller, noe som gjør at de er mye mere ute.

Jeg sitter også ute endel, når jeg har mulighet til det. Fredag morgen tok jeg med meg kaffekoppen min ut og satt på verandaen bak huset, mens hundene lufta seg.

Nå har sola endelig kommet så høyt på himmelen at Beia ikke sperrer for sola. Vi har derfor sol fra ca kl. 10.00 – kl. 15.15. Det er utrolig deilig! Selv om det er overskya i dag, og sola derfor ikke er kommet frem enda.

Nå skal jeg ha en privattime på Låplassen. Vi skal snakke om hvordan vi skal legge opp treningen slik at den veldig effektiv, og hvordan vi på best mulig måte kan få fremgang i treningen + sikkerhet i øvelsene. Treningsdagbok, treningslogg, kriterier, timing, belønning (frekvens og type), trene moment og kjeder osv. Det blir morsomt.

Onsdagstur i Maridalen.

Jeg har ikke vinterferie, men jeg er som vanlig ute på tur hver dag. Det er en opptråkka sti i Maridalen, som jeg pleier å gå når jeg er hjemme på Jar. Den er ikke så altfor lang, men jeg må ta hensyn til Ebbie og Fant. De sliter kroppslig på forskjellige måter.

Det er mye å snuse på, både fra hester og andre hunder. Vi møtte et par hester også. Jeg greide å komme meg tre meter fra stien da de gikk forbi. Det gikk kjempegreit, ingen lyd eller noe fra jentene.

Det var sol og deilig temperatur. Det er ikke fjellet, men det er skog og det var deilig å være ute.

Da jeg kom hjem, kikket jeg på kameraet som står på Solbu. Der så det slik ut onsdag. Eia var vi der…….

Det kom snø på kvelden da Karoline m. familie kom opp dit, og det trengtes nå.

Fant er forresten hos Martine, David og lillegutten nå. Han har vært der siden tirsdag. Jeg skal hente han i dag, torsdag, og så skal han være med oss til Låplassen. Vi blir der til mandag morgen. 

Lørdag.

Fant har det mye bedre i dag. Han kom seg veldig fort da han fikk hjertemedisin og nå venter vi på at lungebetennelsen skal slippe taket. Det går nok noen dager til det skjer, men bedringen er absolutt på vei. Han sov veldig mye bedre i natt og han greier å slappe av og å sove uten at han må opp og hoste. Han blir fort sliten, men det er ikke noe rart når lungene hans er redusert. Når han i tillegg er hos David og Martine, er det også lettere for han å få slappet godt av.

Han har vært veldig flink med lillegutten til David og Martine, også. Han bryr seg ikke om han, bare snuser litt og så går han og finner på noe annet.

Her sitter han så fint ved siden av lillebror, som ligger i sofaen og sover.

Lørdag var jeg på Kveldsro for å ordne til Martin m. familie kommer opp i morgen + at jeg var på Solbu og støvsugde og sjekka at alt sto bra til der. Karoline m. familie skal dit opp onsdag – søndag og da er det greit at det ser fint ut når de kommer.

De tre jentene satt i bilen mens jeg «jobbet» og de hadde derfor litt energi da vi kom til Låplassen igjen. Vi har nemlig ikke gått tur i dag, heller.

De fikk et godbitsøk, mens jeg satt ute på verandaen og så på sport på tv. Tenk at det går an å ta med seg «tv´n» ut 🙂

Etter godbitsøket, ble det litt trening på alle tre. Vi trente vanlige øvelser som «sitt» og «dekk», vi trente rygge og snurr + å stå stille, mens jeg tok bilder 😉

Pia ville veldig gjerne trene enda mere hun …….

… mens Mia fant seg en pinne å leke med.

Ebbie-mor hadde gått inn og lagt seg, for hun var sliten etter litt søk og trening. Hun har ikke det samme overskuddet og iveren som hun hadde før, men det kan jeg ikke forvente heller. Hun elsker å leke og å trene fortsatt, men ikke så mye som før.

Miamor var trøtt da hun kom inn 😉

Såååå trøtt liten Miamor ❤

Resten av dagen har gått med til soving, kveldsmat og kos. Om litt blir det litt lufting på alle tre, før vi tar kvelden 🙂 En dag går innmari fort 😉

Fanten min <3

Fant har «hangla» litt den siste måneden. Det er jo ikke noe rart, i og med at han er blitt 13 år og 3 mnd. gammel. Han har hosta litt og pusta litt fortere enn vanlig. Det er bl.a. en indikasjon på at det kan være problemer med hjertet, men også mange andre ting. I og med at vi har hatt kennelhoste i hus, tenkte vi at det kanskje kunne være det som plaget han.

Fant er helt døv nå, men det takler han fint. Han sover mere også, og det er akkurat slik som det skal være når han er blitt så gammel.
Fant har vært sammen med meg og «jentun» i nesten 14 dager nå, fordi Martine og David fikk en liten gutt inn i familien, mandag den 11. februar. Da er det fint at de har kunnet tenke mest på seg selv, og at Rampen har kunne vært sammen med oss. Han er så snill og god nå, og koser seg skikkelig sammen med Pia og Ebbie. De er et veldig trivelig trekløver 💗

Hosten har holdt seg stabil (et par host om dagen), men onsdag kveld ble det plutselig verre. Han hostet flere ganger etter hverandre på kvelden, han sov veldig urolig (opp og ned, hit og dit), men så virket han pigg igjen, torsdag formiddag. Da lekte han med Pia og Ebbie, han var ute i hagen og bjeffa på naboen og alt virket egentlig helt greit.
Vi reiset til Låplassen, hvor Mia og Andreas var. De fire hundene går fint sammen nå, og de var ute i hagen og lekte og søkte etter goddis utpå kveldinga. Det var etter dette, at formen til Fant plutselig ble dramatisk verre.

Hostinga tiltok, både i frekvens og i styrke. Han veksla mellom å puste veldig tungt og veldig overflatisk. Han prøvde å legge seg og å slappe av, men da måtte han opp igjen og hoste.

Her ligger han og prøver å sove litt torsdag kveld. Det er ingen god søvn, ser jeg. 

Vi gikk og la oss, og det ble en lang natt uten søvn på Fant og meg. Han greide ikke å roe seg, eller å legge seg ned. Han satt med nakken og hodet opp mot taket, sikkert for å få mere luft ned i lungene, han hosta og sleit virkelig med pusten.  Pelsen var stram og kald, og det er den jo aldri ellers.
Jeg holdt rundt han, snakket til han (selv om han ikke kunne høre meg), jeg klappet og strøk den gode pelsen hans, jeg gråt og jeg var utrolig redd for at han kanskje ville forlate oss. Jeg fortsatte å prate med han gjennom natta. Jeg fortalte han hvor glad jeg var i han og pratet om mange av de fine turene som vi hadde hatt opp gjennom disse årene. Alle sporene som vi har gått og at han hadde trukket Martine og meg på ski på Buvatn. Noe måtte jeg jo gjøre, for jeg følte meg så utrolig hjelpesløs.

Da morgenen endelig kom, og Fant hadde greid seg gjennom natta, ringte jeg til veterinærene på Gol. De hadde egentlig ingen ledig time, men vi fikk beskjed om å komme så fort som mulig. Vi fikk komme inn med en gang. Fant ble lyttet på, klemt på og tatt blodprøve av. Hjertet hans gikk som en trommestikke, han rista og skalv, men han var tapperheten selv.

Blodprøva er tatt. Det var ikke så lett å få nok blod, for sirkulasjonen hans var så utrolig dårlig. Det er ikke noe rart, med tanke på hjertesvikten hans. 

Fant greide å sove litt mellom «slaga».

DIAGNOSE: hjertesvikt, vann i lungene (som følge av hjertesvikten) og kjempehøy CRP. Den kom av at han har lungebetennelse. Dette er en diagnose som veldig mange gamle hunder får.

Fanterampen fikk antibiotika intravenøst, og så reiste vi til apoteket for å hente medisinen hans. Jeg hadde grått så mange tårer gjennom natta, men jeg gråt fortsatt. Mest fordi jeg tenkte på det som veterinæren hadde sagt til meg: » dette er faktisk en god nyhet, for alt dette er noe som vi kan gjøre noe med».

Da vi kom til Låplassen igjen, fikk han hjertemedisinen sin og slimløsende medisin. Jeg merket allerede etter en halvtimes tid, at Fant ble bedre. Nå la han seg ned og sov og sov…… Han pustet litt lettere, kroppen hans slappet av og hosten hans ble mindre intens. Det var så utrolig godt å se. Da måtte jeg gråte litt – igjen.

PappaDavid ville gjerne ha gull-gutten sin hjem igjen. Vi ble enige om å møtes på halvveien, på Rustad Kafe, slik at David skulle slippe å kjøre to timer til Nes og to timer tilbake til Skøyen igjen. Fant sov seg gjennom bilturen, avslappet og lettere i pusten. Han ble gladelig med PappaDavid og så seg ikke tilbake, da de reiste fra meg.

Nå skal Fant gå på hjertemedisin den siste tida som han har igjen. Han skal ta medisin for slim i lungene og antibiotika for lungebetennelsen sin. Nå håper jeg at vi får mange gode dager sammen med beste Fanterampen vår fremover. Vi nyter hver dag som vi har sammen med han 💙