Påàn igjen og ufattelig morsomt!

Påàn igjen – ja. Jeg har nemlig funnet ut at vesle frøkna skal lære seg å sykle med meg. Hun trenger å bygge litt muskler, og da jeg ikke er i stand til å jogge, er sykkelen et fint alternativ. Men uffameg, det var skumle saker, gitt.

Det begynte med at hun ikke ville gå på høgre side av sykkelen. Det er egentlig greit, vi trener jo lineføring og da er det kun venstre side som gjelder. Derfor fikk hun gå på venstre side av meg, uten å være bundet i springeren. Det gikk greit så lenge jeg gikk,  men lurte jeg meg opp på sykkelsetet, stoppet hun og rørte ikke en muskel. Slik drev vi på i tre kvarter. Jeg lokket henne, var blid og lot henne få bruke tid på dette. Men til slutt sa jeg i en litt oppgitt tone: «neimen Ebbie da, nå MÅ du komme». Jeg skulle jo på arbeid og hadde liksom ikke allverdens tid. Da la hun seg bare rett ned, og der lå hun. Stakkars lille mor. Slik gjorde hun i vinter også med sparken. Jeg satte meg ved siden av henne og der satt vi en stund og pratet sammen, mens jeg klappet henne litt. For å få henne med meg, sa jeg «ha-det» og da spratt hun opp, og deretter gikk det greit helt til vi kom hjem.

Vi skal jobbe med dette, på samme måte som jeg jobbet med Fant. Han oppførte seg jo likedan, etter at jeg hadde kjørt over foten hans med hjulet (!) Nå går det så greit med han, så.

Fant fikk en sykkeltur med meg først og det gikk så det ulte.  Vi koser oss, og nyter å kikke rundt i gatene her på Jar.

I kveld tok Martine med seg Fanterampen sin på en joggetur. Nesten en time, og gjett om de koste seg. Fant fikk med seg yndlingsballen sin, og den fikk han bære nesten hele turen. Da springer han rundt, hopper og snuser og smiler og ler til Martine. De er et supert team, de to!

Ufattelig morsomt ja, det er å trene med Ebbie, det. Vi tok en kveldstur til Eiksmarka da Martine og Fant var ute på tur. Vi trente litt miljøtrening og lydighet. Det er flere store gress-sletter der det ble spilt fotballkamper, det ble heiet og klappet og Ebbie tok det hele med stoisk ro. Hun logret da hun så ungene som spilte fotball, hun rygget like ved en fotballkamp, hun satt i ro og trente på dekk/bli like ved noen unger som husket, og hun er en drøm å ha med seg. Ihvertfall for meg, som har jobbet så masse med Fant. Men nå er han også blitt veldig flink, da.

Ellers trente vi lydighet på en parkeringsplass, der det var både mennesker og biler som forstyrret oss. Vi trente musematte, og den tar hun fint. Springer ut på mitt «værsågod» og står der til jeg belønner henne. Håndtarget og target-stick går supert. Lineføringen var ikke fullt så bra, så der må jeg bare gå et par skritt etter utgangsstilling og belønne fokus. Vi trente også litt stå-trening, her må det jobbes litt mere. Dekk fra holdt, jeg gikk ifra, rundt henne og inn i utgangsstilling. Jeg belønnet henne noen ganger mens hun lå i dekk, det hender nemlig at hun reiser seg opp, deretter satt hun seg opp på min kommando. Litt hjelp med hånda her, den må jobbes bort etter hvert.

Jeg hadde også med meg en ball som jeg trente søk med. Dette gjorde vi mens folk gikk forbi på litt lang avstand. Hun satt i utgangsstilling, jeg gikk ifra og la ballen bak et tre, gikk tilbake og løste henne ut. Hun leita fint, fant ballen og kom glad og fornøyd inn til meg. Vi fokuserer nå på at hun skal holde helt til jeg sier «takk» og ikke at hun skal sette seg i utgangsstilling. En ting av gangen. Jeg hadde godbiter i hånda og beveget den foran/under snuta hennes. Slapp hun ballen da, tok jeg goddisen bak ryggen, hun måtte ta opp igjen ballen og fikk ett nytt forsøk. Da satt det! Jeg gjemte ballen på tre-fire plasser, hun fant den hver gang, og så ga vi oss før hun ble altfor sliten..

Det er så fantastisk å se at treningen går framover og at hun responderer så bra når vi trener.  At hun tar kontakt med meg også, selv om det foregår ting rundt henne, er bare så morsomt!

Nå sover begge gullungene mine, og det skal jeg også snart gjøre.

UTEN TRENING, INGEN FREMGANG!!