Et lite høstvers.

DSC_0010

Høsten er kommet, og den elsker jeg.

 Mørkere kvelder og løv på min vei.

Kaldt i lufta, kinn som fryser.

Vondt i halsen og nese som nyser.

 

Sola står lavere, litt vind hører med,

jeg tar med meg «ungene» og traver avsted.

Med «lykken» Ebbie og «hjertebarnet» Fant,

leker og koser vi oss, ja det er sant.

DSC_0005 

Båten ligger på land, benken står tom.

Vinddraget i lufta varsler oss om, 

at snart ligger snøen, der gresset er grønt.

Høsten er i anmarsj, jeg synes det er skjønt.

 

Telys og pledd, bøker og vin

Da er høsten kjempefin.


 

 

 

Kurs for Nes Jakt og fiskeforening.

To torsdagskvelder nå har jeg hatt kurs for en gjeng på 10 hunder. En herlig gjeng, unghunder og noen rundt 3-4 år gamle. Alle var på forskjellige plan når det gjaldt hvor langt de var kommet. Min jobb var å finne utfordringer til alle slik at alle skulle ha utbytte av kurset.

DSC_0003

Vi hadde litt teori, både i pauser og under den praktiske treningen. Forrige torsdag regnet det hele kvelden, mens det var lettere i går. Det kom litt regn siste halvtimen, men det gjorde egentlig ikke så mye.

DSC_0002

Kursdeltagerne hadde selv bestemt hva vi skulle trene på, og det var «innkalling», «sitt/bli», «gå fint i bånd» og apportering. I tilegg la jeg inn «kontakt-trening» som er kjempeviktig å trene på, og det grunnleggende i all hundetrening.

Jeg håper jeg ser noen av dere igjen ved en senere anledning.

Jeg ble litt sentimental i kveld!

Jeg gikk nemlig inn på den gamle bloggen min, og tankene mine vandret litt tilbake i tid. Jeg klikket også på «eldre innlegg» og da tenkte jeg enda mere på «Gamle Ørn».

Vi hadde mange fine turer, opplevelser og god stunder sammen. De er gode å ha nå. Nå er det ikke like vondt å tenke på han, og jeg kan tenke mere på han, uten at jeg blir lei meg hele tida. Tiden leger alle sår, sies det, og det er nok heldigvis riktig. Marko vil alltid være med meg, og det er en god tanke å ha.

Det er bra at jeg har andre gullunger som fyller dagene mine. Fant og Ebbie er «gledene mine» hver dag, og vi har det veldig bra sammen. Mye latter og glede. Hva skulle jeg gjort uten dem?

DSC_0376

Livet går videre. I morgen er atter en dag!!

Spor og tur ved Tunhovdfjorden.

LJØTELENDE.

DSC_0015

 

Jeg la et spor til hver, og økte kriteriene med å legge på en vinkel ekstra til både Fant og Ebbie.

Stakkars Ebbie. Hun fikk både en vinkel til, pluss at sporet krysset en vei både fram og tilbake (hmm.. skjønte du den?), og vinkelen ble også lagt der hvor underlaget skiftet fra vei til blåbærlyng! Det er jo ikke enkelt! Jeg tenkte fort i mitt lille hode, og fant ut at jeg skulle legge påvirkning både over veien og i vinkelen. Det ville gjøre det lettere for henne.

Jeg dro derfor kongen hennes (belønningen) i vinklene og over veien. Dette hjalp henne veldig, for hun klarte sporet veldig bra og vinklene klarte hun bedre enn noen gang før. Nå går hun med logrende hale og hun blir kjempeglad når hun kommer til sporslutt og finner kongen som vi leker masse med etterpå.

Fant fikk litt lengre spor og en vinkel ekstra. Det gikk kjempefint med han, også. Han tok vinklene bra, et par av dem var helt uten nøling og leting etter hvor sporet gikk, og han spiste karbonaden som lå i slutten med stoor glede og entusiasme. Hmm… jeg trodde jo at en ball i slutten var den beste belønningen, men den gang ei. Han vil helst ikke slutte å gå spor etter sporslutt og jeg lot han få fortsette helt til vi kom til bilen. Han har et aldeles supert «driv» når han går, og jeg må virkelig jobbe for å holde tempoet nede og bare la han gå fremover når nesa er nede i  bakken (sporet).

DSC_0022

Jeg synes det er helt fantastisk at han har interesse av å gå spor, med tanke på hvor vanskelig han er å få kontakt med ute, og hvor stort jaktinstinkt han har. Han elsker å gå spor, så det må vi bare gjøre så ofte som mulig.

DSC_0042

Vi gikk en tur langs Tunhovdfjorden etter sporene og Fant og Ebbe-lure koste seg veldig. Fant hadde langline på seg. Det er noen sauer rundt omkring og innkallingen hans er ikke den aller beste. Vi trente litt på nettopp innkalling, og jammen kom han inn til meg når jeg ropte på ham. Ebbie gikk uten bånd, hun er flink til å komme på innkalling, og gjør alt for en liten pølse eller karbonadebit.

DSC_0044

Jeg hadde tenkt å ta meg en tur på trening på Gol i kveld. Hallingdal hundeklubb trener hver tirsdag kveld, nemlig. Det ble bare litt seint å reise dit ned etter privattimen jeg hadde på Gol, derfor får jeg ha det til gode neste gang jeg er i dalen på en tirsdag.

 

Ei super helg!

Jeg har hatt ei flott helg, kan dere tro.

Lørdag møttes Inger-Synøve og Nalle-mann, Camilla og Dimma og Gry og Milli, opp på Låplassen. Vi skulle trene rundering. En kjempefin aktivisering for hund og eier. Mye latter og morsomme kommentarer, hørte også med!

DSC_5803

«Gjengen» samlet. Inger-Synøve og Nalle, Camilla og Dimma og Gry og Milli.

Vi trente på tilgjengelighet, figurantinteresse, apportering av løsbitt og vi fikk også øvd oss på systemet i runderingen.

DSC_5647

Milli jobber med løsbittet. Hun var kjempeflink!

Jeg tegnet og forklarte, viste med Ebbie, og alle damene (og ikke minst hundene) gjorde det de fikk beskjed om.

DSC_0012

Her er vi i gang. Nå er det Nalle-mann som skal i ilden.

Jeg blir alltid så imponert over hvor flinke hundene er og hvor fort de oppfatter hva vi vil at de skal gjøre. En kjempefin dag.

Søndag våknet jeg opp til et strålende vær. Vannet lå og skinte så flott, omtrent helt stille og det luktet nesten litt høst.

DSC_0003

Her er det godt å være! Ro og fred!

Vi møttes i Tunhovdkrysset og sammen kjørte vi til «plassen» vår. Like blide og glade Inger- Synøve, Gry og Camilla, bedre kunne jeg vel ikke få det. Vi trente mere på selve apporteringen. Den er ikke like enkel, men de jobbet bra på. Lekse til neste samling om 5 uker, er å trene mere på dette.

Ebbie viste gangen i apporteringstreningen/løsbitt-treningen (springe fra meg til figurant – hente løsbittet ute hos figuranten- inn til meg for avlevering  – deretter ut til figuranten for å få belønningen sin), hun var veldig flink, synes jeg. Vi trente såvidt litt på det i april, men jammen satt det! Morsomt! Alle hundene var kjempeflinke – i dag også!! De jobbet bra, hadde bra driv og var veldig fokusert på jobben.

DSC_0012

Litt organisering må til!!

Alle «damene» var kjempeflinke figuranter, og gav av både seg selv og goddis i store mengder. Vi skravla, drakk kaffe og spiste sjokolade innimellom øktene.

Ebbie fikk to økter etter at de andre hundene var ferdige. Hun var litt «rusten» før hun kom i gang, men så husket hun hva dette med  rundering egentlig gikk ut på, og sprang glad og fornøyd mellom Inger-Synøve og Gry. Jeg så hva som må jobbes mere med, så nå må jeg komme meg ut med en gjeng og trene mere.

Vi sees om noen uker. Takk til alle for en kjempefin helg!!

Gry har skrevet et referat fra helga, det kan du lese her.

-og det har jammen meg Inger-Synøve også gjort. Trykk her.

Blæææ tre-apporten..

er jammen noe dritt, synes Ebbie! Den ville hun hverken lukte på og ihvertfall ikke åpne munnen over!!! Det overrasket meg litt, for hun bærer så mange andre ting. Her må jeg begynne på skrætsj, har jeg funnet ut. Jeg vil bruke klikkeren, slik at jeg kan få belønnet de ørsmå tilnærmingene til å holde apportbukken i munnen.

DSC_0007

Fant overrasket meg også, men veldig positivt. I løpet av ei lita treningsøkt, tok han apportbukken opp og holdt i 3-4 sekunder. Det var lenge nok til at jeg kunne holde hånda under apportbukken, klikke mens han holdt og si «takk» også mens han holdt. Det var morsomt, synes jeg.

Ebbie og jeg tok en treningsøkt ute i hagen i kveld. Lineføringen/fri ved fot kommer seg. Hun kan gå lengre strekker, skifte av tempo går også bra og vi har også begynt på venstre/høyre om og helomvending. Det kommer seg – morsomt!

Utgangsstillingen er også ganske så bra, jeg må bare passe på å ikke belønne de som ikke er bra nok. Vi trente også på «stå».  Det begynner å bli bedre, og vi trener litt på «stå under marsj». Ikke hele øvelsen, men litt av den. Det går framover her også. Det hun trenger nå, er å trene med forstyrrelser, så der må vi legge inn støtet. Jeg har ikke så god tid til å møte andre på kveldene akkurat nå, men det blir bedre i oktober mnd.

Fant trente på «innkalling fra sitt». Ikke hele øvelsen, for han slipper å komme inn utgangsstilling , som er slutten på øvelsen. Når farten hans er så høy som jeg ønsker, får han «bra» og så kaster jeg ballen bak meg. Det ble også «dekk og sitt under innkalling», og han var riktig så flink.

Fant og jeg trente også inne på å rygge i vinkel. Han er sååå flink, jobber på og gjør det han skal. Nå er goddis god belønning, han koser seg med pølse og frolic! Ellers trente vi på at han skal bukke når han går fot og jeg stopper opp, danse (stå på to og gå rundt) og at han skal jobbe lengre for hver belønning. Det gjør jeg med Ebbie også nå, når jeg vet at hun begynner å kunne øvelsene, og det fungere kjempefint.

Ebbie har forresten funnet riktig match-vekt nå. Hun virker lett i kroppen og begynner å få muskler. Hun er riktig så flott om dagen, om jeg skal si det selv!

I morgen reiser jeg, Fant og Ebbie til Nes og hytta igjen. Jeg skal holde kurs torsdag for en gjeng fra Nes Jeger og Fiskeforening og så skal jeg holde nybegynnerkurs i rundering lørdag/søndag. 

Morsomt!!

DSC_0013

Børsting, tur og dør-trening.

Dagen startet seint i dag. Jeg har snille hunder som ikke gjør mine til å stå opp, før jeg gjør det. Hver morgen må Fant og Ebbie ha en lekestund, før de blir med meg inn på badet. Der sovner de igjen, til jeg er ferdig.

Etter ønske fra Martine, har vi nå funnet ut at Fant skal la pelsen sin gro, slik at neste gang han skal klippe seg, blir det ordentlig cocker-klipp på han. Da har Martine fått beskjed om at hun må ta del i børstingen hans, ellers blir det bare tugger over hele den vesle kroppen hans.

DSC_0003

Martine og jeg  tok med oss F og E en tur til Skytterkollen på miljøtreningstur. Det er bare helt utrolig hvordan folk går tur her i helgene. Jeg pleier aldri å gå i skogen da, for makan til køgåing skal man lete lenge etter. Mange er veldig blide og hilser (vanlig høflighet på tur, spør du meg), mens noen er mindre blide og ser nesten ut som om de skal sparke til hundene. Jeg og Martine passet på at Fant og Ebbie  gikk fint når vi møtte store og små, men Fant bjeffet en gang på ei dame med en unge. Hun var så redd når hun møtte oss, at hun viftet med armene og ropte ut. Ikke rart at Fant bjefet da, men Ebbie satt fint inntil meg. Ikke greit å være redd, heller! Det er fortsatt båndtvang, men noen slapp hundene sine allikevel.

DSC_0022

Ebbie fikk springe litt der vi hadde god sikt og hvor vi så at det ikke kom noen, og det elsket hun. Hun sprang som en liten gaselle, fram og tilbake, apporterte  baller og kastet seg inn i utgangsstilling.

Vi trente også på å sitte i ro. Ebbie klarte det bra, hun satt og lå omhverandre. Fant satt seg fint han også, men det er vanskeligere for han å holde roen lenge. Fugler kvitret og fløy rundt han, men han klarte å spise både frolic og noen pølsebiter. Vi tok en liten ro-trening til, og slappet litt av med medbrakt saft.

DSC_0007

Vel hjemme fikk de et griseøre hver, før de la seg fint ned og sov en god stund.

 Jeg har latt det gli ut litt når det ringer på døra her hjemme. Det er mange som går rundt og ringer på døra hos oss, og det er ikke like morsomt med to hunder som hopper og spretter og som må holdes når jeg står og snakker med dem som står på trappa. Marko var veldig flink til å sitte stille og bare snike seg litt fram og stå bak meg, Fant gjorde vel egentlig også det.

I det siste har det liksom sklidd ut litt. Ebbie hopper og spretter og da gjør Fant det samme. Fant er litt redd og kan begynne å bjeffe, mens Ebbie aller helst vil helt ut av døra for å hilse på. Merkelig nok er det alltid jeg som må gå å åpne opp når det er noen som ringer på, og det å trene samtidig har ikke vært like enkelt.

2 tiltak blir nå satt ut i livet.

  1. Ringer det på, skal noen av de andre som er hjemme lukke opp og ta imot de som kommer på besøk. Imens skal  jeg trene » sitt/bli»  med Fant og Ebbie. De skal sitte på teppet i gangen, mens folk kommer inn, eller bare står ute på trappa og prater. Selgere, feks.
  2. Jeg legger inn noen treningsøkter mens en av de andre som er hjemme ringer på.

I kveld gjennomførte jeg tiltak nr. 2. Martine ringte på døra, hundene sprang ivrige ut i gangen og sprang bort til døra. Jeg gikk bak dem, fikk dem på teppet, kommanderte «sitt/bli» og gikk for å åpne døra. Fant kom snikende etter meg. Tilbake igjen med han og ned i en «sitt». Ebbie hadde reist seg opp, også hun måtte sette seg igjen. Jeg gikk tilbake for å åpne, pratet litt med den usynlige gjesten, hundene satt fint, jeg gikk tilbake og belønnet.

DSC_0002

Vi gikk inn i stua igjen og jeg satte meg med avisa i sofaen. Etter 30 sekunder ringte Martine på en gang til. Vi gjentok denne prosedyra 5 ganger. Siste gangen sprang de ikke helt til døra, men stoppet på teppe og satte seg raskt. Fant uten kommando mens Ebbie måtte kommanderes. Nå satt de lenge mens jeg sto i døra. Jeg lukket døra, tok den opp igjen og ba Martine komme inn. Det vanskelige nå var at de måtte sitte til jeg ga dem frisignalet, særlig fordi det var Martine som kom inn. Belønningen for å sitte og vente på «fri», var å få hilse på Martine. Det er viktig å gi dem frisignal, slik at de vet at de skal sitte helt til de får annen beskjed. Jeg vil ikke ha hunder som hele tiden prøver å gå ut av posisjon selv. Det er jeg som bestemmer når de har lov til å hilse på gjestene, eller gjøre noe annet som jeg gir dem beskjed om.

Dette skal vi gjenta flere ganger, slik at det blir skikkelig innarbeidet.

Det er tre positive effekter av denne treningen.

  • Godt for Fant som er litt engstelig for fremmede. Nå vet han hva han skal gjøre, og det roer han ned.
  • Fint for Ebbie å lære at ikke alle mennesker skal hilses på
  • og veldig behagelig for meg som kan prate uten å ha to hunder som må holdes.

UTEN TRENING, INGEN FREMGANG!!