Fanten min. Min glede og bekymring!

Vi pakka oss ut for en Maridalstur i dag, Fanterampen, Ebbie og jeg. Det var deilig ute, god temperatur og skogen lå der så fin og nesten uten snø. Fant og Ebbie ble sluppet litt (joda, jeg vet at det er båndtvang, men ….. ), og Ebbie fikk med seg storebror på jaktleken. Ellers synes nok Ebbie at Fant er den store helten, og hun går etter han nesten hele turen. Der han er, der skjer det noe, nemlig!

Det ble endel graving på Fanten min i dag. Ebbie ser på og prøver noen ganger å gjøre det samme som han.

Bekymringen min kom da vi var på hjemvei. Plutselig som ved et trylleslag var Fanterampen borte. Som om han bare forsvant i løse lufta – og det ble virkelig helt stille i skogen Ebbie holdt seg nærme meg, men måtte kikke litt etter Fant. Da sprang hun noen få (!) meter fra meg, kikka litt, snudde seg mot meg og kom helt inntil meg. «Jeg er her ihvertfall, mamma». Ebbie og jeg sto på samme stedet ca 20 minutter. Åhh, det føltes som en evighet. Alle slags tanker for gjennom hodet mitt: drukningsulykke, han var blitt påkjørt av toget (jeg hørte nemlig at det kom), han satt fast med halsbåndet sitt, Fant hadde falt ned en skråning og lå med brukket bein. Herregud, hvor mange tanker som kan fare rundt i hodet på en liten stund.

Men så plutselig var jeg sikker på at jeg hørte lille vennen, og han bjeffet et stykke fra meg. Jeg og Ebbie føyk avgårde, sprang alt vi kunne over stokk og stein, men så ble det plutselig stille igjen. DA ble jeg fortvila da, og kjente virkelig at angsten kom. Det VAR nemlig helt stille i skogen, ingen Fanteramp så langt øye kunne se og ingen lyd etter en liten hund som sprang over kvister og døde trær. Jeg ble plutselig helt sikker på at han var borte for godt (herregud, for en tankegang…). Jeg snur meg rundt og hva ser jeg. Jo en liten lys hund, så sliten..så sliten . Jeg kaster meg ned på knærne (skikkelig dramatiske greier), åpner armene og han springer inn i armene mine og jeg må jo felle noen tårer, da! Var det noen som sa hønemor?

Etter dette var han merkbart mere oppmerksom på meg. Det er han alltid ellers også,derfor tror jeg nok at han hadde fulgt et spor en stund, snudd og gått i bakspora sine og deretter fulgt etter Ebbie og meg fra plassen der han forsvant og de hundre metrene vi sprang da vi trodde vi hørte han bjeffe. En sliten hund og en lykkelig mamma og lillesøster Ebbie, reiste rett hjem og slappet av på sofaen en god stund.

Noe annet koselig i dag, var besøket hos valpene til Tia-mor. Karoline og Thomas var også med, og jeg tror Karoline syntes det var kjempekoselig å se disse små, søte små. De er blitt ganske store nå. Mandag om litt over ei uke, skal de ut til sine respektive familier. Det blir nok litt trist for Birgitta, kan jeg tenke meg. Men jammen har hun gjort en god jobb med dem.

Karoline hadde lyst til å kidnappe et  par av dem, men det var ikke så lett å få dem med seg uten at Birgitta så det.

Jeg har også hatt et par fine lydighetsøkter inne i dag. Vi trener på «dekk under marsj» . Det hører til klasse 2 i Norge, men klasse 1 i Sverige. I dag har vi trent på et par delmoment. Det skal jeg skrive om en annen dag, tenker jeg. Nå tar jeg kvelden. Det har Fant og Ebbie gjort for lenge siden.

3 kommentarer til «Fanten min. Min glede og bekymring!»

  1. Hei!

    Herlig Fanterampe bilde av Fantemann! Fuu du må ikke bli borte sånn a!
    Skjønner godt du ble redd.
    Koselig å få dere på besøk i dag!
    Stjeler et bilde av Audrey til den nye eieren. Gleder meg til å komme på besøk i morgen.

    Andrine

  2. Guri for en tur!!! Jeg vet akkurat hvordan du hadde det. Charlie forsvant jo for meg i skogen i vinter. Fy, de minuttene går sent. Tror jo en står der i timer. Det gikk jo bra tilslutt. 🙂

    For noen søte valper, jeg ville nok også ha ønsket å ta med meg en eller to. Ikke noe er som lukten av valper. 🙂

    Ha en fin helg, Hilde. 🙂

  3. Ååå, så søtt bilde av Pomsen, han koser seg virkelig i skogen når han får grave litt! 😀
    Valpene var helt utrolig søte, jeg hadde skikkelig lyst til å ta med meg alle sammen… 😉 Kanskje jeg kommer hjem imorgen, når Birgitta og alle sammen kommer på besøk! 😀
    Klem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: