Kald, men flott vinterdag!

Det ER virkelig flott her på Solbu nå. På dagen i dag var det 20 kuldegrader, knall blå himmel og sola skinte. Den varmer ikke så mye enda, men det er et flott skue å se utover vannet, skogen og fjellene rundt.

Vi gikk i scootersporene som Bent har kjørt opp på Buvatn, langs land. Fant prøvde stadig vekk å springe inn inn blandt vier og trær , men måtte gi opp pga at han nesten ble borte i snøen.

 

Ebbie løftet på potene, en etter en, og da måtte mamsen varme dem litt. Jeg lekte litt med en kong som jeg hadde med meg, og da gikk det bedre. Vi var ute en 40 minutter og det holdt for både dem og meg.

 Nå i kveld er det måneskinn og et fantastisk blått lys ute. Det gir virkelig ro i sjelen. Dette er et dårlig bilde. Men uten blitz ble det lang lukketid og uten et stativ å sette fotoapparatet på, ble det litt urolig. Men….. men…..

LYDIGHETSTRENING INNE I DAG:

Jeg er blitt flinkere  til å planlegge hver enkelt treningsøkt nå. Treningene blir mere effektive, gir bedre uttelling og jeg regner med at jeg kommer fortere fram til den ferdige øvelsen. Jeg deler alltid øvelsene opp i moment, før jeg setter dem sammen til hel øvelse. På denne måten kan jeg også se hva jeg må trene mere på, hvis et eller flere ledd i en øvelse ikke «sitter». Nok om det.

Jeg begynte med «værsågod» treningen som vi trente på i går.

Det gikk veldig fint, det er tydelig at «øvelse gjør mester«. Det er viktig at de kan sitte og vente på tur når jeg trener med den ene, ellers går treningen helt i «ball». Så dette er en grunnleggende øvelse som de må beherske, begge to.

Målsetting: Fant og Ebbie skulle sitte/stå på to-tre meters avstand fra meg, ta løsbittet og sette seg i utgangsstilling med bittet i munnen.

Jeg delte øvelsen i to:

  • Fant og Ebbie satt i utgangsstilling, jeg ga dem bittet og klikket/belønnet etter noen få sekunder. Dette gikk veldig bra med begge to. Fant holder veldig bra, sitter litt skjevt, men det bryr jeg meg ikke noe om. Med Ebbie er det viktig at hun kan sitte helt korrekt, målet med henne er jo at vi skal konkurrere. Da nytter det jo ikke å belønne dårlige u.s. Kriteriene for henne, er derfor litt anderledes enn Fant sine. Kun de beste u. s. til Ebbie, fikk en frolic-belønning, de som ikke var fullt så gode fikk bare et «fint». Neste gang tenker jeg at hvis jeg ser at hun ikke setter seg helt riktig, går jeg fort ut av posisjon slik at hun ikke får fullført utgangsstillingen. Deretter begynner jeg på nytt. Men det blir altså en annen gang.
  • Deretter trente jeg på at de satt/sto på to-tre meters avstand og jeg kommanderte dem inn i u.s. Begge klarte det fint. Ebbie klistret seg inntil beinet mitt og ble belønnet for det. Fant sitter litt på avstand fra meg og litt på skjeive, men  det tror jeg han gjør, for da er det lettere for han å få kontakt med øynene mine.
  • Da disse to momentene gikk bra, satte jeg dem sammen. Fant og Ebbie trente en etter en, den som ikke trente fikk belønning for å sitte i ro. De ble satt på tre meters avstand, mens jeg holdt bittet. Jeg kommanderte «plass» og da de var på vei mot meg, ga jeg dem bittet og de fikk fint inn i u.s. med dette. Yessssss …. morsomt!  🙂   Jeg klikket med en gang de kom inn i u.s. Neste gang skal jeg trene på at de skal holde bittet litt lengre, da drøyer jeg klikket/belønningen noen sekunder for hver gang de klarer å komme riktig inn. Det blir altså et annet kriterie å trene etter.

Det er så morsomt å se iveren til Fant når han trener og at han trener så bra bare med frolic som belønning. Tenk hvis han hadde klart å ha den kontakten med meg ute, da hadde han også kunne blitt en flink konkurransehund. Han er så ivig noen ganger, at jeg må holde han igjen. Men cockeren er en støtende, apporterende hund – det er jammen Fant et levende eksempel på. Det skal han også få være, for det er DA Fant virkelig nyter livet!! Det er viktig å sette seg inn i/tillegne seg kunnskap om de egenskapene hundene våre er avlet på.

Det er aldri kjedelig å trene med Fant og Ebbie, nei.

Dagen vår!

Jeg, Fant og Ebbie er fortsatt på Solbu. Etter planen skulle jeg til Jar i går kveld og opp hit igjen onsdag, men så bestemte jeg meg for å være her allikevel. Jeg handla inn mat mandag, for Arne reiste med caddyen på  kvelden. Ingen bil på meg, altså, så nå er jeg «værfast» på Solbu. Deilig, egentlig!!

Det er kaldt og godt vintervær her i dag, som de fleste andre steder.  Her kommer noen bilder fra dagen vår.

Morgenlufting i hagen. Litt for kaldt for en tur, derfor ble det litt leking og «sitte-tandem-bamse».

 

Vi måtte vi ut for å hente mere ved, og etter dette måtte Fant og Ebbie ha en lekestund inne.

 

Litt ro på hundene måtte til, mens jeg slappet av foran TV`n. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet av ikke å  gjøre noe.

 

 Vi fikk besøk av Mari og Anders i dag, sammen med Elvis. Han er 9 mnd gammel og er en nydelig corgi-gutt. Ebbie lekte og koste seg med han ute. Arne har brøyta vei i hagen, og her sprang de rundt og rundt. Det er der Ebbie og Fant blir lufta også nå. Ebbie har nok  innbilt svangerskap, for hun har litt melk i puppene sine, og luktet tydeligvis godt. Elvis ble litt innpåsliten noen ganger, og Ebbie måtte av og til sette han litt på plass. Ikke på en uforskammet måte, men bare klart og tydelig. Synd jeg ikke fikk tatt bilde av de to sammen.

Det har vært altfor kaldt til å gå noe særlig på tur i dag. Det har derfor bare blitt noen lufteturer ute, kombinert med lek og litt enkel lydighet. Inne har vi hatt tre lydighetsøkter i løpet av dagen. Det er så bra med litt mental trening, for hverken Fant eller Ebbie har vært urolige eller opplagte til mas og sprell inne.

LYDIGHETSTRENING:

  • Sitt opp fra foran meg. Altså fra frivillig dekk. Nå må de lære seg til å vente på kommando. Jeg variere hvor lenge de må vente på kommandoen. Fant er best på dette og kjempeivrig. DA er han morsom å trene med. Ebbie er litt tregere til å sette seg opp. Jeg trener med dem samtidig, og det går bra.
  • Hold fast i utgangsstilling. 10 sekunder. Vi er ikke kommet i mål her. Kriteriene er at de skal holde uten å tygge eller skifte grep, og det går ikke så mange sekundene før de begynner med det. Det går derfor sakte framover, men det er morsomt å trene på det.
  • Sitt/bli og deretter «værsågod» ut til godbitskål. Dette kan de begge to, men det jeg trener på nå, er at den ene hunden får «værsågod», mens den andre skal sitte igjen. Jeg stiller meg ved siden av den hunden som skal bli sittende, slik at jeg har kontroll på den, og sier navnet på den hunden som får springe ut til skåla, samtidig som jeg sier «værsågod». (feks Fant – værsågod). Springer Fant da, er belønningen hans det som ligger i godbitskåla, mens Ebbie som da blir sittende hos meg, får klikk/belønning for å sitte. Under innlæring skal det lønne seg for henne å bli sittende, men når øvelsen «sitter», skal belønningen være at det blir hennes tur neste gang. Slik tenker nå jeg meg det.
  • Sitt opp i utgangsstilling. Hundene blir kommandert ned i dekk fra foran meg, jeg går inntil dem i utgangsposisjon og kommanderer «sitt». Tiden de må vente på kommando, variere her også. I denne øvelsen er det Ebbie som er raskest.   😉
  • Her er et bilde av «værsågod-treningen vi hadde i kveld. Ebbie har fått beskjed om å sitte, mens Fant får springe ut til skåla.

     

    Jeg skal altså lære Fant og Ebbie at en hund skal trene og en skal sitte og vente på tur. Det er så innmari kjedelig å trene med Fant og så surrer Ebbie rundt, og omvendt.

    Det er noen flotte farger ute når det er så kaldt, derfor legger jeg ved et par bilder jeg tok i ettermiddag. Jeg har bare minimalt med lys på inne nå, jeg vil så gjerne se det lyset som er ute. Stearinlys holder lenge, synes jeg.

    Jeg hadde egentlig ikke tenkt å skrive så mye i dag, men jeg hadde litt god tid, derfor ble det nå engang slik.

     

    Glade jul!!

    Vi har hatt noen fine juledager så langt. Julaften ble feiret i Drammen hos tvillingsøstra mi. Vi ble ni stykker til bords. Deilig ribbe, medisterkaker og alt som hører til. Maaange pakker og stormende jubel.

    Ebbie og Fant var med inne hele tida, og de oppførte seg veldig fint. Jeg var litt spent på hva Ebbie ville gjøre når vi satt og spiste. Hun har jo dette med at hun er så altfor glad i mat, og har en tendens til å «trampe» rundt og stresse litt når vi skal spise. Jeg regner med at det har noe med å gjøre at hun antageligvis fikk underskudd på mat da hun var valp/unghund. Vi har trent masse på at hun skal ligge i ro, både når jeg lager mat og når vi spiser, og hjemme går det veldig bra nå. Hun klarte seg kjempefint under middagen, ja Fant også, og det var deilig. Flinke, snille hunder og jammen ble de slitne etter kvelden.

    Ebbie tok seg godt til rett i sofaen, og slappet av.

    Søskenbarn Kari Sofie, ungene mine Karoline og Martine.

    Andreas og Karoline.

     «Er vi på fest, så er vi på fest».

    1.juledag kom Drammensfolka til oss, pinnekjøtt og tilbehør sto på menyen, og vi koste oss som vi pleier.

    Karoline og Ebbie ble veldig trøtte etter festen 1. juledag. Godt å slappe av litt!!

    Lørdag reiste hele familien til Nes og til Arnes familie i Rukkedalen. Vi feiret Arnes 50 års dag (egentlig 5.dag jul), og det spesielle var at hele familien var tilstede. Arnes mor og far, hans tre søsken og alle barnebarna. Vi ble 17 stk i alt. Det er ikke like lett å samles når alle bor spredt. London, Bergen, Oslo og Nes. Men lørdag klarte vi det altså.

    Karoline og Thomas reiste til Høvik igjen utpå kvelden, mens Andreas og Martine ble med Arne og meg til Solbu. Søndag formiddag reiste de hjem igjen, mens Arne og jeg skal være her til mandag ettermiddag.

    I dag har vi hatt en hel dag fri – en helt blank dag. Det var jammen godt!! Arne hentet snøfreseren som sto hos svigerfar og han har måkt ned til annekset og til skålen. Jeg gikk en liten luftetur med Fant og Ebbie på formiddagen, og Fant var vill og gal. Han skremte opp 2 ryper som satt i et vierkratt langs veien og han lå langflat i båndet sitt. Jeg kunne ikke slippe han, for vi gikk langs veien. Ebbie travet ved siden av, vi lekte innimellom med ball og så måtte hun gå «fot» litt innimellom. Da hadde hun det veldig bra, også.

    Det har vært fint på hytta i dag. 15 minus da vi sto opp, 10 minus på dagen, strålende sol og vindstille. Vi sparket en to-timers tur i ettermiddag og jammen kom blåtimen mens vi var ute. Den er såå fin!! Fant var «høyt og lavt», Ebbie og han fikk sprunget litt fra seg og lekt jaktleken og jeg storkoste meg, også. Jeg trente innkalling på turen og begge var kjempeflinke. Fant overrasket meg, han kom på innkalling og spiste goddis som belønning. Herlig!!

    Fant var hele tiden på utkikk etter ryper, og jammen skremte han ikke opp en til på ettermiddasturen vår. De er så fine, der de flyr avgårde, hvite og litt svart på kroppen!

    Det er neimen ikke like enkelt å jakte når det er så masse snø!!

    Jeg må bare legge inn et bilde av hjertebarnet Fant og storesøster Karoline. De kan kose seg sammen, de to også!

    Vesle julaften – GOD JUL!!!

    I dag sto jeg opp kl 06.30, ganske tidlig til å være meg og hundene. Jeg tok på Fant og Ebbie varmedressene deres, lempet dem inn i bilen og reiste til butikken vår. Arne sov over der. Han jobbet nemlig fra kl 06.00 tirsdag morgen til kl 02.00 onsdag morgen. Så sov han til kl 04.50 og så har det gått slag i slag i hele dag. Etter et par timer «på øyet» i ettermiddag, er han nå tilbake på butikken og der skal han være til han kommer igjen julaften etter at butikken stenger. Julen er en familiehøytid sies det – nå skal batteriene lades!  Hihihi…. 😉

    Jeg reiste ihvertfall for å handle det vi trenger i jula. Det er godt å handle når det ikke er noen kunder, bare maaaange ansatte som springer rundt og fyller på varer og ryddet i hyllene. Vi har 25 ansatte, mange på heltid og mange skoleungdommer på deltid, og nå var det mange som var på jobb. Etter handling fikk Fant og Ebbie springe løse i skogen på Kjelsås, godt for dem og meg, før vi reiste hjem igjen. Der ventet glutenfri brødbaking, mopping av gulv og litt annet husarbeid, og jammen fikk jeg meg også en time på øyet. Deilig!!

     Jeg har alltid vært alene med ungene i desember: pynting, baking, avslutninger etc, mens Arne omtrent har «bodd» i butikken. Slik er det altså vi har det.  Og nei – det er ikke noe som vi blir vandt med. Ungene har alltid savnet pappaen sin, og jeg har savnet Arne. Det blir litt «ensomt» alltid å være alene på denne tida, særlig når en ser at andre har familien rundt seg. Etter jula er det varetelling, så det går slag i slag. Men slik er nå livet vi har valgt. Det er vel et godt tegn at jeg savner mannen min, ihvertfall, selv etter å ha vært kjærester siden jeg var 15,5 år!!! Det begynner å bli noen år siden, det!!

    Jammen er jeg heldig som har tre kjekke unger som hjelper meg. Alt fra julegaveinnkjøp, baking, pynting og kos!!! Martine og jeg pynta litt i heimen i går, og Fanterampen måtte bare sjekke at alt gikk rett for seg og at alle nissene kom på riktig plass.

    I kveld kom Karoline også innom for å hjelpe til med pyntingen av treet. Det er noe som hun har gjort, selv etter at hun fikk sin egen husholdning for noen år siden. Jeg setter veldig pris på det, ihvertfall!! Etter en god middag, pynting og litt skravling, reiste hun hjem til seg og Thomas, for å pynte treet hos dem i Kokkerudåsen på Høvik.

    Ebbie skal feire sin første jul hos oss, og hun og Fant måtte bare sjekke ut hva som plutselig dukket opp inne i stua vår.

    Andreas har også jobbet mye de siste dagene, og var trøtt i kveld. Dagene i butikken starter alltid tidlig, kl 06.00 og det er mye tungt arbeid.  I morgen har han fri, og kan sove leenge! Det blir godt for han det!!

    Familien skal til tvillingsøstra mi i Drammen julaften og det gleder vi oss veldig til. De kommer til oss 1. dag. neste år bytter vi på, og slik har vi holdt på i ganske mange år nå.

    DA GJENSTÅR DET BARE Å ØNSKE ALLE EN RIKTIG GOD  JUL, OG SÅ HÅPER JEG AT JEG SER MANGE AV DERE IGJEN TIL NESTE ÅR!!!

    GOD, FREDFULL JULEHØYTID, ØNSKES FRA FANT, EBBIE OG MEG!!

    Maridalen med Karoline!

    I dag hadde vi planlagt å gå tur i Maridalen (ja, igjen…. hihi..) med flere hunder, men det ble mannefall, dessverre. Det er jo ganske nærme jul og mange har ting og tang de må ordne.

    Skikkelig julestemning i Maridalen i dag.

    Jeg fikk mld fra Karoline på formiddagen og hun sa at hun hadde fri. Jeg spurte såklart om hun ville være med meg og «ungene» på tur og det ville hun. Jiha.. flott!!! Det er alltid koselig å ha noen å gå tur sammen med.

    Her følger noen bilder fra turen. Maridalen viste seg fra sin beste vinterside, og Fant og Ebbie koste seg som vanlig. Litt jaktlek dem immellom, litt spor etter hare (morsomt når jeg kan se sporet i snøen og kan se hvilket dyr Fant sporer på) og en liten tepause. Vi gikk vel nesten to timer – deilig.

    Ellers har det vært en travel ettermiddag/kveld, men det er vel slik det skal være før jul.

    Flott vinterdag, skremmende opplevelse!

    I dag gikk vi tur med Birgitta, Tutta og Tia i Maridalen. Det var kaldere enn minus 10, men vi var godt kledd og hundene sprang og lekte seg varme.  Vi skulle hente engangsgrillen som vi lot stå igjen etter nissefesten torsdag.

    Det var ikke lett å få alle hundene på ett bilde. Tia-mor er stadig på jakt og er bare innom noen ganger for å si «hei» til mamman sin. Fant er blitt bedre til å holde seg nærme meg, og han vil veldig gjerne springe rundt, bjeffe og leke jaktleken med de andre.

    Det var flott i Maridalen i dag. Nysnø, kaldt og godt og lett for oss å gå hvor vi vil. Det er terapi å valse rundt i Maridalen.

    Den skremmende opplevelsen sto Tutta for, stakkars. Hun har fått diagnosen ARYTMI – hjerterytmeforstyrrelser. Dvs at under store anstrengelser kan det skje at hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen hennes, hun får ikke nok oksygen til hjernen og kan besvime. Det skjedde i dag. Fant og Tutta sprang plutselig i rasende fart bort fra oss og Tutta kom ikke på innkalling. Det er hun veldig flink til ellers, så det var vel kanskje et dyr de var på jakt etter.

    Etter en stund kom Fant tilbake, men Tutta drøyde litt. Plutselig kommer hun, kaster seg på bakken ved Birgittas føtter og blir helt «borte». Hun pusta langsomt og ble blå på tunga, sank hen i kroppen og lå bare der. Birgitta og jeg roa de andre hundene og Birgitta satte seg rolig ned ved siden av henne. Det så ikke bra ut, og vi følte nok begge alvoret i situasjonen. Hun kom seg litt etter litt, og da hun reiste seg opp, tok Birgitta henne i bånd resten av turen. Hun ble den barnslige jenta etter en stund, og sprang som en liten valp og beit i båndet.

    Birgitta og jeg pratet litt om hjertekompressjon på hund, og fant ut at vi nok burde visst mere om dette. Birgitta reiste til veterinæren sin, og fikk forklart at hunden skal ligge på sida og at vi skal presse på fjerde ribben nedenfra. Tutta har vært litt trøtt i ettermiddag, og det kan jeg jo skjønne. Det må jo ta på en liten kropp å få en slik belastning.

    Jeg reiste på arbeid etter turen, og dette var det som møtte meg:

    Jeg ble ferdig med alt i løpet av ettermiddagen, heldigvis. Fant og Ebbie fikk en halvtimes tur i skogen ved butikken og deretter reiste vi hjem. Ungene er trøtte og slitne nå – deilig!!

    Ellers har jeg sagt meg villig til å stille som styremedlem i Hallingdal Hundeklubb, fra dags dato og til årsmøtet i februar 2010. Det «ordentlige» styret valgte å fratre sine stillinger med øyeblikkelig virkning 14 desember, og uten et styre vil klubben bli lagt ned. Det kan jo ikke skje, hundemiljøet i Hallingdal trenger en aktiv hundeklubb!! Det har vært litt «klabb og babb» med styret den siste tida, og jeg liker ikke den måten de har handlet på. Dvs å trekke seg to mnd før et valg og lage problemer for klubben. Så – dett var dett!!

    Ha en fin førjulskveld videre!