Fanten min. Min glede og bekymring!

Vi pakka oss ut for en Maridalstur i dag, Fanterampen, Ebbie og jeg. Det var deilig ute, god temperatur og skogen lå der så fin og nesten uten snø. Fant og Ebbie ble sluppet litt (joda, jeg vet at det er båndtvang, men ….. ), og Ebbie fikk med seg storebror på jaktleken. Ellers synes nok Ebbie at Fant er den store helten, og hun går etter han nesten hele turen. Der han er, der skjer det noe, nemlig!

Det ble endel graving på Fanten min i dag. Ebbie ser på og prøver noen ganger å gjøre det samme som han.

Bekymringen min kom da vi var på hjemvei. Plutselig som ved et trylleslag var Fanterampen borte. Som om han bare forsvant i løse lufta – og det ble virkelig helt stille i skogen Ebbie holdt seg nærme meg, men måtte kikke litt etter Fant. Da sprang hun noen få (!) meter fra meg, kikka litt, snudde seg mot meg og kom helt inntil meg. «Jeg er her ihvertfall, mamma». Ebbie og jeg sto på samme stedet ca 20 minutter. Åhh, det føltes som en evighet. Alle slags tanker for gjennom hodet mitt: drukningsulykke, han var blitt påkjørt av toget (jeg hørte nemlig at det kom), han satt fast med halsbåndet sitt, Fant hadde falt ned en skråning og lå med brukket bein. Herregud, hvor mange tanker som kan fare rundt i hodet på en liten stund.

Men så plutselig var jeg sikker på at jeg hørte lille vennen, og han bjeffet et stykke fra meg. Jeg og Ebbie føyk avgårde, sprang alt vi kunne over stokk og stein, men så ble det plutselig stille igjen. DA ble jeg fortvila da, og kjente virkelig at angsten kom. Det VAR nemlig helt stille i skogen, ingen Fanteramp så langt øye kunne se og ingen lyd etter en liten hund som sprang over kvister og døde trær. Jeg ble plutselig helt sikker på at han var borte for godt (herregud, for en tankegang…). Jeg snur meg rundt og hva ser jeg. Jo en liten lys hund, så sliten..så sliten . Jeg kaster meg ned på knærne (skikkelig dramatiske greier), åpner armene og han springer inn i armene mine og jeg må jo felle noen tårer, da! Var det noen som sa hønemor?

Etter dette var han merkbart mere oppmerksom på meg. Det er han alltid ellers også,derfor tror jeg nok at han hadde fulgt et spor en stund, snudd og gått i bakspora sine og deretter fulgt etter Ebbie og meg fra plassen der han forsvant og de hundre metrene vi sprang da vi trodde vi hørte han bjeffe. En sliten hund og en lykkelig mamma og lillesøster Ebbie, reiste rett hjem og slappet av på sofaen en god stund.

Noe annet koselig i dag, var besøket hos valpene til Tia-mor. Karoline og Thomas var også med, og jeg tror Karoline syntes det var kjempekoselig å se disse små, søte små. De er blitt ganske store nå. Mandag om litt over ei uke, skal de ut til sine respektive familier. Det blir nok litt trist for Birgitta, kan jeg tenke meg. Men jammen har hun gjort en god jobb med dem.

Karoline hadde lyst til å kidnappe et  par av dem, men det var ikke så lett å få dem med seg uten at Birgitta så det.

Jeg har også hatt et par fine lydighetsøkter inne i dag. Vi trener på «dekk under marsj» . Det hører til klasse 2 i Norge, men klasse 1 i Sverige. I dag har vi trent på et par delmoment. Det skal jeg skrive om en annen dag, tenker jeg. Nå tar jeg kvelden. Det har Fant og Ebbie gjort for lenge siden.

Strenge mamma!

Tenk, slik må vi ligge når mamma lager middag! Er det ikke fælt, synes dere?

Da Ebbie kom til oss, sprang hun rundt som en virvelvind når hun lukta mat, og jeg snubla i henne så mange ganger, at jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe med det. Ikke bare for å unngå å skade meg selv, men også for å hjelpe henne til  roe seg ned.

Da måtte jeg lære henne en alternativ atferd, og det ble å legge seg like utenfor kjøkkenet. Jeg trente henne til å dekke, deretter å bli liggende, og så satte jeg på kommandoen «ut», hvis/når hun kom inn på kjøkkenet til meg. Nå betyr den kommandoen at hun skal gå ut og legge seg på denne plassen. Fant har helt siden han var liten, fått lov til å ligge ved oppvaskmaskina når jeg er på kjøkkenet, derfor får han etter en stund lov til å gå til den plassen. Men kun på mitt frisignal, som er «værsågod».

Det gikk med en del frolic biter under trening, men nå hender det bare noen få ganger at det vanker en belønning. Veldig deilig å kunne være på kjøkkenet alene og jeg tror det er greit for Fant og Ebbie å vite hva som skal/kan gjøres når folk er på kjøkkenet. Hos oss er det stadig folk der inne, nemlig!!

Nå er det også blitt slik, at Ebbie gjerne går og legger seg i stua på plassen sin, istedetfor. Det er nok bedre å ligge der, enn å ligge på gulvet. Fant er en skikkelig mammadalt, derfor er det sjelden at han forlater meg når jeg lager mat. Han går ikke i beina mine heller, men ligger stille og fredelig og sover eller bare kikker på meg.

Derfor: er det en atferd du ikke vil ha eller som du ikke liker, tren inn en alternativ atferd. Ikke bare si «nei, nei», men fortell hunden din hva den skal gjøre istedetfor. «Nei-kommandoen» betyr: «stopp med det du holder på med, ta kontakt med meg og få en annen kommando».

Slik ser jeg det, ihvertfall!

Maridalstur i snø!

Ja, det var faktisk snø i lufta på turen i dag. Birgitta og jentun hennes og Fant, Ebbie og jeg hadde en flott tur allikevel.

Det var litt surt og kaldt, men godt selskap for store og små, varmet godt i dag. Vesle mamma Tia, frøys litt i dag, stakkars, men en goddis i ny og ne gjorde godt!!

Fant i et rolig øyeblikk. Ikke så mange av dem på turen, nei.    😉

Maridalen er mitt eget vesle rike (sikkert mange andre sitt, også), og jeg er så glad for at jeg har dette området ikke så langt fra der vi bor og enda nærmere kontoret mitt. Jeg klarer meg ikke uten skogturene jeg og hundene har, de gir meg balsam for sjelen og energi til hverdagen min.

Hundene koser seg veldig. De springer og leker, Tia og Fant jakter og Tutta synes det er veldig godt å springe rundt med pipeballen sin.

Ebbie blir ganske så misunnelig og sprettballen som hun fikk etterhvert, var ikke på langt nær så god. Fant ville gjerne ha den litt på slutten av turen, og det «gledet mitt morshjerte». Hvorfor? Jo, fordi det viser at han begynner å bli litt mere kontaktbar ute i skogen og at han ikke bare tenker på jakt hele tiden. Han har bevist det noen ganger i det siste.

Jeg prøvde å få alle på et bilde i dag, men det var ganske vanskelig må jeg si. Vi hadde ei lita matpause, og Fant og Ebbie har egen matboks med seg på tur. En brødskive med leverpostei på deling, DET er godt det.

En flott tur, og trøtte hunder i ettermiddag – som vanlig. Fant var klissvåt og møkkete etter å ha sprunget i våt skog, snust og sprunget i søledammer og måtte vaskes og ligge på puta si og ha et pledd rundt seg.

Takk for en koselig tur –  som vanlig!!

Siste gang…..

i vinter at jeg kunne gå på beina på isen, tenker jeg. Neste gang jeg kommer hit, er det nok for bløtt og isen har antageligvis begynt å smelte litt. Det ble en fin kveldstur på oss, mens sola gikk ned

og månen dukka opp over Buvatn. I morgen bærer det hjem til Jar, hvor kontorarbeid, hundetrening og hagearbeid venter.

Beina på bordet!

Etter ei kurshelg på Låplassen, etterfulgt av en privattime lørdag, er det godt å kunne legge beina på bordet og slappe av. Det har vært veldig koselig å møte kursdeltagerne og bli kjent med hundene deres. Flotte hunder og eiere, og jeg gleder meg til å følge dem tre torsdagskvelder i mai. Her er et lite referat og noen bilder fra helga.

Etter kurset i dag, gikk jeg en liten tur rundt på Låplassen og Fant oppdaget at det var noen duer som hadde holdt til rundt stabburet. Han er en raring, altså. Det er ganske umulig å trene han på Låplassen, fordi det er så mange lukter etter duene som holder til på stabburstaket og jammen er det ikke noe veldig spennende under stabburet, også. Han snuser ikke etter de andre hundene som har trent der, det er helt uinteressant for han.

Ebbie og jeg trente bittelitt lydighet mens Fant var opptatt med sitt. Jeg viste litt med Ebbie på kurset i dag, men hun var litt ukonsentrert og dempende. Jeg fikk nok vist det jeg ville allikevel.

Vi reiste til hytta igjen, men stoppet på Skreddarstølen og gikk opp mot en støl. Vi kunne fortsatt gå på skaren og vi gikk vel en times tid, tenker jeg. Fant jakter som vanlig, mens Ebbie og jeg trener litt, leker litt og så jager hun Fanterampen innimellom og omvendt.

Må også fortelle at Arne og jeg gikk en skaretur rundt vannet lørdag kveld, i måneskinn – faktisk. Fant sprang i skogkanten som et lite olja lyn, men kunne jammen meg trene litt med ballen. Det var morsomt, synes jeg.

Nå er gullungene trøtte, Arne er akkurat reist hjem til Jar, og jeg skal ta en tidlig kveld. Ei  flott helg har det vært!

En fin lørdag.

Dagen startet med litt pakking til kurset. Klikkere, goddis av forskjellig slag, kaffe, saft, kurskompendier, fotoapparat, bøker etc og leker. Før vi reiste til Låplassen, gikk jeg også en koselig tur med Fant og Ebbie. Ebbie sprang løs, mens Fant måtte gå i sele og flexibånd. Jeg tror nok ikke han led noen nød fordet. Både Fant og Ebbie trente litt «fot» på turen og litt venstre vendinger. Vi hadde det faktisk veldig morsomt, og Fant var fokusert i dag. En liten stund, ihvertfall!!

Kurset i dag gikk veldig bra (hehe…. synes jeg, da). Det er en gruppe på 5 hunder og eiere og alle er kjempekoselig og veldig lydhøre. Jeg synes jo at alle kursene er fine, jeg da.   🙂  Vi hadde teori og praksis om hverandre, drakk kaffe og lo litt innimellom, også. DET synes jeg er viktig på et kurs. Det skal ikke bare være alvor. Hundetrening er nemlig veldig morsomt og det skal kurset gjenspeile, synes jeg.

Jeg hadde en veldig hyggelig privattime etter kurset, og vi skravla og trente i et par timer, tror jeg. En kjempesøt blandingshund, som var fokusert og hadde en veldig oppegående mamma. Herlig med slike timer!!

Fant og Ebbie satt i bilen og slappet av. De har jo hatt en fin uke, og hadde ikke vondt av å være «ventehunder» noen timer. Arne kom på hytta 5 minutter etter meg i ettermiddag. Han skal reise hjem i morgen, mens jeg blir til mandag (hehe… ikke le nå  – det er liksom planen, det da) .

Nå skal jeg gå gjennom kurset i morgen og foreta noen justeringer, deretter blir det en kveldstur før jeg avslutter med et par glass rødvin. Kan jeg bedre ha det, jeg bare spør!!

Ingen bilder i dag, jeg glemte faktisk å ta noen! Det blir vel tatt noen i morgen, tenker jeg.

Jeg ønsker alle en fin lørdagskveld!

En deilig skaretur!

Jeg våkna i dag og så at det var kommet et ørilte lag med snø i natt. Torsdag kveld da jeg kom, var det en kuldegrad, og jeg tenkte at det ville bli perfekt for skaretur i dag. Vi gikk en liten time på tur i går kveld, også. Vi kunne gå overalt og jeg fant en plass der jeg kunne slippe Fant og Ebbie. De koste seg som vanlig. Ebbbie og jeg trente litt apportering og innkalling på turen, og hun jobbet veldig bra. Fant kom også inn noen ganger, og ble rikt belønnet!!

I dag valgte jeg å gå på beina. Jeg har litt problemer med å gå på ski når ryggen krangler litt, og i og med at jeg kunne tusle rundt overalt, tenkte jeg at det var lurt for kroppen å gå litt.

Fant koser seg som vanlig. Han er på jakt, må vite, det er jo det som er jobben hans. Ebbie springer ikke så langt avgårde, men kan gjerne bli med på litt jakt. Når Fant hyler jakthylet sitt, som forteller at: her har det nettopp vært fugler/det er fugler her, har hun skjønt at det skjer noe morsomt, og at det kan lønne seg å springe etter Fant. Hun får også litt ekstra mosjon på den måten.

Jeg la inn litt lydighetstrening med Ebbie, og hun var fokusert, ivrig og veldig blid og glad. Vi trente på innkalling, noen ganger med innkomster, de fleste gangene bare med å kaste belønningen (ballen som jeg holdt i venstre hånd – dette for at hun skal sikte seg inn på venstre side) bak meg, når farten var så stor som jeg ville ha. Jeg ropte belønningsordet mitt «bra» da farten var på det høyeste, for det var jo farten jeg var ute etter. Innkomstene fungerer greit. Jeg skal nok begynne å belønne de aller beste nå, eller bare gå ut av posisjon og la henne få en ny sjanse når de ikke er så gode som jeg vil ha dem. Slik håper jeg på å få en høyere kvalitet på innsittene.

Fri ved foten gikk veldig bra. Hehe… men så var det jo ingen forstyrrelser i skogen, heller da. Vendinger, høgre og venstre, sitt ved holdt og helomvending holdt gikk også veldig bra.

Stå under marsj og apportering gikk kjempefint. Hun begynner å bli flink til å avlevere i utgangsstilling og å holde til hun får «takk-kommandoen». Vi trente og litt neseprøve, på min måte. Jeg fant en pinne som jeg holdt litt i hånda, ba henne sitte, jeg gikk fra henne og la pinnen sammen med andre pinner og sendte henne ut for å apportere den riktige. Yess, hun gjorde det riktig hver gang, og kom inn i utgangsstilling for avlevering. Belønna et par ganger med goddis, før hun fikk ballen den tredje gangen.

Ellers har de vært hjelpehunder etter hver pause vi hadde i dag. De måtte ta opp vottene mine, båndet mitt og tab flaska mi. Fant er kjempeflink til dette og det virket nesten som at han ble ivrigere når han så at jeg og Ebbie jobba. Han skulle være med på moroa, han også.

Det er såå morsomt når alt liksom bare flyter avgårde. Jeg elsker å gå tur og kose meg med Fant og Ebbie.

Nå blir det litt avslapping, deretter middag og kursgjennomgang. Jeg liker å være godt forberedt, nemlig. En liten kveldstur blir det nok tid til, og da er jammen meg denne dagen gått, også.