Et par bilder, og så er jeg litt trist!!

Et par ansiktsbilder av Fant og Ebbie, kan du se her. Det ble noen flere også, men det tar så kjempelang tid å få lagt dem inn. Det går så tregt på det mob. nettverket her på Solbu. Nå må vinteren må gi slipp på fjellet også.

Vi hadde en flott tur i dag. Snøvær i formiddag, store filler, men kjempefint vær på turen vår litt seinere på dagen.

Vi har hatt besøk av Bjørg i kveld. Det var kjempekoselig. Det var en stund siden vi har pratet sammen nå, derfor var det jammen på tide. Samtidig er jeg litt lei meg, kjenner jeg. Fant og Ebbie var nemlig ute da hun kom, og de merket ikke at hun kom inn i hytta. Da jeg tok dem inn, oppførte ikke Fant seg noe fint. Han bjeffa og knurra til og med. Bjørg ble litt redd, enda hun har to store (hann) hunder hjemme. Jeg klarer ikke å finne ut om det var veska mi som sto like ved stolen hennes og at han knurra på Ebbie som sto like ved (Fant vokter nemlig på den), eller om det var Bjørg som satt i stolen like ved som gjorde at han knurra. Kanskje var det Otto og Oskar (hundene til Bjørg) som utløste knurringen, men det hjelper liksom ikke så mye.

Enden på visa var at jeg tok Fant ut av situsjonen og la han på soverommet. Det var jo ikke riktig, men jeg ble sååå skuffa og jeg fant ikke mulighet til å trene med han akkurat da. Plutselig var vi helt tilbake på skrætsj med Fant og jeg synes det er SÅ trist. Alle timene (og det er IKKE få) med trening, syntes plutselig så borkastet. Uffameg, jeg ble kjempetrist pga hjertebarnet mitt!!  Lille vennen min, bestepomsen min, jeg lurer på hva som rører seg i hodet hans!

I morgen er det en ny dag og nye muligheter.

Det gode liv!

 

Deilig matpause, synes Ebbie og jeg. Fant må "tvangs-sitte" litt!!

Det er nok det jeg har hatt disse siste dagene på Solbu. Det har vært kaldt om natta og skareføre på torsdag og fredag. Det ble derfor noen fine turer disse dagene, med løse hunder og nistepakke i skogen.

Torsdag hadde jeg kurs på Låplassen,  igjen. En flott gjeng hunder og eiere og jeg koste meg, som vanlig. Vi pratet bla om de opprinnelige arbeidsegenskapene til de forskjellige hunderasene, og hva vi må/burde vite om de hundene vi har i hus. Endelig kunne Fant få vise at cockeren er en støtende, apporterende fuglehund. Det viste han på den måten at han fokuserte på stabburet og duene som hadde vært der, og at han omtrent ikke var trenbar i det hele tatt. Ingen godbiter, bare fokus på fuglene.

Fredag var det fri og kun planlegging og gjennomgang av kurset jeg holdt nå i helga. I tillegg gikk vi en nesten tre-timers tur på skaren. Nydelig vær, blide hunder og nistemat på en deilig snøfri flekk.   

 
 

Ebbie-mor ble litt sårbeint, stakkars.

Lørdag var det oppstart på det andre kurset, og for en fin gjeng som kom. 8 hunder og eiere, blide, flinke og ivrige, nydelig vær og teori og praktisk trening om hverandre.   

 
 

Noen av kursdeltagerne i en felles-øvelse. Sol og fint vær!

 
 
 
 
 

Vesle, flinke Flora. Hun gjorde store framskritt i helga! Morsomt å se den kontakten hun fikk med Mariann!

Fant og Ebbie sov i bilen, og fikk en luftetur i hagen og på jordene rundt Låplassen etterpå. Det likte Fanterampen kjempegodt. Han måtte undersøke stabburet, igjen, for her hadde det nok vært fugler siden sist!

På hytta er Fant er helt gal nå, for snøen begynner å gå i vannkanten og det betyr plasking, graving og litt hyling innimellom. Det er nemlig blad og kvister på den skjøre isen, som i Fants øyne KAN være fugler. Han har langlina etter seg, slik at jeg kan ta tak i den hvis han plutselig farer avgårde bortover den usikre isen. Ebbie koser seg, vi trener litt og slapper av med kaffekoppen på annekstrappa.

Vi gikk en times kveldstur lørdag, og da skal jeg si F og E var trøtte og slitne etterpå. Arne kom lørdagskvelden, og dermed var den dagen også gått. 

 

Fanterampen hadde fått ballen som belønning under trening i kveld, og den måtte han ha med seg inn og sove med!

 Søndag gikk vi igjen en times luftetur, litt på veien og litt langs snøfrie parier langs Buvatn. Deretter var det tid til kurs på Låplassen igjen. Fant og Ebbie var igjen med meg i bilen, stille og rolige som vanlig. Ebbie være med ut og hilse på et par av hundene som kom. Hun er ivrig og vil leke, og når vi skal konkurrere kan hun ikke ha den forventningen at hunder=lek. Da forsvinner hun nok ganske fort ut av både ring og konkurranse, tenker jeg!

 
Derfor gikk treningen hennes ut på  litt lek, deretter ut av lek og sitt/bli og fokus på meg. Det klarte hun veldig bra, synes jeg. Vi gikk også litt lineføring noen få runder fram og tilbake foran de to andre hundene og jeg er veldig fornøyd med roen og fokuset hennes. Hun kjentes «god» og stabil ut, og ikke bare hoppetusse glad. Det er framskritt.

Ebbie fikk også komme ut og vise hvordan jeg bruker ball, dralek, goddis og meg selv som belønning, og hun kjentes mere ut på nett enn da hun skulle vise det for 14 dager siden.

Da vi kom hjem til Solbu, fikk vi besøk av snekker Kai og sønnen hans på ni år. Fant hylte og bjeffet da de kom, men roet seg godt ned etter en liten stund. Det var ikke Kai han bjeffa på, han gjør aldri det, men sønnen hans Marius. Det var vel ikke noen bedring å spore på dette nå, egentlig. Marius lekte med Ebbie, koste med henne og lekte også litt med Fant.

Marius leker med Fant, men Fantrampen er nok mere opptatt med å snuse.

Fant er snill og grei han, bare han får litt tid på seg. Da leken i tillegg foregikk i vannkanten der Fant plasket og gravde i isen, var det lykke for Fant. Fant klarte også endelig å fange den musa som han har jaktet på under båten, siden fredag. Det stakk plutselig  to små sprellende musebein at av munnen hans. Til mors store fortvilelse, men til Fanterampens enorme glede. Han svelget den heldigvis ikke, men jeg fikk tak i den og kasta den laaang avgårde. 

 

 
 

"Du og jeg, Marius. Du og jeg"

Arne reiste til Jar igjen søndag kveld, mens jeg og hundene blir litt. Ikke godt å si hvor lenge, egentlig. Planene kan plutselig forandre seg, har jeg erfaring med. Hehe  😉   En privattime jeg hadde på onsdag på Jar er avlyst, grunnet sykdom, og månedsavslutning etc på butikkregnskapet for forrige mnd er levert. Det er derfor ikke så viktg at jeg kommer meg herfra de første dagene iallefall.

 

 

 

Ser dere snøfillene i lufta?

Mandag ser det slik ut på Solbu. Det betyr tur, lydighetstrening, lesing og bare innekos resten av dagen!!  Kan jeg ha det bedre, jeg bare spør!

Nesbyen Hundeskole er forresten på Facebook nå. Jeg kunne ikke dy meg. Er ikke alle respektable hundeskoler der , mon tro?  🙂

JEG GLEMTE Å SKRIVE HVA VI TRENER PÅ OM DAGEN:

  • fri v. fot, med vendinger og holdter,
  •  dekk under marsj
  • svensk klasse 1 apportering og 
  • svensk kl 1 hopp over hinder.

Det er nemlig litt forskjell på det norske og svenske programmet. Jeg liker egentlig det svenske programmet best. Vi trener på moment og noen ganger hele øvelser.

Jeg har vært flink og gått gjennom hver øvelse og notert meg hva jeg trenger å trene mere på. Jeg er blitt så veldig glad i boka til Niina og Kent Svartberg «Med sikte på 10`an» og jeg har kjøpt meg en «treningsguide kl 1» som hører til. Jeg skal ikke gå nærmere innpå hvordan den er lagt opp, (blir litt for langt å skrive her), men den fungerer ypperlig for meg. Slik er det bare med den saken!

 

Lurer på om ikke lille-mor må få en ny, større seng?

 Nå har jeg redigert denne sida «hundre» ganger, for at det ikke skal bli så store mellomrom mellom bildene og teksten, men nå gir jeg opp. Det får bli som det blir.   😉