Noen tanker, bare….

Jeg har tenkt endel på hundetrening og det å «vente på en atferd, fri-shaping og targeting» vs lokking og fysisk håndtering. Særlig fordi jeg har jobba MASSE med Fant for å komme noen vei m.h.t. lydighetstrening. Ingen belønning har vært god nok, og jeg HAR virkelig JOBBET masse med  å finne en effektiv og god forsterker. Forstyrrelsene for Fant er kjempestore ute, det var de ikke for Marko eller Ebbie, og det å jobbe med meg, har vært kjempevanskelig.

I klikkertrenerverdenen skal vi jo ikke lokke hunden noe særlig, og i.o.m. at Fant var den hunden jeg hadde med meg på klikkertrenerutdannelsen min, er jo ikke han vandt til å trene med lokking.

Nå har Fant, i en alder av 4,5 år, begynt å ta godbiter under trening ute, jippihurra, og jeg har også begynt med lokking. Fant blir også trent med shaping, han, men da må vi trene uten forstyrrelser og aller helst inne. Vi har trent litt inne nå i kveld, og Fant er bare  såå ivrig at han begynner å pipe i ren frustrasjon når jeg ikke henger med. Kjempemorsomt. Ebbie oppfatter alt fort og er veldig morsom på den måten. Vi har trent litt «tulleøvelser», slik som å dytte snuta på stolsetet, shape inn det å legge seg på teppet. Ikke med lokking men med shaping. (Trinnvis tilnærming til hel/ferdig øvelse). Vi har også trent på noen freestyleøvelser. Jeg bare MÅ filme Fant og legge ut en liten snutt her. Jeg tror dere trenger å se at selv om jeg skriver at hjertebarnet Fant er en røver og en raring, kan han utrolig mye, han også.

Et elendig bilde, tatt med mobilen på laaaang avstand og zoomet inn. En liten søskendekk på turen vi hadde i dag. fant ligger så fint, han også.

Ebbie kan trenes på en helt annen måte og det er kjempeviktig å kunne flere måter å trene på. Alle hunder er forskjellige, og jeg tror det er viktig å ikke henge seg opp i bare en måte å trene på. Jeg tror at noen klikkertrenere kanskje går i den fella, at de er altfor opphengt i en metode, og at de feks kjeder sammen øvelsene altfor seint i treningsprosessen. Jeg synes også å se endel stressa «klikkerhunder». Kommandoene blir satt på litt seint i øvelsene, og vi lar hundene «stresse» endel for selv å finne ut hva det er vi forventer av dem. Det er jo egentlig det klikkertrening handler om, men noen ganger kan det bli lagt litt for mye ansvar over på hundene våre. Noen takler det bra, mens andre igjen kan bli frustrerte, stressete, pipete, bjeffete og det vil vi jo ihvertfall ikke ha i hundetreningen vår.

 

Jeg har gjort meg noen tanker om klikkertrening og bla. lokking, og kommer til å skrive en liten artikkel om dette. Utifra mine erfaringer med egne hunder, hunder jeg har hatt på kurs og på konsultasjoner, skal jeg prøve å få noe med på papiret. Ganske spennende, synes jeg!

Det er viktig å være litt ydmyk når en trener hund og huske på at det er flere veier som fører til rom, og at det er viktig å respektere hundeeiernes valg av treningsmetoder.

7 kommentarer om “Noen tanker, bare….

  1. Søte lille pomsen, han er så herlig der han står på bildet å speider utover etter fugler… ❤
    La de seg ned ved siden av hverandre på tur, helt av seg selv? Eller ropte du fellesdekk til dem på avstand? 😉 😛
    De ligger veldig fint sammen på det bildet! Dere har kost dere på tur idag har jeg hørt, og det er bra! Og med trening inne, blir hundene slitne til kvelden kommer. Og det er deilig for deg! 😉
    Sove godt når du kommer så langt! 😀
    Nattakjakji ❤

  2. Hei vennen!
    Fant ville så gjerne trene litt på turen i dag. Helt ulikt han, for det er jo fuglene som han er mest opptatt av.
    Jeg kommanderte begge to ned i en dekk, gikk deretter ganske mange meter ifra og sto og hoppa og tulla litt, for at de skulle få litt forstyrrelser under dekken. De var så flinke begge to.
    Nå skal jeg legge meg. Skal reise hjem torsdag morgen og deretter jobbe resten av dagen. Slik blir det når jeg har tatt meg to ekstra fridager.
    Søva gøtt, du mæ!!!

  3. Hmm, jeg har også tenkt litt i påsken – men jeg har tenkt litt motsatt, at jeg syntes jeg har lokket litt mer enn jeg liker i det siste. Det er kanskje litt fordi jeg veldig gjerne vil shape frem noe nytt med Ellie, men vi får det ikke helt til. Og da tenker jeg at hvis jeg hadde shapet oftere ville hun skjønt hva jeg ville fortere? Og at det er sunt med litt tankearbeid.. istedet for at hunden bare reagerer, så må den være veldig bevisst på hva den skal gjøre.
    Men sliter litt med disse tankene om dagen, for jeg tror jeg kunne fått til det jeg vil shape, veldig fort med targetstick.

    Hmmmmmmmm!

    *tenke videre*

  4. Jeg er helt enig med deg, Marie. Jeg liker også å shape inn nye øvelser, bruke forskjellige targeter og la hundene få tenke selv, for da «sitter» øvelsene godt. Og jo oftere vi shaper jo flinkere blir hundene til å tenke selv og de må selv finne ut hva som er riktg.

    Det jeg også tenker på, er at hundene er forskjellige. Fant er super å shape inne, (targetstick, musematte, post-it lapp elsker han) han tenker så det knaker, og kommer fort i mål. Ute er det så store forstyrrelser at da må han ha mye hjelp/lokking for å få tankene bort fra forstyrrelsene. Da blir han frustrert og hyler og skriker og vi har det ikke koselig i det hele tatt. Det å være seg bevisst på at hjelpen skal bort så fort som bare det, er noe som også skal ligge i bakhodet under lokking.

    Med Ebbie er det jo helt anderledes. Hun oppfatter fort, ute som inne, og trenger ikke mye hjelp. Men jeg merker at hvis hun prøver og prøver og prøver mange ganger, begynner hun å bjeffe og å bli «trampete». Det liker jeg ikke. Shaper jeg henne og hun begynner slik, hjelper jeg henne i gang, fjerner hjelpen fort og så er vi kommet i gang med øvelsen.

    Et eksempel med Fant: jeg ville så gjerne shape han til å gå rundt meg. Jeg klikka og belønna for de små tilnærmelsene for å snu hodet i riktig retning, ta et skritt i riktig retning, to skritt etc og jobbet og jobbet over flere dager. Tilslutt ble jeg så irritert (det er jo ikke noe morsomt) at jeg ledet han inn med hånda (håndtarget) og rundt meg, klikka og belønna i front igjen. Det gikk et lys opp for han: «er det dette du vil at jeg skal gjøre» og han gikk rundt meg som bare det. Hjelpen ble fjerna etter et par ganger.
    Her kunne jeg også brukt targetsticken, men det er jo også en hjelp som skal bort etterhvert.
    I klikkertrening er det greit å bruke targetstick og håndtarget feks, men det er jo en slags lokking det også? En hjelp som skal bort, men som vi har stor utbytte av i forskjelligen øvelser.

    Det er ganske morsomt, Marie, å tenke og fundere og å finne ut hva som fungerere best og om det passer med min treningsfilosofi. Det er det som gjør hundetrening så morsomt og fasinerende.

  5. Jeg skjønner ikke helt hva shaping er jeg Hilde – men forstår det sånn at det er å ta øvelsen trinnvis (noe à la runderingskurset)?

    Jeg blir så glad når du skriver at det er mange veier å komme i mål på, for jeg synes liksom at man må finne «sin» greie som team med hunden. Hva fungerer best for oss sammen liksom:o)))

    Og ja, du bare MÅ legge ut en filmsnutt av Fant!!!!!!!

    Nå er du vel på vei hjem (kanskje….;o), håper du kjører forsiktig og at vi treffes snart:o)

  6. Jeg synes det er flott å lese om en hundetrener som mener dette. Når kommer du til Larvik, hihi….

    Ofte henger de seg opp i en metode som passer dem. Jeg har prøvd flere ting med Charlie og funnet «vår» måte på mange ting. Det er det å finne «nøklen» som passer min hund. Det lærte jeg av Sissel, oppdretteren min.

    Skal vi snart ta en ny helg hos Gry, eller???? Det var jo en fin helg!

  7. Ja jeg syntes også target er litt lokking, så jeg ville prøve uten. Det jeg vil er å lære henne å hoppe litt opp og trampe forbeina i bakken. Så hvis jeg holder targetsticken over hodet så hopper hun jo, også klikker jeg når hun setter forbena ned.. også kunne jeg prøvd å fjerne target etterhvert. Men har litt lyst å prøve uten target, men det er kjempevanskelig! Hun tilbyr mye annet – og hvis hun hopper litt så skjønner hun ikke hva jeg belønnet for – og prøver ikke igjen.
    Men jeg har ikke fått prøvd en dag hun er veldig hoppete av seg enda. Men som du sier så er jeg livredd for å gjøre henne eller meg frustrert, hun kan jo bli det når hun ikke skjønner hva jeg mener, og jeg kan jo bli det når ikke hun skjønner hva jeg mener! Så sånn sett er jeg veldig enig.
    Og hun er jo også sånn som Ebbie som kan bjeffe når hun er frustrert. Og siden vi har litt et bjeffeproblem ellers også, så jobber jeg samtidig med å ikke gi lyd i noen situasjoner (hun har ikke bjeffet på noen hele påsken 😀 Selv ikke barn som hyler og skriker!)

    Kanskje jeg bare skal bruke target likevel, hihi! Samtidig som det hadde vært morsomt å få til med ren shaping!
    Men nå må jeg bare huske de gode grunnene for ren shaping igjen da 😛

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s