Gode dager på Solbu!

 
 
 
 

Tonje og Tilla, Nøve og Tussi (Nalledatter) og Ragnhild og My. En fin, liten gjeng på Låplassen fredag kveld!

Det har vi nå, ongan og jeg. Vi kom hit opp onsdag ettermiddag. Dagene er blitt brukt til å planlegge og å holde to kurs på Låplassen torsdag kveld. Det første kurset regna nesten bort, men regnet stoppet  opp med en gang det andre kurset startet.  

Varmt i været, kliss vått, men det stopper vel ikke ivrige hunder/eiere fra å trene?!

Vi har gått turer, lagt spor i Ljøtelende, Fant har vært på jakt og han har omtrent «bodd» i Buvatn. Se forrige innlegg. Ebbie og jeg trener videre med lydigheten vår, og det er kjempemorsomt å se at hun kommer litt videre. For det gjør hun, nemlig.      

 
 

Torsdag kveld kl 21.50 etter kursene, oppdaget jeg denne elgen i Rukkedalen. Tatt gjennom vindusruta på bilen!

Fredag kveld var vi 7 stykker som møtte opp på Låplassen for å trene og å kose oss litt. Ebbie er mye roligere sammen med andre hunder nå, og kan holde kontakt og fokus på meg, selv med andre hunder ganske nærme. 

 Vi trente med apportbukken, litt stå under mars, endel dekk , litt lineføring og sammen med alle andre hundene, avsluttet vi med en fellesdekk. Ebbie reiste seg opp en gang, men la seg raskt ned igjen på ny kommando. Det gjorde hun, selv om jeg sto mange meter fra henne. Kjempebra syntes jeg. Jeg fikk Carine til å leke med Utt ikke langt fra Ebbie, og deretter gikk hun rundt Ebbie og like ved henne – og Ebbie lå faktisk. Det var kjempebra. Jeg begynner å få håp om at hun skal klare fellesdekken på konkurranse, med fremmede hunder.I kveld var det 6 andre hunder og ingen av dem hun kjente hun. Jeg er veldig fornøyd. 

Pause, kaffe og skikkelig skravling!!

   

 
 

Ser dere at Ebbie ligger fint mens den flotteste J.R terrieren Utt går og forstyrrer?

Fant fikk en tur før alle de andre kom, og det tror jeg han var førnøyd med. Han jobber jo så fælt med vokting når han er ute sammen med andre hunder, det stresser han litt, derfor tror jeg egentlig at han var fornøyd med dagen/kvelden. Han var ihvertfall god og avslappet da vi kom til hytta etter treningen. Jeg får litt dårlig samvittighet, men han har både jaktet, gått spor og gått tur før i dag, så han lider vel ingen nød, akkurat.

Nå er det kveld, ongan har fått et lite godbitsøk i hagen, og nå er det stille og rolig på Solbu. Deilig, er det.

GOD PINSE TIL DERE ALLE !

 

 

 

Fant rydder i Buvatn!

Ebbie liker å ha oversikt, mens Fant lever i sin egen "grave-verden".

….. og Ebbie og jeg trener lydighet. Vi forbereder oss til konkurranse, og trener på de øvelsene som inngår i kl.1 programmet. Vi kom hit til verdens beste plass, Solbu, ved halv fem tida i ettermiddag.

Det er viktig å holde orden i Buvatn nå, mamma!!

Kvelden er blitt brukt til lek, graving og rydding av Buvatn. Det er nemlig Fant sin jobb hver vår når isen begynner å gå. Da må han hente små «isflak» og pinner som dukker opp, han må grave og planere slik at det blir fint når sommeren kommer og han må snuse i vannet i tilfelle det ligger noe han har lyst på nedi der. Ja, han dytter hele snuta si ned i vannet, bobler og puster litt og henter opp gress og kvister. Han ser ikke ut etter en slik seanse, og han er kjempesliten når jeg, mot hans vilje, bærer han med meg inn. Godt med innlagt vann, ja….

Det er så mye rusk og rask i vannet nå!! Jeg har en stor jobb foran meg, skjønner jeg!

Ebbie og jeg har trent lydighet. Som de fleste har skjønt, jobber vi iherdig med «fri ved fot/lineføring- øvelsen». I det siste har hun gått dårligere enn før, og jeg har lurt litt på hvordan vi skal gjøre øvelsen morsommere for henne (og meg).I dag gikk jeg helt tilbake til skrætsj. Jeg lokka henne nok litt, for å få riktig posisjon med en gang. Jeg hjalp henne litt med å gå fint de første metrene, belønna veldig bra (med dralek- hun elsker det og da jobber hun mere intens etterpå), og gikk bare noen få meter med kontakt/riktig posisjon, før jeg belønna henne. Det funka egentlig veldig fint.

Vi leika litt med kongen ved venstre side. Det er jo der hun skal gå under F.V.F/lineføring og vi snurra rundt og gikk noen meter, før hun fikk leika si. Etter dette måtte hun gå noen meter til, hun ble belønna med 3-4 godbiter(tre -fire repetisjoner, altså)  før jeg igjen belønna henne med kongen/dralek. Intensiteten og interessen var der plutselig, og øvelsen ble litt morsommere for begge to. Jeg skal fortsette litt på denne måten, for jeg ble også forsterka av dette og vi hadde det kjempemorsomt!

Ellers jobber vi med apporteringen i kl.1 Sverige, og den begynner å sitte litt bedre. Det er ikke så mye som skal trenes på der nå. Vi skal utvide tida hun skal holde apportbukken og lære henne å vente enda litt lengre før hun får lov av meg (på min apport-kommando) å ta apporten.

Ebbie er blitt flink til å apportere apportbukken!

Dekk under marsj: Vi har lagt vekt på denne øvelsen i det siste. 16. mai gikk den helt forferdelig, det var jo vått på bakken, må vite, men i dag var det flotte forhold på hytta. Hun skal jo gå lineføring og legge seg mens jeg fortsetter å gå. I dag trente vi kun på at hun skulle dekke fra stående fot-posisjon. Dvs. at jeg hadde henne stående i fotposisjon, jeg kommanderte henne i dekk, og hun fikk leka si (vi lekte sammen med leika) med en gang hun smalt i bakken. Vi gjenok dette noen ganger – og det fungerte veldig bra.

Ebbie blir litt tørst av all treninga!

Etter noen få repetisjoner på denne måten, økte jeg  kriteriet litt. Nå måtte hun gå fri ved fot noen få meter, jeg kommanderte «dekk» når hun hadde fokus på meg, og med en gang hun la seg, begynte leken med kongen igjen. Nå ble dette momentet morsomt, også. Jeg begynte å leke med henne i dekk-posisjon. Jeg vil ikke at hun skal sprette opp med en gang, men at dekken skal bli veldig trygg og sikker, før hun får gå ut av posisjonen.

Stå under marsj: vi tok denne øvelsen et par ganger også, den begynner hun å kunne veldig godt. Det er nok den øvelsen, sammen med «innkalling fra sitt», som er mest stabil under trening.

TRENING SKAL VÆRE MORSOMT!! BÅDE FOR HUND OG EIER!!

Vinteren må gi slipp, nå venter sol og sommer!

16.mai-trening og forberedelser!

Dagen før dagen – det er søndag, det. Vi har gjort litt av hvert i dag, som seg hør og bør. Rydding i hagen og vasking av bord, handling og utplanting av blomster, jeg har laget glutenfritt sukkerbrød til i morgen og hjemmelaget is. Det er viktige tradisjoner å holde i hevd.

Vi møtte noen andre til litt trening i dag. Vi var 8 stykker som dukket opp, men Hilde og Ekiro ble bare med på fellesdekken. De hadde allerede trent endel før de kom, og var klissvåte og trøtte begge to.

Flott trening, men jeg oppdaget fort at Ebbie ikke likte at det regnet og var vått. På fellesdekken reiste hun seg opp mange ganger, og hun kan bedre enn som så.

 

Ser dere Ebbie? Hun satt såå fint på fellesdekken i dag!

 

Vi legger vekt på øvelsen «dekk under marsj» nå, men dekkingen i dag gikk kjempedårlig. Hver gang jeg ville at hun skulle dekke, kom hun sakte og forsiktig inn i utgangsposisjon. Hun skjønte nok at hun ikke gjorde «leksa» si slik hun skulle, stakkars. Jeg klarte å få inn to (!) dekker på grusen, men flere var det ikke mulig å få til. Så nå har jeg oppdaget enda en ting vi må trene på, nemlig trening i regn og på vått underlag.

I stedet trente vi  på  «stå under mars», lineføring med venstre-vendinger, kontakt, tannvisning og apport etter svensk kl 1 programmet + at hun skulle være rolig og fokusert på meg når andre hunder ble belønnet.

 

Den siste valpen til Tia, Petra, er ikke levert til den nye eieren enda. Hun gjorde stor lykke i dag. Koser du deg, Marie?

 

Marie tok et par tannvisninger også og ga velvillig bort et par 10-ere til oss. Birgitta tok en tannvisning også, pluss at hun lekte dommer under apporteringen. Det gikk veldig bra utifra hvor langt vi er kommet i den øvelsen. Vi skal trene mere på å holde lengre og å ikke ta apportbukken før jeg gir henne beskjed om å ta den. Dette begynner å komme seg nå, etter litt trening på dette også, den siste tida.

DA GJENSTÅR DET BARE Å ØNSKE DERE ALLE EN RIKTIG FLOTT 17.MAI.

 

Latterlig fellesdekk og kveldstur!

Fredag og en koselig tur med Birgitta og jentun hennes. I dag var det en ekstra i tillegg, nemlig vesle Aretha. Det er den siste av valpene til Tia og hun skal være hos Birgitta ei uke til. Tenker det er kos, jeg. Jammen glemte jeg å ta bilde av henne. Det var kjempedumt, for hun gikk der så flott og fin sammen med alle de andre hundene. Fant og Ebbie var kjempeflinke med henne, snuste litt og «dett var dett», liksom.

Vi la inn litt lydighetstrening også. Jeg trente en og en. Fant satt fint og peip veldig lite da jeg trente Ebbie og det samme gjorde Ebbie da Fant ble trent.

  • Innkalling fra sitt= kjempefint.
  • Stå under mars=kjempefint,
  • dekk under marsj=her trener vi på raske dekker,
  • fri ved fot=jobbet med utholdenhet og vendinger.

I tillegg tok vi en fellsdekk. Det gikk egentlig ganske bra. Ebbie vrir seg litt, men ligger fint og stille.

Her ligger vi så fint alle sammen!

Fant reiste seg opp en gang og skulle leke (det kilte nok i den lille magen hans), og Ebbie ble gladelig med på leken. Hun fikk beskjed om at det ikke var tillat. En fin erfaring for henne, for neste gang han begynte å lage ablegøyer

Kom å lek med meg da, Ebbie, Ikke bry deg om at mamma sier du skal ligge stille. Ser du ikke at jeg inviterer til lek?

lå hun faktisk veldig fint. Ikke lett å være fuglehunden Fant og aller helst ville jakte. Birgitta løste ut Tutta og Tia også med lek, da måtte Ebbie ligge stille og det greide hun fint. Flott trening i dag altså.

Vi gikk til en liten kafe og her ser dere hele gjengen samlet.

Ser dere at jeg holder en liten valp på armen min? Fant og Tia har litt de må sjekke, ser det ut til.

Fant hadde et lite «vokteranfall», noe som ikke var morsomt, men det ordet seg heldigvis. Jeg tror nok at han skal få slippe disse situasjonene som han synes er sååå vanskelige, for det er noen sterke instinkt han og jeg jobber mot. Dette tror jeg nok ikke at jeg klarer å få gjort så mye med.

Birgitta skal konkurrere i klasse tre med Tutta, da er det noen minutters dekk med skjult fører. Vi fant en plass vi kunne trene på, og Ebbbie fikk likesågodt trene på dekk en gang til. Fant måtte konsentrere seg om å sitte i ro, fordi det var fugler i en dam like ved.

Tutta ligger konsentrert i bakgunnen, mens mine to er fokusert på helt andre ting.

I kveld tok vi en liten kveldstur på Granfos. Fant fikk kikke på andedammen og trene på å sitte i ro. Den vesle kroppen skalv av forventning, og belønningen var å stupe uti vannet.

Ikke enkelt å være en liten fuglehund og måtte sitte stille....

Ellers trente vi litt lydighet på parkeringsplassen. Ebbie satt fint og ventet mens jeg belønna Fant med ball, og det er flott trening for henne.

Ebbie synes synd på seg selv der hun sitter. Fant leker nemlig med verdens beste ball utenfor bilen. Kjempfin forstyrrelse for hopptussa mi!

Fant var flink, Ebbie var også flink. Vi trente på de punktene som står nevnt over, pluss litt «kontakt-trening». Det trenger både Ebbie og Fant å trene på. En fin øvelse å trene på når de begynte å bli slitne i kroppene sine.

Trøtte hunder, trenger jeg å si det, egentlig?

Årets første spor.

Etter å ha gått tur i Ljøtelende tirsdag, fant jeg ut at det fint gikk ann å legge noen spor der nå. Det var snø innimellom, men det gjorde ingenting.  Det blir nok flere sportreninger der senere i sommer, tenker jeg.

Det ble to spor på hver i dag.

FANT SINE SPOR:

  • Det første sporet hadde fire vinkler, det andre likeså. Vanskelig å si hvor lange de var, kanskje 150-200 m.
  • Han gikk litt for fort, helt normalt til han å være. Han føyk avgårde i et par vinkler, ellers tok han resten ganske bra. Jeg vil gjerne at han går litt mere nøye i vinklene, det må jeg altså jobbe litt med.
  • Han er flink til å jobbe med snuta nede i bakken hele tida. Her kan dere se at han går ganske rett i sporet mitt, selv om det var et ørlite vinddrag mot høyre. Nei, jeg tror ikke at det er fordi han ser sporene mine i snøen. Når han sporer etter meg ellers, hender det at han går rett på meg. Han ser altså ikke at jeg står der, for han er så opptatt med jobben.

Fant går helt riktig i mine spor. Lett å se i snøen.

  • Godbit belønning i skål i enden på begge sporene fungerte bra. Jeg hadde med en sokk som jeg ville se om han ville ha som belønning. Nei takk, sa god-gutten til mor, og fortsatte i mine spor, selv om sporet var sluttt. Han tok ikke belønningen på overværet, men gikk helt inn til belønningen.

Jammen smakte det med goddis etter endt spor.

Fant var såå ivrig at han satt og hylte i bilen da jeg la sporene. Han går derfor alltid sporene først, ellers bobler han over av iver. Joda, jeg vil ha den iveren, men jeg blir litt stressa av å høre på han.

EBBIE SINE SPOR:

  • Begge sporene hadde tre vinkler. Sporene var ca 150-200 meter, tenker jeg.
  • Jeg kjørte litt påvirkning i noen av vinklene, etter erfaring fra i fjor, da hun noen ganger synes at vinklene ble litt vanskelige. Når jeg legger litt påvikning i sporet hennes, tar jeg fram leka (som er belønningen hennes) og drar den etter meg et par meter før vinkelen, i vinkelen og et par meter etter vinkelen.
  • Ebbie logra da hun gikk, og kjente igjen hva jobben gikk ut på. Hun gikk bedre enn jeg husket fra i fjor, men detter noen ganger litt av. Hun fant selv igjen sporet, etter at jeg bare stoppet litt opp og venta. 

Jeg går litt langt bak henne, ser jeg. Det var ikke like lett å både ta bilde og holde i lina.

  •  Noen av vinklene tok hun veldig bra, andre jobbet hun mere med. Da hørte jeg sporinstruktøren min fra i fjor sommer: «slipp lina, Hilde, la henne jobbe». «Ikke vær så brå, vent med å ta lina til du ser at hun er på riktig spor». Ebbie reagerte nemlig veldig hvis jeg bøyde meg brått over henne for å ta opp lina. Da kvakk hun litt og ville ikke gå lengre. Hun dempet meg, altså. Nå er hun mye flinkere til å takle draing i lina, etter å ha dratt meg på ski, feks.
  • Leke i enden av sporet fungerte, som forventet, veldig bra. Hun tok heller ikke belønningen på overværet, men gikk helt inn til leka si. Flinke jenta, det!

Yesss, det er såå morsomt å leke draleken med "kongen".

Hva var den aller viktigste lærdommen i dag? Jo, i siste vinkelen (Ebbie sitt spor) trodde jeg at sporet gikk litt mere rett enn det egentlig gjorde. (Dårlig sporlegger, altså). Jeg hadde merka sporet, men ikke så mye, fordi jeg gjerne vil lære meg  å lese hundene når de går, og stole mere på at de vet hvor sporet er. Men, jeg TRODDE virkelig at sporet gikk en annen vei enn den veien Ebbie begynte å gå. Jeg stoppet henne litt for å fortelle at hun var på ville veier, men Ebbie var veldig bevisst og skulle bare litt mere til venstre. Tilslutt, etter at jeg febrilsk hadde prøvd å finne igjen klypene, noe jeg ikke gjorde, ga jeg litt opp, og lot henne få gå der hun ville. Ja, jeg behøver vel ikke å fortelle at hun hadde rett, og at jeg hadde tatt feil.

Lær å lese hunden din, og å stole på at den vet hvor sporet går. Merk så lite at du MÅ stole på den. Få andre til å legge spor for deg, da må du stole på hunden.

Nå er «ongan» trøtte og sover godt. Mental trening er slitsomt, dere. Tror jammen at jeg skal ta ei lita økt med løsbittet seinere i kveld. Både med Fant og Ebbie. Jeg er liksom kommet så godt i gang i dag.

 – og Hilde er glad igjen. Takk for gode kommentarer på bloggen etter sist innlegg!!

Et par bilder, og så er jeg litt trist!!

Et par ansiktsbilder av Fant og Ebbie, kan du se her. Det ble noen flere også, men det tar så kjempelang tid å få lagt dem inn. Det går så tregt på det mob. nettverket her på Solbu. Nå må vinteren må gi slipp på fjellet også.

Vi hadde en flott tur i dag. Snøvær i formiddag, store filler, men kjempefint vær på turen vår litt seinere på dagen.

Vi har hatt besøk av Bjørg i kveld. Det var kjempekoselig. Det var en stund siden vi har pratet sammen nå, derfor var det jammen på tide. Samtidig er jeg litt lei meg, kjenner jeg. Fant og Ebbie var nemlig ute da hun kom, og de merket ikke at hun kom inn i hytta. Da jeg tok dem inn, oppførte ikke Fant seg noe fint. Han bjeffa og knurra til og med. Bjørg ble litt redd, enda hun har to store (hann) hunder hjemme. Jeg klarer ikke å finne ut om det var veska mi som sto like ved stolen hennes og at han knurra på Ebbie som sto like ved (Fant vokter nemlig på den), eller om det var Bjørg som satt i stolen like ved som gjorde at han knurra. Kanskje var det Otto og Oskar (hundene til Bjørg) som utløste knurringen, men det hjelper liksom ikke så mye.

Enden på visa var at jeg tok Fant ut av situsjonen og la han på soverommet. Det var jo ikke riktig, men jeg ble sååå skuffa og jeg fant ikke mulighet til å trene med han akkurat da. Plutselig var vi helt tilbake på skrætsj med Fant og jeg synes det er SÅ trist. Alle timene (og det er IKKE få) med trening, syntes plutselig så borkastet. Uffameg, jeg ble kjempetrist pga hjertebarnet mitt!!  Lille vennen min, bestepomsen min, jeg lurer på hva som rører seg i hodet hans!

I morgen er det en ny dag og nye muligheter.

Det gode liv!

 

Deilig matpause, synes Ebbie og jeg. Fant må "tvangs-sitte" litt!!

Det er nok det jeg har hatt disse siste dagene på Solbu. Det har vært kaldt om natta og skareføre på torsdag og fredag. Det ble derfor noen fine turer disse dagene, med løse hunder og nistepakke i skogen.

Torsdag hadde jeg kurs på Låplassen,  igjen. En flott gjeng hunder og eiere og jeg koste meg, som vanlig. Vi pratet bla om de opprinnelige arbeidsegenskapene til de forskjellige hunderasene, og hva vi må/burde vite om de hundene vi har i hus. Endelig kunne Fant få vise at cockeren er en støtende, apporterende fuglehund. Det viste han på den måten at han fokuserte på stabburet og duene som hadde vært der, og at han omtrent ikke var trenbar i det hele tatt. Ingen godbiter, bare fokus på fuglene.

Fredag var det fri og kun planlegging og gjennomgang av kurset jeg holdt nå i helga. I tillegg gikk vi en nesten tre-timers tur på skaren. Nydelig vær, blide hunder og nistemat på en deilig snøfri flekk.   

 
 

Ebbie-mor ble litt sårbeint, stakkars.

Lørdag var det oppstart på det andre kurset, og for en fin gjeng som kom. 8 hunder og eiere, blide, flinke og ivrige, nydelig vær og teori og praktisk trening om hverandre.   

 
 

Noen av kursdeltagerne i en felles-øvelse. Sol og fint vær!

 
 
 
 
 

Vesle, flinke Flora. Hun gjorde store framskritt i helga! Morsomt å se den kontakten hun fikk med Mariann!

Fant og Ebbie sov i bilen, og fikk en luftetur i hagen og på jordene rundt Låplassen etterpå. Det likte Fanterampen kjempegodt. Han måtte undersøke stabburet, igjen, for her hadde det nok vært fugler siden sist!

På hytta er Fant er helt gal nå, for snøen begynner å gå i vannkanten og det betyr plasking, graving og litt hyling innimellom. Det er nemlig blad og kvister på den skjøre isen, som i Fants øyne KAN være fugler. Han har langlina etter seg, slik at jeg kan ta tak i den hvis han plutselig farer avgårde bortover den usikre isen. Ebbie koser seg, vi trener litt og slapper av med kaffekoppen på annekstrappa.

Vi gikk en times kveldstur lørdag, og da skal jeg si F og E var trøtte og slitne etterpå. Arne kom lørdagskvelden, og dermed var den dagen også gått. 

 

Fanterampen hadde fått ballen som belønning under trening i kveld, og den måtte han ha med seg inn og sove med!

 Søndag gikk vi igjen en times luftetur, litt på veien og litt langs snøfrie parier langs Buvatn. Deretter var det tid til kurs på Låplassen igjen. Fant og Ebbie var igjen med meg i bilen, stille og rolige som vanlig. Ebbie være med ut og hilse på et par av hundene som kom. Hun er ivrig og vil leke, og når vi skal konkurrere kan hun ikke ha den forventningen at hunder=lek. Da forsvinner hun nok ganske fort ut av både ring og konkurranse, tenker jeg!

 
Derfor gikk treningen hennes ut på  litt lek, deretter ut av lek og sitt/bli og fokus på meg. Det klarte hun veldig bra, synes jeg. Vi gikk også litt lineføring noen få runder fram og tilbake foran de to andre hundene og jeg er veldig fornøyd med roen og fokuset hennes. Hun kjentes «god» og stabil ut, og ikke bare hoppetusse glad. Det er framskritt.

Ebbie fikk også komme ut og vise hvordan jeg bruker ball, dralek, goddis og meg selv som belønning, og hun kjentes mere ut på nett enn da hun skulle vise det for 14 dager siden.

Da vi kom hjem til Solbu, fikk vi besøk av snekker Kai og sønnen hans på ni år. Fant hylte og bjeffet da de kom, men roet seg godt ned etter en liten stund. Det var ikke Kai han bjeffa på, han gjør aldri det, men sønnen hans Marius. Det var vel ikke noen bedring å spore på dette nå, egentlig. Marius lekte med Ebbie, koste med henne og lekte også litt med Fant.

Marius leker med Fant, men Fantrampen er nok mere opptatt med å snuse.

Fant er snill og grei han, bare han får litt tid på seg. Da leken i tillegg foregikk i vannkanten der Fant plasket og gravde i isen, var det lykke for Fant. Fant klarte også endelig å fange den musa som han har jaktet på under båten, siden fredag. Det stakk plutselig  to små sprellende musebein at av munnen hans. Til mors store fortvilelse, men til Fanterampens enorme glede. Han svelget den heldigvis ikke, men jeg fikk tak i den og kasta den laaang avgårde. 

 

 
 

"Du og jeg, Marius. Du og jeg"

Arne reiste til Jar igjen søndag kveld, mens jeg og hundene blir litt. Ikke godt å si hvor lenge, egentlig. Planene kan plutselig forandre seg, har jeg erfaring med. Hehe  😉   En privattime jeg hadde på onsdag på Jar er avlyst, grunnet sykdom, og månedsavslutning etc på butikkregnskapet for forrige mnd er levert. Det er derfor ikke så viktg at jeg kommer meg herfra de første dagene iallefall.

 

 

 

Ser dere snøfillene i lufta?

Mandag ser det slik ut på Solbu. Det betyr tur, lydighetstrening, lesing og bare innekos resten av dagen!!  Kan jeg ha det bedre, jeg bare spør!

Nesbyen Hundeskole er forresten på Facebook nå. Jeg kunne ikke dy meg. Er ikke alle respektable hundeskoler der , mon tro?  🙂

JEG GLEMTE Å SKRIVE HVA VI TRENER PÅ OM DAGEN:

  • fri v. fot, med vendinger og holdter,
  •  dekk under marsj
  • svensk klasse 1 apportering og 
  • svensk kl 1 hopp over hinder.

Det er nemlig litt forskjell på det norske og svenske programmet. Jeg liker egentlig det svenske programmet best. Vi trener på moment og noen ganger hele øvelser.

Jeg har vært flink og gått gjennom hver øvelse og notert meg hva jeg trenger å trene mere på. Jeg er blitt så veldig glad i boka til Niina og Kent Svartberg «Med sikte på 10`an» og jeg har kjøpt meg en «treningsguide kl 1» som hører til. Jeg skal ikke gå nærmere innpå hvordan den er lagt opp, (blir litt for langt å skrive her), men den fungerer ypperlig for meg. Slik er det bare med den saken!

 

Lurer på om ikke lille-mor må få en ny, større seng?

 Nå har jeg redigert denne sida «hundre» ganger, for at det ikke skal bli så store mellomrom mellom bildene og teksten, men nå gir jeg opp. Det får bli som det blir.   😉