Nytt bilde.

Det er litt vemodig det jeg har gjort i dag. Jeg har nemlig bytta ut bilde av meg, Marko og Fant, med meg, Fant og Ebbie på de forskjellige hjemmesidene mine.  Det blir liksom noe definitivt – Marko er liksom borte for godt. Ja, han har jo vært det i noen uker nå, men han er liksom rundt meg allikevel. Jeg savner han masse hver dag. Jeg gråter en liten skvett, men jeg kan også tenke på gode opplevelser vi hadde sammen. Jeg har mange gode minner av han, bla fra  hytta, turer på Skytterkollen, Maridalen, Frognerparken, sportrening, skiturer, sykkelturer, Pellebu-turer, og den siste tida også som «figuranthund». Jeg ser på bilder av han hver dag og jeg tillater meg å la sorgen få lov til å komme fram. Det er endel av sorgprosessen.
I ettermiddag kom Karoline og tok noen bilder av oss. Jeg tok også bilder av henne, Ebbie og Fant. Her er noen av dem.

dsc_00072

Karoline og Ebbie-mor og et dårlig bilde av Karoline og Fanterampen!!

dsc_0013

dsc_00192

Ebbie. Fant og meg.
Jeg har også hatt en kjempekoselig privattime i kveld. Det er så flott å se at hundeeiere vil det aller beste for hunden sin, og at deres største ønske er å legge til rette for at hunden (og dermed også de) skal få en god start på livet sammen.

Tur, freestyle og miljøtrening.

I dag er det onsdag og mor har hatt fri, deilig. Men klesvask, støvsuging, baking av glutenfritt brød er sysler som allikevel må gjøres. Det er vel egentlig typisk oss damer, jeg hadde nok hatt dårlig samvittighet hvis jeg BARE hadde slappet av og kost meg.
Tur på tre kvarter rundt Øvrevoll og gatene der. Det gikk greit. Hundene er flinke og koser seg sammen på tur. Ebbie fikk belønning for å ta kontakt og å komme frivillig inn ved venstre fot, det gjorde Fant også. På slutten av turen fikk Fant bære hansken min, det liker han å gjøre. Ebbie lærer seg nå at hun ikke får ta den fra han, derfor trente jeg på lineføring med henne. Jeg slutter aldri å bli overrasket over at hun jobber for tørrforet sitt ute. Ryggen min var bedre i dag, derfor ble det litt småjogging innimellom. Det er godt å få litt fart på en gammel kropp.
Vel hjemme måkte jeg litt ute i hagen der «ungene» lufter seg og leker litt, Fant fikk griseøre mens Ebbie fikk tørrfisk. Etter dette slappet vi alle sammen av i tre timer (!) – deilig!! Jeg var innom forskjellige hjemmesider og blogger og fant hjemmesida til Ebbies søster. Det var ganske så morsomt. Hun har mere hvitt i ansiktet og på beina sine, og er litt kraftigere, men jeg fikk inntrykk av at hun også er ei livlig, glad og aktiv frøken.
Vi trente litt inne etter at vi hadde slappet av. Det ble litt freestyle på begge hundene. Rygging mellom stuebordet og sofaen, slalom,  potetarget på musematte, apportering av løsbitt og snutetarget med post-it-lapp. Jeg merker at jeg ikke er flink nok til å sette opp kriteriene bra nok, så her har jeg en jobb å gjøre.
Kveldstur/miljøtrening i Sandvika  med Karoline. Vi reiste og hentet Karoline, og gjett om Ebbie ble glad da hun skjønte at Karoline skulle være med på tur. Hun pep og logret så buret i bilen ristet.
Fant og jeg var et par, og Karoline og Ebbie skulle være sammen på turen. Det er godt for meg å bare ha en hund å passe på og ha i bånd. Det kan noen ganger bli litt surrete og vanskelig med to hunder i bånd alene. Vi parkerte i parkeringshuset til BI, og gikk over Løkke Bro (Monet har malt sitt kjente maleri av denne brua), gjennom gågata, inn til Sandvika Storsenter, langs Sandvikselva og tilbake til parkeringshuset igjen. Vi trente på mennesker vi møtte, hunder som skulle på kurs, vi stoppet utenfor butikker, Karoline gikk inn og ut av en kiosk mens vi ventet ute, vi møtte Martine og ei venninde utenfor en cafe og vi tok noen bilder ved Løkke Bro til slutt. Turen tok vel omtrent en og en  halv time. 
Jeg merker nå at Fant er veldig godt miljøtrent. Og det skulle kanskje bare mangle, så mye som vi har trent på dette. Ebbie er glad og nysgjerrig, og trenger å trene på at ikke alle mennesker og hunder synes det er greit at hun springer dem i møte. Men hva gjør hun ikke for litt mat? Hun er lett å avlede. Det er bare å gi henne en annen oppgave («sitt/kontakt » med Karoline, istedetfor å snuse på mennesker/hunder) så mister hun fort fokus på det hun ikke skal gjøre. Fant ble vill og gal for han luktet duer overalt. Han var kjempevanskelig å få kontakt med, og dro i båndet med en kraft som likner tre fullvoksne schæfere. Jeg tuller ikke. Han ble så sliten etter turen, at øynene hans nesten gikk i kryss. 
Karoline og Ebbie er et fint par. Karoline er veldig interessert i å lære å trene henne og tar imot råd på strak arm. Ebbie er også veldig glad i henne, og de lekte og koste seg sammen i kveld. Jeg er sikker på at de to blir et «radarpar», slik som Karoline og Marko var.
Her er noen bilder fra turen i kveld. Ingenting å si på kontakten her, nei!!

dsc_00071

dsc_0006

dsc_0017

dsc_00182

      

Bare noen bilder….

Bare noen bilder på bloggen i dag. Vi var på hytta denne helga og luta og grønnsåpevasket vegger og tak. Sparkturer og en liten skitur ble «beholdningen» til Fant og Ebbie. Litt kjedelig, kanskje, men noen ganger blir det bare slik. I dag har de vært på tur, lekt ute og inne og nå slapper de av. Ingen trening på hundene i dag, ryggen min har slått seg litt vrang etter helga.
Søndagen på hytta var kjempefin, med sol og god temperatur. Ebbie og Fant måtte stå litt i bånd, fordi det var så mye snø, og porten ikke var på plass. dsc_0004

dsc_0007

dsc_0016

Det er ganske masse snø her på Jar også, da!

dsc_00191

dsc_00211

Buvatn og Låplassen.

Nok en fin dag. Vi gikk en skitur i fomiddag , rundt vannet og litt til, slik at skituren ble på nesten to timer. Fant er verdens beste trekkhund, ikke rart at han sov godt etterpå. Jeg vil nødig slippe han, det er nemlig sååå mange ryper som flakser rundt hytta. Jeg får nesten litt dårlig samvittighet fordi jeg ikke lar han få «jakte» litt, men jeg er redd for at han skal springe på vegen og bli påkjørt (joda, rypene  går faktisk på vegen), eller at han skal bli så sliten i all den dype, tunge snøen og derfor ikke orke å komme hjem til ho mor. Ebbie går «løs» med båndet hengende etter seg, men hun er jo ingen fuglehund. Hun holder seg nærme oss og i dag trente vi endel innkalling på ski-turen, også. Det er stoooor forskjell på fuglehund og gjeterhund!!!
Vi slappet av etter turen, hundene sov, jeg leste litt og var oppe og snakket med snekker Kai et par ganger. I dag har han foret ut noen av vinduene, så nå begynner det å «ligne noe». Det er morsomt å se hvordan restaureringen går framover. Og ja, jeg gleder meg til å kunne dusje, gå på innedo og å vaske opp uten å ha hentet vann i Buvatn og ha varmet det opp på vedkomfyren først.
Låplassen i kveld. Vi var 7 eiere og hunder som møtte opp. Vi kom fra Bergheim, Nes, Jar, Geilo og Hol. Det var koselig å se alle igjen. Jeg tok ut Ebbie først. Hun er lett å få kontakt med, men hun går fort opp i stress hvis andre hunder gir lyd ifra seg. Hun avreagerer bare hun har en tørrforkule i nærheten. Hun kunne utgangsstilling, sitt og bli, utgangsstilling med forflytning et skritt fram og hun hilste på mennesker uten å vise noen tegn til usikkerhet eller redsel. Det er noe av det beste, synes jeg. Jeg jobbet masse med den biten med Marko, og han ble veldig flink. Fant blir bedre og bedre han også.
I dag måtte han vente i bilen mens vi andre begynte å trene og han kom ut med høy haleføring og bust på ryggen. Det var nok ikke så lurt å la han sitte i bilen så lenge, derfor skal jeg ta han ut som min første hund etter dette. Men det kunne jeg jo ikke vite før jeg hadde erfart det. «Øvelse gjør mester»!!
Ebbie trente også «kontakt under baklengs marsj», og det greide hun bra. Target på hånd (1.del av innkallingen som vi trener på), det gikk også greit, og «sitt/bli» sammen med de andre hundene. Hun er morsom å jobbe med, og oppfatter øvelsene fort. DA er det jo ingen sak å trene hund. Hun gjør jo nesten alt for en matbit. HHHÆÆÆÆ, sier Fant. Jeg vil bare springe og fange fugler, jeg! 
Fant trente litt på «kontakt» han også, men det var vanskelig fordi det var så mange hundelukter der. Det ble en luftetur på han etter at treffet var ferdig, og da var snuta i bakken hele tida. Men da var han fornøgd og glad, og det er jo det viktigste.
Jeg tok noen «pausebilder» av oss to-beint. Ingen bilder ble tatt da vi trente, så slik er det med den saken. Bedre lykke neste gang!!
Det tar litt lang tid å legge inn bilder med det mobile bredbåndet, og nå er jeg trøtt. Jeg har allerede lagt inn noen bilder på bloggen til Nesbyen Hundeskole, slik at du kan kikke der, hvis du ønsker det.
Her er ihvertfall et bilde av Ebbie etter kveldens trening. Det er deilig å slappe av i sofaen litt!

dsc_0003

Såååå trøtt, altså!!

Solbu by night.

Jeg, Fant og Ebbie kom til Solbu på ettermiddagen i dag. Vi skal møte andre ivrige hunder og eiere på Låplassen i morgen kveld, for litt trening og kos. Her har Kai «snekker» kledt veggene på badet, så nå går det framover. Jeg kan bare være i kjellerstua og på et soverom, men lider egentlig ingen nød. Her er det varme i gulvet, vannkoker, tv og peis. Arne kommer fredag kveld. Vi skal nemlig lute og grønnsåpevaske tak og vegger i helga, slik at det er klart til kjøkkenet som kommer til uka.
Vi gikk en liten skitur nå i kveld. Jeg trodde kanskje at det skulle være måneskinn, men dengang ei. Fant drar mor, han er råsterk, mens Ebbie springer løs, og holder seg i nærheten av oss. Det er deilig, jeg er liksom ikke vandt til det.
Jeg tok noen bilder av gullungene og hytta. I kveld skal jeg legge meg tidlig. Det må være noe med lufta på hytta som gjør at jeg blir så trøtt.

dsc_0034

dsc_00361

dsc_0044

dsc_0046

dsc_0042

dsc_0039

Manda mårra blues!!!

I dag tok jeg meg fri fra jobb, etter streng beskjed fra Karoline om at kjøring til arbeid i dag, det fikk ikke mor lov til. Det er jo alltid kaotiske tilstander hos oss når det snør, merkelige greier det der.
Men altså, enten tror ikke Karoline at jeg kan kjøre bil eller så er hun redd for at det skal skje meg noe. Jeg vet jo hvorfor du sier det Karoline. 🙂 Jeg elsker jo bilen min over alt i verden! Nesten…
Vi trente litt inne i dag, tur gikk vi ikke før i kveld. Jeg trente både triks og litt lydighet med Fant, og det synes han er kjempemorsomt. Slalom, å sette potene på mine føtter, bamse, stå fra frivillig dekk, kontakt under baklengs marsj, pluss apportering og innkalling fra sitt ute i hagen.
EBBIE:
  • Utgangsstilling. Der begynner hun å bli flink. Trener det både inne og ute i hagen. Hun kommer inn både fra sitt foran meg, og hun kommer inn når hun er bak meg.
  • Innkalling fra sitt. Jeg går ikke så langt ifra, jeg roper «bra» når farten er på topp, og kaster en leke bak meg. Hun har god fart, og springer som en «gaselle».
  • Apportering. Jeg brukte et løsbitt. Starter med at hun satt i utgangsstilling, deretter tok jeg henne løst i halsbåndet og gikk noen skritt framover. Jeg kastet løsbittet et par meter bak meg og gikk noen skritt framover med Ebbie. Jeg sa «værsågod», slapp henne og deretter gikk jeg framover. Hun sprang bak og tok opp løsbittet, jeg fortsatte å gå, hun tok meg igjen, jeg snudde meg rundt og sa «takk» før hun kom på at hun skulle slippe bittet. Morsomt. Hun oppfatter fort.
  • Fokus under baklengs marsj. Inne i huset. Det går kjempefint. Stor framgang. Snuta er ved mitt venstre lår og belønningen kommer der også.
Det var så glatt ute i kveld, derfor gikk jeg tur med en og en hund. Fant fikk en tur rundt i gatene her mot Stabekk, mens jeg med Ebbie gikk opp mot Øvrevoll. Turene tok ca en og en halv time, så jeg fikk ihvertfall gått nok. Begge hundene har god «framdrift», så det gjelder bare å henge seg på, så godt det lar seg gjøre. Med Marko var det anderledes den siste tida. Det gikk sakte og rolig framover, og jeg ble ikke varm engang. Det ble jeg ihvertfall i kveld.
Birgitta hadde gått tur med Tutta og Tia og kom i veien vår akkurat da jeg skulle gå inn med Ebbie. Det var en liten terrier i veien, også (Fant, het han…. hmm), slik at det ble noen hunder som møttes. Det kom også et par biler kjørende og litt kaotisk ble det. Ebbie gikk litt opp i stress, men er lett å avlede. Jeg kastet bare noen tørrforkuler på bakken og dermed var hun opptatt en stund. Tenk, hun kan jobbe for foret sitt. Det gjør ihvertfall ikke Fanterampen. Hadde jeg hatt ei flaksende, pipende rype, ja DA hadde jeg nok fått fokus fra den gutten også.