Kald, men flott vinterdag!

Det ER virkelig flott her på Solbu nå. På dagen i dag var det 20 kuldegrader, knall blå himmel og sola skinte. Den varmer ikke så mye enda, men det er et flott skue å se utover vannet, skogen og fjellene rundt.

Vi gikk i scootersporene som Bent har kjørt opp på Buvatn, langs land. Fant prøvde stadig vekk å springe inn inn blandt vier og trær , men måtte gi opp pga at han nesten ble borte i snøen.

 

Ebbie løftet på potene, en etter en, og da måtte mamsen varme dem litt. Jeg lekte litt med en kong som jeg hadde med meg, og da gikk det bedre. Vi var ute en 40 minutter og det holdt for både dem og meg.

 Nå i kveld er det måneskinn og et fantastisk blått lys ute. Det gir virkelig ro i sjelen. Dette er et dårlig bilde. Men uten blitz ble det lang lukketid og uten et stativ å sette fotoapparatet på, ble det litt urolig. Men….. men…..

LYDIGHETSTRENING INNE I DAG:

Jeg er blitt flinkere  til å planlegge hver enkelt treningsøkt nå. Treningene blir mere effektive, gir bedre uttelling og jeg regner med at jeg kommer fortere fram til den ferdige øvelsen. Jeg deler alltid øvelsene opp i moment, før jeg setter dem sammen til hel øvelse. På denne måten kan jeg også se hva jeg må trene mere på, hvis et eller flere ledd i en øvelse ikke «sitter». Nok om det.

Jeg begynte med «værsågod» treningen som vi trente på i går.

Det gikk veldig fint, det er tydelig at «øvelse gjør mester«. Det er viktig at de kan sitte og vente på tur når jeg trener med den ene, ellers går treningen helt i «ball». Så dette er en grunnleggende øvelse som de må beherske, begge to.

Målsetting: Fant og Ebbie skulle sitte/stå på to-tre meters avstand fra meg, ta løsbittet og sette seg i utgangsstilling med bittet i munnen.

Jeg delte øvelsen i to:

  • Fant og Ebbie satt i utgangsstilling, jeg ga dem bittet og klikket/belønnet etter noen få sekunder. Dette gikk veldig bra med begge to. Fant holder veldig bra, sitter litt skjevt, men det bryr jeg meg ikke noe om. Med Ebbie er det viktig at hun kan sitte helt korrekt, målet med henne er jo at vi skal konkurrere. Da nytter det jo ikke å belønne dårlige u.s. Kriteriene for henne, er derfor litt anderledes enn Fant sine. Kun de beste u. s. til Ebbie, fikk en frolic-belønning, de som ikke var fullt så gode fikk bare et «fint». Neste gang tenker jeg at hvis jeg ser at hun ikke setter seg helt riktig, går jeg fort ut av posisjon slik at hun ikke får fullført utgangsstillingen. Deretter begynner jeg på nytt. Men det blir altså en annen gang.
  • Deretter trente jeg på at de satt/sto på to-tre meters avstand og jeg kommanderte dem inn i u.s. Begge klarte det fint. Ebbie klistret seg inntil beinet mitt og ble belønnet for det. Fant sitter litt på avstand fra meg og litt på skjeive, men  det tror jeg han gjør, for da er det lettere for han å få kontakt med øynene mine.
  • Da disse to momentene gikk bra, satte jeg dem sammen. Fant og Ebbie trente en etter en, den som ikke trente fikk belønning for å sitte i ro. De ble satt på tre meters avstand, mens jeg holdt bittet. Jeg kommanderte «plass» og da de var på vei mot meg, ga jeg dem bittet og de fikk fint inn i u.s. med dette. Yessssss …. morsomt!  🙂   Jeg klikket med en gang de kom inn i u.s. Neste gang skal jeg trene på at de skal holde bittet litt lengre, da drøyer jeg klikket/belønningen noen sekunder for hver gang de klarer å komme riktig inn. Det blir altså et annet kriterie å trene etter.

Det er så morsomt å se iveren til Fant når han trener og at han trener så bra bare med frolic som belønning. Tenk hvis han hadde klart å ha den kontakten med meg ute, da hadde han også kunne blitt en flink konkurransehund. Han er så ivig noen ganger, at jeg må holde han igjen. Men cockeren er en støtende, apporterende hund – det er jammen Fant et levende eksempel på. Det skal han også få være, for det er DA Fant virkelig nyter livet!! Det er viktig å sette seg inn i/tillegne seg kunnskap om de egenskapene hundene våre er avlet på.

Det er aldri kjedelig å trene med Fant og Ebbie, nei.

3 kommentarer til «Kald, men flott vinterdag!»

  1. Lille pompen er så søt, han forsvinner og går i ett med all snøen. Bra han har brune ører, da ser man han litt bedre! 😉
    Så flinke dere er til å trene, morsomt å lese hva dere gjør hver dag! 😀
    Brr, så kaldt det er på hytta da. Jeg fryser nesten ihjel her hjemme, og her er det «bare» -16… 😛
    Kos dere videre på hytta, jeg sparker pappa ut av butikken imorgen kl 14, så kommer han raskere opp til deg og kan ha hele kvelden med deg og «ungene»! 😀 ❤
    Kjakji

  2. Du er snill du, Karoline. Det blir godt for pappa å komme seg avgårde i levelig tid! 😉 Jula er ingen god tid for en som driver matvarebutikk i byen.
    Snusken koser seg veldig. Hun fryser lett på beina sine, men er det goddis i vente, springer hun rundt ute slik at hun holder varmen. Raringen vår! Det er kanskje første gang hun opplever slik kulde. Det blir nok ikke den siste, nei!!

    Kjakji attende, jenta mi!!! «Ungan helsa so mykji te`re.

  3. Ja dette må jo være den kaldeste vinteren på lenge… 😉 Bra hun søte lille snusken koser seg også! Hun er sååå pen, den lille jenta mi!! ❤
    Romsais er mye bedre. Ingen renning av nesa hans, så det er veldig bra! Krysser fingrene for at alt går riktig vei nå! ❤ Han er jo verdens snilleste og flinkeste lille conure gutt hos dyrlegen! 😀
    Nå skal vi legge oss, etter to episoder med huset på prærien, og litt kosing i hånden!! 😀 Suss pomsen og snusken fra storesøster 😀
    Nattakjakji

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: