Gått oss vill, og litt til!!

 

DSC00064

I dag skulle vi gå tur i Maridalen, og jeg hadde planen klar for hvor jeg skulle gå. I dag var det flere enn vanlig som var på tur, sikkert pga . høstferien og plassen hvor jeg skulle parkere var full. Da måtte jeg finne en annen vei å gå, men jeg er så kjent etter mange års turer i området, derfor tenkte jeg ikke på at det skulle by på noen problemer. For første gang på mange år, tok jeg ikke med meg mat, fordi jeg spiste like før jeg reiste ut. Saft og en liten sjokoladebit, ble lagt i sekken, heldigvis.

Vi gikk et lite stykke på en kjent skogsbilvei, deretter fant vi en sti, og klatret opp en lang og bratt skråning. Jeg så en annen sti like foran meg, men jeg tenkte at jeg ikke ville gå der. Fant kan jo finne på å bjeffe og springe mot mennesker vi møter på tur, og det ville jeg unngå. Ebbie kommer når jeg roper, så henne bekymret jeg meg ikke over.

Vi gikk altså der da, i bratt skrånende terreng,  oppover og oppover. Fant og Ebbie sprang «jaktleken» sin og jeg hadde god utsikt over gårdene i Maridalen og over Maridalsvannet.

DSC00063

Vi ble ganske så slitne, vi tok ei lita drikkepause og slappet litt av. Etter dette gikk vi litt til, og da var meningen at jeg skulle komme til en plass jeg kjente godt.  Men det gjorde jeg ikke, gitt.  Jeg visste overhodet ikke hvor jeg var og vi var langt nede i skogen. Litt panikk kjente jeg at jeg fikk, men jeg fant fort ut at jeg måtte opp igjen hvor jeg hadde utsikt og kunne orientere meg litt.  Da ble jeg enda mere redd, for jeg så nå at jeg hadde gått omtrent i motsatt  retning og bort fra vegen jeg skulle gå til.

Aj aj….  Ny liten pause og litt tankevirksomhet fra min side.

DSC00066

Jeg fant ut at jeg måtte finne den stien som jeg hadde unngått på hele turen, for den måtte jo lede til et eller annet sted. Men hvor kunne den være? Joda, jeg virret litt rundt, og så fant jeg den heldigvis. DA ble jeg glad, da!

Vi fulgte den et stykke, Fant og Ebbie sprang glade og fornøyde foran meg på stien. Plutselig hørte jeg barnestemmer og en voksenstemme like foran meg. Å nei, jeg ble så redd for at Fant skulle dure avgårde, bjeffe på disse menneskene og at Ebbie skulle bli med i koret. Jeg plystret på hundene, Ebbie bråsnudde og kom (det visste jeg jo) men Fant kom ikke. Jeg ropte en gang til, og gjett hvem som kom mot meg, glad og fornøyd. Vesle Fanterampen min!  Han fikk spise masse goddis av godbitpungen min, og så ble han tatt i bånd. Kjedelig at båndet måtte på når han kom, men slik ble det da. Vi gikk forbi en pappa med tre små barn, jeg pratet litt med dem (benyttet anledningen til å trene litt) før vi gikk videre. Da fant jeg ut at vi nok ikke var så langt fra veien. Han kunne jo ikke gå så langt med tre små barn, og jeg ble kjempeletta. Etter ei lita stund kom vi til veien, jeg fant den vesle stien vi hadde tatt og så kom vi på kjente områder.

Nå sitter jeg i sofaen og slapper av. Fant og Ebbie er trøtte og det er jeg også. Det ble en fin tur, tross alt. Jeg skal jobbe noen timer lørdag og søndag, så det var godt at «de små» fikk en god og lang tur i dag.

 

3 kommentarer til «Gått oss vill, og litt til!!»

  1. Oi oi Hilde.. Ikke lett å tenke klart, når de to der setter seg ned foran deg og venter på action heller, da!
    Kom på at jeg leste for ei tid siden at Røde kors hadde lete oppdrag ved idrettsplassen i Flå. Ei dame hadde ringt og fortalt ho hadde gått seg bort…Ja, det meste er mulig!

    God helg til deg og dine! Blir det dritvær som de sier, er det vel helt greit å jobbe litt 😉

  2. Det var godt du fant veien til slutt Hilde. Det er slettes ikke no’ gøy ikke å vite hvor man er (jeg er ganske god på den følelsen). Flinke Fant og Ebbie som kom som to små lyn:o)

    Kos deg i kveld og hils til Fant og Ebbie. Milli ber meg sende en ekstra liten hilsen til Fanten din:o) (Jeg har forresten tenkt så mye på det du fortalte meg, om at Milli tok tungen ut og inn av munnen og gjorde øynene små, for å vise Fant hvor snill hun er, jeg blir litt rørt av det jeg, selv nå;o) Det var nyttig å få vite Hilde!

    Ha en flott helg og husk mat i sekken;o)

  3. Så uvant å høre at du går deg bort, det må ha vært en ekkel følelse… Men bra du fant stien igjen da! 😀 Ellers måtte du ringt meg, så hadde jeg kommet å hentet deg! 😉

    Jeg skal prøve å få oppdatert hjemmesiden imorgen, når vi forhåpentligvis har fått revet skapet i gangen. Og Romsais og Apollo skal sikkert være med å hjelpe oss.. 😉 Har noen bilder jeg kan legge ut!

    Klemmer ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: