Ei fin lydighetsøkt!

Ja, da er vi i gang igjen. I kveld møtte vi Birgitta, Tutta og Tia på Jar Skole til ei lita lydighetsøkt. Fant er ikke i treningsmodus når han er ute, derfor fikk han gå å snuse litt og så trente vi litt sitt/bli og kontakt.

Med Ebbie gikk vi gjennom hele klasse 1 programmet, utenom «hopp over hinder». Hun ble belønna mellom øvelsene, med ball og goddis. Lineføring/fri ved fot belønna jeg litt innimellom, og jammen gikk det veldig bra i dag. Hun er i slag igjen og har godt fokus og er glad og blid under trening. Apportbukken gikk veldig bra. Nå skjønner hun at hun ikke får ta apportbukken før jeg gir kommando, selv om a.b. blir holdt ca 5-10cm foran nesa hennes. Flinke jenta mi!! Vi må allikevel trene mere på denne øvelsen, for at den skal bli enda sikrere!

En liten fellesdekk med Tia fikk vi også gjort. Ebbie har begynt å reise seg opp en gang iløpet av dekken, så der må jeg ta et grep. Tenke… tenke… kanskje jeg skal ta et par dekker og belønne like før jeg vet at hun vil reise seg opp – det tror jeg kanskje vil hjelpe. Avstandsbelønning bak henne, kan også være en ide.

Jeg har også begynt å trene inn «Fremadsending m. stå». Det hører til kl. 2. Det er en «rute» på 3×3 m., med synlige markeringer. Ebbie skal springe inn i denne ruta fra 10m og på¨min kommando stå/bli stående. Ebbie er veldig flink til å tråkke på musematte, selv fra ganske så lang avstand (15m tenker jeg) . Jeg har nå begynt å kommandere «stå» når hun tråkker på den, og der må hun stå helt til belønningen kommer.

Nå brukte jeg dette i «rute-treningen», og hun kunne iløpet av den ene økta vi hadde i dag, springe inn i ruta, trampe på matta og stå til jeg sprang til henne og ga henne belønning. En gang sto jeg stille på 10 m og kasta ballen bak henne da hun sto, de andre gangene sprang jeg inn i ruta og belønna med svinekjøtt. Jo, hun skal ha skikkelig belønning når hun jobber så bra.

Tilslutt ble det ei lita økt med «kontroll over hunden på avstand», også nytt i kl.1  regelverk fra neste år. Utgangsstilling, jeg gikk to meter fra henne og kommanderte dekk-sitt-dekk, deretter gikk jeg to meter bak henne, inn på plass og kommanderte henne inn i u.s. En grei øvelse, som vi nok skal få dreisen på om ikke så altfor lenge.

En liten kveldstur rundt lokalet og mor og hunder var fornøyde. Nå er lydighetstrening morsomt!!

EBBIE SLAPPER AV PÅ FANGET TIL MARTINE!!

Herlig Sverige tur!

Gjett om Birgitta og jeg har kost oss på ferie!! Vi har hatt fint vær, veldig snille hunder og virkelig slappet av. God mat og vin, turer og lesing/stikking på hytteverandaen.

Ebbie og Tia er verdens beste venner, og nå er også Ebbies forhold til Tutta avklart og veldig godt. De gledet seg hver morgen til å hilse på hverandre og gikk løse inne i hytta og ute på verandaen.

Fredag reiste vi til Uddevalla for å finne brukshundklubbens treningsplass. Det var så fint der. Et flott, stort område med plener og et koselig klubbhus. Vi tok ei treningsøkt på banen og avsluttet med litt lekeagility og med en innkallingslek.

 Eneste skår i gleden, var et jeg fredag kveld merket at formen ikke var så bra. Natt til lørdag lå jeg bare og fantaserte, var kvalm og dårlig og våknet opp med hodepine og en kraftløs kropp. Dette varte hele dagen. Jeg tenkte og tenkte på om jeg kunne klare å konkurrere, men kastet inn håndkleet en time før konkurransen startet. Det var kjempedumt,  men jeg ikke hadde greid å gjennomføre konkurransen. Jeg har meldt meg på en ny konkurranse allerede, og flere er under planlegging.

Tutta stilte i klasse 3. Hun gjorde en flott prestasjon, men pga problemer med bukspyttkjertelbetennelse og vondt i magen, vegret hun seg til å dekke. Hun la seg når Birgitta kommanderte henne, men spratt opp igjen etter en liten stund.

Men glad og blid er Lykkeliten, og hun får alltid kommentarer på at hun er så blid og glad når hun konkurrerer.

Så var det Tia sin tur i klasse 1. Hun har prøvd seg i konkurranse en gang før, men det syntes hun bare var helt forferdelig. Vi var derfor ganske spente på hvordan hun ville takle settingen i denne konkurransen. Stor var forbauselsen da hun før fellesdekken tok et par gledes- og forventningsbjeff. Under dekken peip hun en gang, og ble trukket to hele poeng.

Ser dere vesle Tia-mor? Hun lå ved siden av verdens største Dobbermann-gutt!

Resten av programmet gikk hun som en dronning, bortsett fra et lite krumspring uner apporteringen. Her kan dere se at hun gjør et hopp framover med app. bukken, noe hun ikke skal. Hun ble raskt kallet inn igjen av Birgitta og dermed reddet hun 6 poeng.

Stå under marsj – tilbake til Tia. Karakter 9,5

Det var såå flott å se på den kontakten og forventingen hun hadde til Birgitta og det å være inne på banen. Så ble hun også belønnet med å bli nr 3 av 11 i klassen. Hadde hun ikke blitt så glad under apporteringen at hun måtte springe en liten gledesrunde med app. bukken i stedet for å sitte helt i ro, hadde hun nok vunnet klassen sin.

Ebbie var i bilen under konkurransen, da jeg satt på stolryggsekken min og kikket på de som gikk. Jeg lærte masse av å se på dem og kikket litt på karaktersettingen, også. Etter konkurransen tok jeg henne ut og luftet henne, og så satte vi oss sammen med alle andre deltagere og mange andre hunder. Hun er blitt så flink i den settingen nå. Kan sitte/ligge lenge i ro og bare se på de andre hundene, og jeg kjenner at energien hennes har dalt mange hakk. Det gjør godt for konkurransene vi skal gå seinere.  

Birgitta og jentene hennes på pallen. Bare synd at de ikke ser på fotografen. Jeg var også veldig stolt av henne og jentene. Godt jobba, Birgitta! Dette har du virkelig fortjent!

Det var et så flott arrangement, med veldig trivelig stemning og mange hyggelige folk. Nå skal Ebbie og jeg trene enda mere og glede oss til neste konkurranse som vi har meldt oss på. Jeg ble faktisk enda mere «tent på å konkurrere og tenkte mens jeg så på at: «dette vil jeg virkelig at Ebbie og jeg skal bli en del av».

TUSEN TAKK TIL DEG, BIRGITTA, FOR EN SUPERFLOTT TUR!!

Det ble en ferie med mye latter og gode kommentarer. Neste sommer gjentar vi denne turen. Jeg har begynt å glede meg allerede, jeg.

 

Verdens beste Tia-mor og tante Hildes vesle venninde.

 

Snart reiseklar!!

Nå nærmer det seg ferie noen dager og konkurranse i Sverige. Birgitta og jeg reiser torsdag formiddag og vi skal virkelig kose oss noen dager. Vi har leid oss ei fin hytte i Uddevalla, ca en halv times kjøring fra der vi skal konkurrere lørdag kveld. Hjemreise er søndag.

Det viktigste for meg disse dagene, er å slappe av, trene med Ebbie og kose meg med Birgitta og hundene. Jeg må jo innrømme at det store som skal skje er konkurransen med Ebbie, men jeg er egentlig ganske avslappet i forhold til det. Hehe… NÅ ihvertfall.

En våt Fanteramp har sprunget etter småfugler som flyr og erter han langs vannkanten. Han måtte derfor holdes litt i ro og gå i bånd. Ellers hadde jeg ikke fått han med meg!

Jeg har aldri i mitt liv konkurrert med hund før, og er egentlig ute etter å kjenne på hvordan jeg liker det, og å se hva Ebbie synes om settingen i ringen. Jeg skal altså både lære og høste erfaring, så får jeg se hvordan det blir til slutt. Jeg ønsker jo såklart at vi skal klare oss ganske så bra, men Ebbie er den samme gode hunden etter konkurransen som hun var før. Jeg håper at vi kommer til å like det, slik at vi kan konkurrere mere. Det er så morsomt å ha noe å trene mot! Bare ikke jeg blir så nervøs at jeg får «fiskepudding-bein» og glemmer øvelsene helt.

Okkidei, da sier jeg «ha-det»  så lenge, og ønsker dere alle noen fine sommerdager her hjemme.

Bildet er fra turen i dag. Ebbie koste seg ved Maridalsvannet!

Litt mere trening!

Maridalstur i formiddag før noen timer på jobb. Fant oppdaget noe siv hvor det antageligvis hadde holdt til noen ender, og det måtte jo undersøkes.

I kveld gikk vi en tur på Eiksmarka. Vi gikk en liten runde og koste oss. Det var ikke så mange vi møtte i kveld, det er tydelig at skoleferien har begynt.

Trening på parkeringsplassen, ble:

  • Lineføring. Variabel belønning. Noen ganger etter et par meter og noen ganger måtte Ebbie gå litt lengre. Det fungerte bra. Vi gikk også en hel lineføring «konkurranselikt», og vi hadde nok fått godkjent på øvelsen. Hun har ikke veldig mye kontakt, men gikk ganske bra ved mitt venstre kne.
  • Stå under marsj. Kun tre ganger. Første gangen stoppet hun før jeg kommanderte henne, de to andre gangene gikk det bedre. Jeg startet bare på nytt igjen da hun «feilet». Jeg går nå endel lengre før jeg kommanderer enn det som skal gjøres i konkurranse, og håper at det gjør sitt til at hun ikke skal stoppe før kommando.
  • Fellesdekk med Fant, 2,5 minutter, litt forstyrrelser av biler som kom på parkeringsplassen. Fant prøvde å reise seg opp en gang. Han la seg fort ned igjen da jeg kremtet på han. Ebbie lå rolig og fint, men var litt nysgjerrig på det som skjedde rundt henne.

  • Da vi kom hjem, lekte Ebbie og jeg oss med hinderet. Fant lå inne og koste seg med griseøret sitt. Jeg sprang sammen med Ebbie et par ganger. Hun hoppet over og jeg sprang ved siden av. Kjempegod belønning etter hoppet. Slik fikk jeg opp farten hennes over hindet. Hun har ikke farten som jeg gjerne vil ha inne enda og som jeg vet at hun kan. Etter disse to repetisjonene, kjørte jeg øvelsen slik den skal utføres. Utgangsstilling/bli mens jeg går fra henne og stiller meg opp på andre siden av hinderet. På min kommando hoppet hun over og kom fint inn i utgangsstilling. Morsomt!!

Fant var også flink i dag. Fellesdekk med Ebbie, men litt urolig en gang, altså. Lineføring og sitt ved holdt. Han klarer det også, han. Litt rar er han, for han setter seg i bamse hver gang jeg skal belønne han. Han henger litt etter og setter seg litt for langt bak, så belønningsplasseringen må nok forandres på. Nå blir det å kaste belønningen foran oss, slik at han skal «tenke litt framover.

Ellers trente vi litt freestyle. Lineføring med snurr og slalom. Noen bukk og rygging mellom beina mine og Fant koste seg og logra under trening. Han likte seg i dag, gutten min, og koste seg med litt roastbiff som belønning. Ja jeg vet at det er en kjempegod belønning, men jeg kjemper mot andre «forstyrrelser» som belønning når jeg trener med Fanterampen.

Nå nærmer det seg Sverigetur og ferie noen dager med Birgitta og jentun hennes. HURRA!!! Gjett om jeg gleder meg!!Onsdag har jeg endel å ordne og å pakke. Skal noen timer på kontoret også, så dagen kommer nok til å fyke avgårde. Vi reiser torsdag formiddag og skal stable oss inn i bilen til Birgitta. Det blir det «fantefølge», kan jeg tenke meg.

JAAA, endelig….

……….. ble det ei vellykka treningsøkt på Ebbie og meg i kveld. Det gjorde sååå godt, kan du tro.

Vi gikk en tur i Maridalen i formiddag. Etter turen trente vi litt lineføring på en skogsbilvei, og jeg gikk veldig langt tilbake i treningen. «Kontakt under baklengs mars» , deretter snudde jeg meg rundt og vi gikk lineføring kun noen meter. Ebbie ble belønna med leking og kamp om goddisbelønningen.  Uten frokost innabords og med kylling som belønning, var hun mere på nett enn hun har vært på en stund. Fant trente på akkurat det samme, og det er nok vanskelig for han å trene ute i skogen. Det gikk ganske bra, og jammen ville han ha litt goddis, også. Ellers ble belønningen hans å få «værsågod» og å snuse litt i grøftekanten.

Jeg trener nå med tanke på konkurransen som Ebbie og jeg skal ut i på lørdag kveld i Uddevalla. Det blir vår konkurransedebut!! 

I kveld har Birgitta og jeg trent på Jar Skole, og det blei ei treningsøkt som jeg koste meg med. Ebbie hadde god fokus på meg, selv om Tutta og Tia ble belønna med pipeball. Vi trente litt lineføring med vendinger og sitt v. holdt, tempoforandring og helomvending holdt. Jeg belønna ganske variabelt (noen ganger bare etter noen få meter og noen ganger måtte hun jobbe litt lengre før belønningen kom)  og det fungerte fint.

Innkalling fra sitt, gikk bra 2 av tre ganger. Jeg gikk ca 25 m fra henne. I reglementen står det 15 meter fra.  Når jeg kaller henne inn må jeg passe på å heve stemmen min slik at hun hører meg. Stå under marsj gikk greit. Hun står fint og venter helt til jeg kommer inn igjen, og jeg belønner henne alltid mens hun står. Jeg trente noen ganger på at hun skulle sette seg etter at jeg kom inn til henne, (det er avslutningen på øvelsen) men da satte hun seg med en gang jeg kom nærme henne. Sitt på kommando kan hun jo, derfor satser jeg på at det går greit i konkurranse.

Det samme gjør jeg ved dekk under marsj. Hun legger seg litt tregt, forflytter seg littegrann (noe jeg ikke kommer til å bruke tid på akkurat nå), men venter fint i dekk til jeg kommer tilbake. Belønner her også når hun ligger. Satser på at hun reiser seg på min sitt-kommando, når den tid kommer. Oppsittet trener jeg  på kanskje 1 av 10 repetisjoner.

Tannvisning er hun flink til. Nå kjenner hun jo stort sett de som tar tannvisning på henne, men på utstilling står hun fint mens dommeren kikker på tennene og ellers på kroppen hennes.

Birgitta hjalp meg litt med apporten i dag, og det var jammen meg fint. Nå vet jeg hvordan jeg skal gjøre det, og er liksom litt trygg på den øvelsen. Sier jeg så tøft nå. Konkurranse er noe helt annet enn trening, vet jeg!

Hinderet hadde jeg ikke med meg i dag, men jeg skal legge inn ei treningsøkt på det også, før vi reiser til Sverige torsdag. Fellesdekken får jeg ta litt på sparket, tenker jeg. Vi har trent på det noen ganger de siste månedene, men jeg føler ikke at vi er kommet helt i mål med det. Noen ganger er hun flink og vi klarer hele øvelsen, andre ganger mislykkes vi. Jeg sier » hun er flink». Det er ikke hennes feil at hun ikke lykkes alle gangene, det er jeg som må legge ned litt mere trening på denne øvelsen. Hun gjør det beste hun kan, hun. Fant og Ebbie skal få noen dekker sammen de nærmeste dagene, med tanke på tid og så får vi se hvordan det går.

Jeg kommanderte Birgitta og Tia under fri v. fot og Tia går så fint, atte. Hun er så ivrig og logrer hele tida når hun trener. Noen tannvisninger ble det også på henne. Jeg har aldri blitt kommandert i fri v. fot eller lineføring før og har nå begynt å drømme om dette. Ikke nok med at vi skal til Sverige og bli kommandert på svensk, men i drømmene mine er dommeren engelsk og vi blir derfor kommandert i ringen på engelsk!!!

Skikkelig snusetur ble det i kveld.

Fant trente litt også. Lineføring og stå under marsj, og ro når unger og syklister var like ved oss. Det er ikke noe problem lenger. Vi gikk en liten tur etter treningen, noe som ble en fin avslutning på kvelden.

En spesiell, men fin dag!

Ja, det er en spesiell dag for noen av oss. Marko har nemlig bursdag i dag. Det er 14 år siden han ble født og jeg har tenkt endel på han. Jeg er veldig glad for at han fikk et godt liv sammen med oss, og jeg har bare såå mange gode minner fra hverdagene jeg delte med han. De er gode å ha.

Det er rart med det, noe blir en liksom ikke helt ferdig med – men det skal en jo heller ikke. Sorgen over han er blitt mindre etter hvert, den er ikke så intens lenger. Jeg kjenner et savn kombinert med glede når han er i tankene mine, og det er slik det skal være. Det er mange som kjenner seg igjen, tenker jeg.

Marko koser seg med kosedyret sitt, helt til dagen før han sovnet inn!

Ellers gikk Fant og Ebbie tur på Øvrevoll Galoppbane i formiddag – sammen med meg! Sol og fint vær, og hunder og hester omhverandre. Bare blide «unger», ingen reaksjon på hestene og kun positiv interesse på de andre hundene.

Jeg la inn en liten treningsøkt ved en hund som sto bundet ved en bil, og som bjeffet ganske intenst. Da F og E hørte den bjeffe, måtte de gå fint i bånd (dvs i slakt bånd v. min venstre side) forbi hunden. De ble belønna noen få ganger mens vi gikk forbi og så fikk de en jackpot etter passering. Jeg legger veldig ofte inn trening på slike ting når jeg går på tur.

Ellers har jeg stelt i hagen og gjort litt husarbeid. Litt lydighetstrening ble det også, dog ikke særlig vellykket i dag. Jeg merker meg at både Fant og Ebbie er litt labre når det er varmt, og det er kanskje ikke så unaturlig. Vi har trent litt på apportbukken. Ebbie og Fant sitter i utgangsstilling, de skal ikke ta apportbukken før jeg gir min kommando, og skal holde den helt til jeg gir beskjed om at de kan slippe. Det gikk forresten veldig bra i dag.

 Ellers er Fant mye roligere når han er ute i hagen nå. Han graver ikke noe særlig, springer ikke og bjeffer på alt som rører seg, og han kan også sitte litt stille sammen med meg. Han holder seg for det meste der jeg er, og sitter omtrent «oppå» meg når jeg steller i hagen. Ebbie går litt mere ut og inn, og kan være lenge inne sammen med Martine og/eller Andreas.

Fanterampen koser seg på fanget mitt!

Jeg har pratet med Inger over gjerdet og hatt besøk av nabo Bente. Det er veldig koselig å ha gode naboer. Nå når sommeren er her, er det også lettere å holde kontakten med dem. Det blir nok flere besøk og et par vinglass til på oss utover sommeren, kan jeg tenke meg.

Torsdag skal Birgitta og jeg på tur, og det gleder jeg meg veldig til.  Vi skal (helt til) Uddevalla, på kombinert ferie-, trenings-, kose – og konkurranse – tur.  😉   Det skal vel bli bra, vel. Vi skal feire midtsommer i Sverige, noe som sikkert blir en flott opplevelse. Før det,  blir det noen jobbedager på kontoret og en hårklipp. Jepp, det er veldig på tide. Håret mitt er nemlig helt ute av kontroll nå.

Nå skal jeg sette meg og lese litt i «En plass i solen» av Liza Marklund, og kikke litt på fotballkampen innimellom. Jeg simpelthen elsker bøkene hennes, og har nok lest alle hun har utgitt. Bedre avslutning på ei flott helg, kan jeg vel ikke tenke meg.

Jeg må bare legge ut et lite bilde av Tia og Ebbie, som jeg tok på SOMMERFESTEN fredag. De er egentlig ganske like, disse to.

Sommerfest og «Ebbie is back».

I dag har formen min vært litt bedre, og Ebbie begynner å bli seg selv igjen. Vi trente vi litt på hinderet og litt lineføring i hagen i dag. Jeg belønna med kylling og roastbiff – noe som virkelig falt i smak. Fikk en kommentar om at det var viktig å tenke på om belønningen var god nok og at det kunne være lurt å gå litt tilbake i treningen. Helt enkle råd som jeg jo vet er viktige, men som jeg kanskje ikke har tenkt så mye på.

Roastbiff/kylling, timing på klikket, korte økter og å senke kriteriene, gjorde nok susen i dag, samtidig som Ebbie nok er kommet til seg selv igjen, etter løpetida. Det var bare såå herlig å få Ebbies treningsglede og iver tilbake i normale former.

Fant koste seg med litt trening i dag, han også. Lineføring, hopp over hinder og dekk m. Ebbie, gikk kjempefint. Han ble belønna med ballen sin og litt kylling/roastbiff, han også. I går trente han også litt freestyle og vi gikk en lang kjede før han ble belønna. Han er så ivrig når han trener inne og det vesle, nydelige ansiktet nærmest stråler av glede og iver. DA har han (og jeg, også) det godt, da.

Fredag kveld hadde Jar Hundeskole SOMMERFEST  på Festplassen i Nansenparken. Det er en kjempefin plass, med et lite tjern, plener og fine gangveier rundt.

Nå vet jeg ikke helt sikkert hvor mange som kom, men vi blei en fin gjeng. Store og små hunder, store og små eiere.

Veldig trivelig. Martine kjørte Birgitta og Tia, Ebbie og meg ned og hentet meg etterpå. Birgitta hadde en liten øl i sekken, mens jeg hadde en liten termos med vin medbrakt i stolsekken min. Hehe…  Det ble bare et lite krus, men det var koselig, det.

Fant kunne ikke være med. Han vokter så veldig, både på mine eiendeler og mat, og derfor har han det bedre hjemme. Vi hadde med oss griller og grillet mat, og det er ingen enkel situasjon for Fant. Da er det bedre å slippe den påkjenningen, både for Fant og også meg. Når Martine er hjemme og kan være sammen med han, er det litt lettere å reise fra han. Men lett, nei DET er det ikke.

Ebbie koste seg, hun sprang rundt og lekte med de andre hundene. Hun bjeffer litt og gjeter de andre hundene, men det er greit, synes jeg. Hun er ingen vokter på mat eller leker og gikk rundt løs hele tida. Et par ganger hadde jeg henne i bånd, ellers gikk hun og koste seg løs hele tida. Det er så godt med en slik hund. Jeg er såå glad for at jeg har henne.

 

Vi trente litt før de andre kom, og hun klarte å fokusere og var veldig ivrig. Yess, jeg ble så letta!!! Litt lineføring og stå under marsj gikk fint. Ebbie kan også kalles inn under lek med andre hunder, noe som er veldig deilig.

Martine henta oss. Fant var med og han og jeg ble satt av ved Granfos. Jeg ville være litt sammen med Fant, også, derfor gikk vi fra Granfos og hjem. Jeg fikk en tlf fra Birgitta og hun og Tutta kom og møtte oss. Tutta hadde heller ikke vært med på sommerfesten, litt pga det samme som med Fant. Det ble en fin og koselig tur på oss fire. Det ble riktig så koselig med litt skravling i regnet.

Lørdag skal jeg trene mere lydighet. Jeg fikk litt blod på tann når Ebbie var på nett igjen i dag, og Fant var så ivrig.

Her er imidlertid Fanterampen trøtt etter en fin dag.

Takk for en flott SOMMERFEST, alle sammen. Vi kom akkurat i mål, før regnet kom.