Lite tå kort!

I dag har me gjort «lite tå kort». Dagen startet med en tur på Eiksmarka. Det var vått, grått og trist ute. Allikevel er det godt å komme seg ut for å få litt frisk luft, og Fanterampen synes at «jo våtere, jo bedre». Ebbie trippet nok litt mere og hadde  nok ikke det utbytte av turen som Fant. Da er det bare å trene litt lydighet med henne (innkalling, innkalling fra sitt, lineføring etc), så kommer hun seg opp ganske så fort.

Vi kom midt i frikvartert til Eiksmarka skole, og Fant husker godt det vi har trent på fra han var liten: kontakt med mamma når vi er nærme unger, og så kommer det en belønning. Det er så morsomt at han gjør det, og nå jobber han også for en frolic-bit ute. Ebbie er også veldig flink, hun logrer og går forbi.

Det har skjedd noe med Fant den siste tida. Han er lettere å få kontakt med ute, han er interessert i å jobbe og tar også en belønning i for han litt stressede situasjoner. Ebbie gjør alt for en goddis, så slik et det veldig enkelt med henne. Hvis det er noe hun synes er ubehagelig, demper hun bare og stopper opp – hun tar ingen godbit i en slik situasjon, men hun avreagerer veldig fort. Det er jo kjempefint.

«Ungene» var hjemme alene noen få timer mens jeg var på jobb, og da jeg kom hjem fikk de som vanlig et griseøre. Fant måtte bære det gamle skjerfet mitt for han blir sååå glad. Det ligger alltid klart på kista i gangen, klart til å bæres. Den vesle kroppen hopper opp og ned på kista, for å få oss til å gi det til han.

I kveld reiste vi til Bekkestua, for litt miljøtrening. Jeg parkerte ved biblioteket og rusla rundt/sprang litt i ca tre kvarter. Vi gikk forbi Nadderudhallen, og det var kjempespennende med alle som sparka ball der.

Vi gikk på Nadderudveien som var ganske trafikert og bråkete. Ebbie dempet litt, men når jeg tok et par dansetrinn kom hun inn i fotposisjon og så trente vi litt på lineføring. Hun elsker at vi springer litt og at jeg tuller litt med henne. Fant er godt miljøtrent etter all trening vi har gjort, og bryr seg ikke om noen ting lenger. Jeg blir så glad av å gå tur med Fant og Ebbie,  de gir meg så mye.

Vi gikk forbi juletreet på Bekkestua

Vi vindus-shoppet litt. Noen mere utålmodig enn andre

 –  så reiste vi hjem, Andreas måtte bare kose seg litt med potetgull, og da er det et par stykker som også gjerne vil ha.

Det jeg har trent på av grunnferdigheter med Ebbie de siste dagene, er  «sitt opp» – fra foran meg, og «sitt opp» – i utgangsstilling. Dette er viktig  for  Ebbie å kunne i lydighetsringen. Fant har vært veldig ivrig de siste dagene også, og vi trener på det samme.

Ellers har jeg bakt et par glutenfrie julekaker  og Karoline har også vært så snill å bake glutenfrie «Farmorkaker». Når det er cøliaki i familien, må de sju slaga bakes selv, de kan ikke kjøpes. Det blir nok sju glutenfrie slag i hus denne jula også, som alltid!!

Ebbie sover bare sååå godt i sofaen, altså. Det er så godt å se at hun koser seg og  at hun slapper så godt av!!

 – og vesle Fanterampen da, hjertebarnet til mamma`n sin!!

15 kommentarer til «Lite tå kort!»

  1. Jeg har også vært på Bekkestua idag. Og jeg har gjort litt mer enn bare å vindushoppe… 😉 Hihi! Men jeg kan ikke si at jeg la merke til juletreet.. Gikk jo rundt der på lyse dagen da, kanskje derfor. 😛
    Så bra at dere har laget noen julekaker. Caroline og jeg har pyntet julekaker idag! Så nå er det en isboks her full med «vanlige» pepperkaker til deg. Med og uten pynt! 😀

    Kjakji ❤

  2. ÅÅÅÅÅ, så fine sovebilder!!! *smelt* ❤ 😀

    Jeg tar med pepperkakene og julegaven til farmor og farfar imorgen. Så får du med deg gaven oppover på onsdag! 😀

  3. For noen søte trøttinger her til slutt 🙂
    Var det Fant som ikke syns noe om den derre vindushoppinga,da 😉

  4. Ja, Nøve. Fant er like utålmodig som mamma`n sin! Shopping er nok ikke vår greie, nei!!

  5. Jeg ser at Ebbie er veldig lik storesøsteren og partneren sin! 😉 Glad i å shoppe! Du ser jo hvor mye hun har ordnet til julekalenderen din… 😉

  6. Ebbie har virkelig hatt det travelt i disse førjulstider!! Det er ikke småtteri hun og storesøster Karoline har fått til.
    Fant er nok mere som meg, han kikker i vinduer og deretter går vi bare FORT forbi. 🙂

  7. Hehe… Ja Ebbie har ordnet og ordnet. Og det har også pomsen og Mons gjort nå… 😀 Nå er vi nesten ferdig med julegavene. Mangler Andreas, og noen gaver til. Veldig deilig å handle gaver, når man vet akkurat hva man skal kjøpe! Da er det bare å gå rett inn i butikken, og rett ut igjen! 😉

  8. Ble nesten litt misunnelige på turene dere hadde hatt, høres herlig ut å gå sånn å miljøtrene litt, lydighetstrene litt og tøyse å tulle litt! Koselig og lurt på en gang 😀

  9. Flotte bilder! Så flinke de er til å holde seg til deg!
    Her har det regna så å si i hele dag så det ser mer ut som sein mars mnd enn desember mnd. Ha en fin uke videre!!

  10. Det er så gøy å lese om turene deres Hilde, du skriver så kort og lettfattelig:o) Jeg lurer bare på en ting, hva gjør Ebbie når du sier hun er «dempende»?

    Vindusshoppingen var jo bare herlig og Fant er vel som mannfolk flest (og noen kvinnfolk;o)

    Så herlig med hoppingen til Fant etter skjerfet ditt, du må få tatt bilde av det en gang.

    Også DE fine sovebildene da…..

    Klem

  11. Jo Gry.
    Når Ebbie bir litt skremt eller usikker i forskjellige situasjoner, (her: bråkete lastebiler like ved henne), bruker hun dempende signal for både å roe seg selv litt og for å virke beroligende på omgivelsene.

    Milli bruker det i hilse-situasjoner, feks blunke, tunga litt ut, ørene litt bakover, snu seg litt bort.

    De signalene jeg ser hos Ebbie, er at hun går saktere, har litt lavere haleføring og beveger de vakre ørene sine litt ut til siden. Hun kan i noen situasjoner stoppe helt opp, også. I går så jeg at hun smattet litt også, og da klarer hun ikke å spise goddis.

    Stress/uro er ikke forenelig med å spise. Det ser jeg veldig godt på Fant. Er han i vanskelige situasjoner, greier han ikke å ta godbit, da må jeg jobbe lenger fra det som er ubehagelig for han. Klarer han å ta en belønning, vet jeg at han har såpåass ro i kroppen at han klarer å jobbe.

    Jo flinkere vi er til å ta hensyn til disse signalene, og omgivelsene (andre hunder, mennesker) også responderer på disse (det er jo språket til hundene vi snakker om), jo flinkere blir hundene til å bruke dem.
    KJEMPESPENNENDE!!

    Jeg håper at du skjønte litt av hva jeg mente! 🙂

  12. Jeg forsto dette Hilde (og du ER verdens beste hundetrener:o)

    Det beste var nesten at det var sånn jeg trodde det var:o)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: