Årets første spor.

Etter å ha gått tur i Ljøtelende tirsdag, fant jeg ut at det fint gikk ann å legge noen spor der nå. Det var snø innimellom, men det gjorde ingenting.  Det blir nok flere sportreninger der senere i sommer, tenker jeg.

Det ble to spor på hver i dag.

FANT SINE SPOR:

  • Det første sporet hadde fire vinkler, det andre likeså. Vanskelig å si hvor lange de var, kanskje 150-200 m.
  • Han gikk litt for fort, helt normalt til han å være. Han føyk avgårde i et par vinkler, ellers tok han resten ganske bra. Jeg vil gjerne at han går litt mere nøye i vinklene, det må jeg altså jobbe litt med.
  • Han er flink til å jobbe med snuta nede i bakken hele tida. Her kan dere se at han går ganske rett i sporet mitt, selv om det var et ørlite vinddrag mot høyre. Nei, jeg tror ikke at det er fordi han ser sporene mine i snøen. Når han sporer etter meg ellers, hender det at han går rett på meg. Han ser altså ikke at jeg står der, for han er så opptatt med jobben.
Fant går helt riktig i mine spor. Lett å se i snøen.
  • Godbit belønning i skål i enden på begge sporene fungerte bra. Jeg hadde med en sokk som jeg ville se om han ville ha som belønning. Nei takk, sa god-gutten til mor, og fortsatte i mine spor, selv om sporet var sluttt. Han tok ikke belønningen på overværet, men gikk helt inn til belønningen.

Jammen smakte det med goddis etter endt spor.

Fant var såå ivrig at han satt og hylte i bilen da jeg la sporene. Han går derfor alltid sporene først, ellers bobler han over av iver. Joda, jeg vil ha den iveren, men jeg blir litt stressa av å høre på han.

EBBIE SINE SPOR:

  • Begge sporene hadde tre vinkler. Sporene var ca 150-200 meter, tenker jeg.
  • Jeg kjørte litt påvirkning i noen av vinklene, etter erfaring fra i fjor, da hun noen ganger synes at vinklene ble litt vanskelige. Når jeg legger litt påvikning i sporet hennes, tar jeg fram leka (som er belønningen hennes) og drar den etter meg et par meter før vinkelen, i vinkelen og et par meter etter vinkelen.
  • Ebbie logra da hun gikk, og kjente igjen hva jobben gikk ut på. Hun gikk bedre enn jeg husket fra i fjor, men detter noen ganger litt av. Hun fant selv igjen sporet, etter at jeg bare stoppet litt opp og venta. 

Jeg går litt langt bak henne, ser jeg. Det var ikke like lett å både ta bilde og holde i lina.

  •  Noen av vinklene tok hun veldig bra, andre jobbet hun mere med. Da hørte jeg sporinstruktøren min fra i fjor sommer: «slipp lina, Hilde, la henne jobbe». «Ikke vær så brå, vent med å ta lina til du ser at hun er på riktig spor». Ebbie reagerte nemlig veldig hvis jeg bøyde meg brått over henne for å ta opp lina. Da kvakk hun litt og ville ikke gå lengre. Hun dempet meg, altså. Nå er hun mye flinkere til å takle draing i lina, etter å ha dratt meg på ski, feks.
  • Leke i enden av sporet fungerte, som forventet, veldig bra. Hun tok heller ikke belønningen på overværet, men gikk helt inn til leka si. Flinke jenta, det!

Yesss, det er såå morsomt å leke draleken med "kongen".

Hva var den aller viktigste lærdommen i dag? Jo, i siste vinkelen (Ebbie sitt spor) trodde jeg at sporet gikk litt mere rett enn det egentlig gjorde. (Dårlig sporlegger, altså). Jeg hadde merka sporet, men ikke så mye, fordi jeg gjerne vil lære meg  å lese hundene når de går, og stole mere på at de vet hvor sporet er. Men, jeg TRODDE virkelig at sporet gikk en annen vei enn den veien Ebbie begynte å gå. Jeg stoppet henne litt for å fortelle at hun var på ville veier, men Ebbie var veldig bevisst og skulle bare litt mere til venstre. Tilslutt, etter at jeg febrilsk hadde prøvd å finne igjen klypene, noe jeg ikke gjorde, ga jeg litt opp, og lot henne få gå der hun ville. Ja, jeg behøver vel ikke å fortelle at hun hadde rett, og at jeg hadde tatt feil.

Lær å lese hunden din, og å stole på at den vet hvor sporet går. Merk så lite at du MÅ stole på den. Få andre til å legge spor for deg, da må du stole på hunden.

Nå er «ongan» trøtte og sover godt. Mental trening er slitsomt, dere. Tror jammen at jeg skal ta ei lita økt med løsbittet seinere i kveld. Både med Fant og Ebbie. Jeg er liksom kommet så godt i gang i dag.

 – og Hilde er glad igjen. Takk for gode kommentarer på bloggen etter sist innlegg!!

5 kommentarer om “Årets første spor.

  1. Så gøy at sporgåingen gikk så bra med begge to! Flinkeste Fant og Ebbie det!!!

    Det aller beste med innlegget ditt var å høre at du er glad igjen:o))))

  2. Så morsomt at det gikk så bra idag! Flinke snusken min det, som fant sporet helt selv da mamma hadde falt helt ut… 😛

    Men er det ikke nå når du går spor, at du kan feste langlina under magen hennes? Er det ikke en sånn dings der til å feste båndet i?

    Kjakji ❤

  3. Så gøy å lese 🙂
    Ellie går mye bedre spor når jeg ikke har lagt sporet selv, dvs må stole mer på henne, hihi.

    Tusen takk for koselig kommentar på bloggen 🙂
    Ang Fant så er det jo av og til jeg blir lei meg over ting med Ellie og. Men som regel gir de jo oss enda flere gleder enn sorger! Kanskje man må få noen tilbakesteg av og til, for å sette enda større pris på fremstegene? Ikke vet jeg, det er ikke bare enkelt å ha hund – men stort sett er det jo fantastisk 😀

  4. Hehe…. ikke alltid det er så greit, nei. Det er noen rare mennesker rundt omkring.

    Takk for praten i dag, ihvertfall. Det gjorde godt!!

    Klem tilbake!!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s