Noe til «snadderkassa» til Gry + «ikke morsomt…».

De siste dagene har jeg og hundene gått mange spor i Ljøtelende, og det dukker opp både det ene og det andre når jeg trasker slik rundt omkring. Jeg tenker alltid på deg, Gry, når jeg kommer over slike ting som dette. Jeg tok det ikke med meg til Solbu, men lot det ligge igjen der jeg fant det. Jeg undersøker det nøye når jeg finner det. Jeg gjør meg noen tanker om hva det er , hva kan ha skjedd mon tro og hvorfor ligger det der?

Spennende ting dukker opp når snøen går!

Hvem/hva er dette, mon tro?

Løpetid og lydighetstrening går ikke så bra sammen, har jeg funnet ut. I kveld møtte jeg Birgitta , Marie og Silje for å trene litt på Eikeli videregående skole, og makan til fjerne hunder som jeg hadde da, skal man lete lenge etter.

Fant var høyt oppe som et hus og Ebbie snuste og markerte overalt hele tiden. Gjorde hun ikke det, peip og bjeffet hun. Under fellesdekken snuste hun rundt omkring, hun reiste seg opp og da jeg ba henne sette seg i utgangsstilling, hadde hun virkelig aldri hørt om den kommandoen før.  Hun sputtet ut kongen sin og apportbukken smakte fryktelig vondt i kveld. Jammen er det godt at vi ikke skal konkurrere akkurat nå.

Jeg  får ta det litt med ro med lydigheta akkurat nå, og heller gjøre litt morsomme ting og ikke forlange så masse av henne.Tirsdag skal jeg ha en laaang jobbedag, og etter det reiser Ebbie og jeg til Solbu igjen. Fant skal være hjemme med Martine, takk vennen min, slik at han skal slippe de verste dagene under Ebbies løpetid. De dagene har han det ikke godt, stakkars. Jeg kommer til å savne han veldig, det vet jeg. Han får det veldig bra sammen med Martine. De er nemlig litt av et «radarpar» de to.

Mons som fylte 16 år for noen dager siden, har begynt å bruke Fant sin hundeseng. Her ligger han når F og E er på hytta med meg, men også når hundene er hjemme. Han liker å være sammen med oss, og F og E står bare og kikker litt på han, og lar han ligge i fred.

Mons koser seg i senga til Fanterampen!