Et par bilder, og så er jeg litt trist!!

Et par ansiktsbilder av Fant og Ebbie, kan du se her. Det ble noen flere også, men det tar så kjempelang tid å få lagt dem inn. Det går så tregt på det mob. nettverket her på Solbu. Nå må vinteren må gi slipp på fjellet også.

Vi hadde en flott tur i dag. Snøvær i formiddag, store filler, men kjempefint vær på turen vår litt seinere på dagen.

Vi har hatt besøk av Bjørg i kveld. Det var kjempekoselig. Det var en stund siden vi har pratet sammen nå, derfor var det jammen på tide. Samtidig er jeg litt lei meg, kjenner jeg. Fant og Ebbie var nemlig ute da hun kom, og de merket ikke at hun kom inn i hytta. Da jeg tok dem inn, oppførte ikke Fant seg noe fint. Han bjeffa og knurra til og med. Bjørg ble litt redd, enda hun har to store (hann) hunder hjemme. Jeg klarer ikke å finne ut om det var veska mi som sto like ved stolen hennes og at han knurra på Ebbie som sto like ved (Fant vokter nemlig på den), eller om det var Bjørg som satt i stolen like ved som gjorde at han knurra. Kanskje var det Otto og Oskar (hundene til Bjørg) som utløste knurringen, men det hjelper liksom ikke så mye.

Enden på visa var at jeg tok Fant ut av situsjonen og la han på soverommet. Det var jo ikke riktig, men jeg ble sååå skuffa og jeg fant ikke mulighet til å trene med han akkurat da. Plutselig var vi helt tilbake på skrætsj med Fant og jeg synes det er SÅ trist. Alle timene (og det er IKKE få) med trening, syntes plutselig så borkastet. Uffameg, jeg ble kjempetrist pga hjertebarnet mitt!!  Lille vennen min, bestepomsen min, jeg lurer på hva som rører seg i hodet hans!

I morgen er det en ny dag og nye muligheter.

5 kommentarer om “Et par bilder, og så er jeg litt trist!!

  1. Så fine bilder Hilde. Tenker du koser deg på Solbu nå (også legger jeg merke til at du har sluttet å bruke ordet «snøggtur»;o)

    Nå ble jeg lei meg også Hilde, for jeg har en idè om hvor mye trening du har lagt ned i Fant. Men så tenker jeg at det har jo tross alt gått 100 skritt frem, og nå gikk det kanskje 10 tilbake. På de siste innleggene dine har du jo vært så glad for at treningen har båret frukter – og det er klart at DET LIGGER DER!!! Jeg forstår så inderlig godt at du ble lei deg, men det kan ha vært mange ting som har trigget lille Fant denne gangen. Kaisa likte aldri folk som luktet hund…. Det ble en trussel tror jeg. Det er lov å være trist, men det er lov å være stolt av seg selv over ALT du har gjort for Fant, for inne i hodet hans et sted, der sitter all den gode lærdommen fra verdens beste matmor!!!

    Stor klem

  2. Uff, Hilde. Det var kjedelig!!! Men dette var kun et en gangs tilfelle. Det er jeg sikker på. :)) Jeg fikk også skikkelig vondt i magen når Charlie var så utagerende mot hannene på Skogtun i helgen. Så jeg kjenner til den skuffelsen som kommer etterpå.

    En ting er sikkert, vi skal ikke gi opp hannene våre og vi er såååå glad i dem uansett. :)))

  3. Hei!

    Kanskje han bare ble satt ut fordi han ikke så hun kom? Vippet av pinnen? Han er jo ellers så flink så jeg syntes ikke du skal bry deg mer om akkurat det tilfellet.

    Klem a

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s