Æsj, altså!

I ettermiddag har jeg funnet ut at gresspollenallergi og lydighetstrening IKKE passer så veldig godt sammen. Jeg hadde store planer om litt trening i ettermiddag. Etter utallige nysetokter, rennende og tett, nese, kløende øyne, hodepine og en sliten og kraftløs kropp, ble det dessverre ikke noe av. Men i morgen, DA er nok alt så mye bedre – trur eg!!!

Høst og vinter, derimot, DET er mine årstider, det!! Det smitter kanskje over på Ebbie, også??

Ikke så mye nytt!

Det skjer ikke så veldig mye interessant nå, egentlig. Jeg lufter hunder hver morgen, deretter reiser jeg på kontoret og jobber noen timer, før vi vender nesa hjem. Jeg hadde privattimer både mandag og tirsdag og i kveld (onsdag) hadde jeg også en time. De ønsker en ny time om 14 dager, men da er det også slutt med timer før jeg tar ferie.  Nå blir det sommerferie fra kurs, også. Jeg har bare tatt på meg et par-tre «oppdrag» framover, men de er til gjengjeld veldig lystbetonte og jeg gleder meg veldig til dem.

Ebbie og jeg trener lydighet, men det er ikke så store framskritt å se.  Hun var «fjern» under løpetida, og er kanskje litt preget av den enda. Søndag var første dagen da Fant ikke snuste eller syntes at Ebbie var noe interessant mere, så hun er nok akkurat ferdig med løpetida for denne gang

Motivasjonen hennes er liksom ikke helt på topp og hverken leke eller mat er noen veldig gode forsterkere akkurat nå. Jeg tror nok at hun er litt preget av varmen, også. (hehe… akkurat som meg, kanskje det smitter).  Jeg har lagt lineføringen litt på is, skal trene den inn med utlagt lekebelønning når jeg skal trene litt på det igjen. Ellers fikk jeg hinderet mitt i går, det er nå satt sammen. Vi prøvde det i hagen nå, men hun sprang alt hun kunne rundt det. Hehe…. Det skal vi leke oss litt med de neste dagene.

Hoppe over, sier du muttern? Er det ikke bedre å slappe av litt, da?

Onsdag er fridag fra kontoret, og i dag koste vi oss på en formiddagstur i Nadderudområdet. Det er så koselig å gå rundt på de fine gangveiene,  kikke inn i de velstelte og blomstrende hagene og bare la tankene surre og gå. Fant og Ebbie koser seg også. Fant går i fleksibåndet sitt, mens Ebbie går med løst bånd.

Fredag skal Jar Hundeskole ha avslutningsfest og i helga blir det bare kos her på Jar. Jeg har ingen avtaler, men jeg skal bruke helga til å komme ajour med vinduspuss og hagearbeid. Det gleder jeg meg faktisk til.  Så, slik går no dagan!!

Åja, forresten,  nå er plena klippet og noen blomster er plantet ut. Det blir så fint og er så koselig å være ute i hagen da. Jeg tror kanskje at jeg må sette meg ut littegrann og ta med meg et lite glass med rødvin. Det er lov det på en onsdag, for dagen kalles jo for «lillelørdag».

Jenter på sporet!

…. og en liten Fantemann! Dagen startet allikevel på Brekke, i starten på Maridalen. Her var det lydighetskonkurranse i dag, og jeg reiste dit for å kikke litt, og for å se hvordan en konkurranse foregikk.

Marie og Ellie var der, og Birgitta og jentun hennes. Meningen var at Tia skulle starte i kl.1 dag, men grunnet regn og vått gress, lot Birgitta det være. Marie og Ellie stilte friskt opp, men var ikke så heldige i dag. Ellie synes at dommermannen var litt skummel, og måtte bjeffe litt på han. Han gjorde heller ikke tannvisningsøvelsen slik jeg har sett det før, og da ble Ellie litt forvirret, stakkars.

Birgitta og Tutta startet i klasse tre, men det var dessverre etter at jeg hadde reist lengre inn i Maridalen for å holde et sporkurs for Karoline og Ebbie, Jeanett og springeren Wilde, på ett år! En blid, livsglad, og godt trent lita jenta.

Se på disse pene jentene, da!!

Wilde hadde aldri gått spor før, derfor måtte vi bruke litt tid på å få henne til å skjønne hva dette gikk ut på. Jeg vil gjerne at hundene skal prøve å løse oppgava selv, med minst mulig hjelp fra oss og eventuelt pølseboter i sporet. Wilde kom til sporslutt i første sporet sitt, det gikk lettere i det andre sporet og i det tredje med vinkelen, gikk hun kjempefint.

Gleder meg til i morgen, da blir det litt andre utfordringer for Wilde. Jeanett var veldig flink med henne, hun var rolig i sporet og skjønte hvordan hun skulle te seg, veldig fort!

Karoline og Ebbie gikk de samme sporene, og Karoline fulgte fint på når Ebbie gikk. Ebbie gikk vinkelen veldig bra, hun går mere nøye nå og har en helt annen ro i sporet, enn feks Fanterampen. Leke/kongen i slutten av sporet, er virkelig tingen for Ebbie.

Vi hadde litt teori innimellom og evaluerte sporene etter at de var gått. Det synes ihvertfall jeg er veldig lærerikt og nyttig.

Fant fikk to spor i dag. 4-5 vinkler, tenker jeg det ble, og full fart som vanlig. Jeg merket ganske tidlig at han var veldig «ivrig» på det første sporet sitt. Ganske riktig  – etter noen meter fløy det opp en liten fugl og jeg måtte virkelig jobbe for å få Fant inn på sporet igjen. Jammen klarte vi det ikke- og han kunne kose seg med goddisen sin ved sporslutt.

Det andre sporet gikk han mere nøye, men i god fart. Han måtte virkelig jobbe i et par av vinklene, mens et par andre gikk veldig bra. Jeg er så glad for at han også fikk gått et par spor i dag, det er en stund siden sist nå.

Takk for i dag, jenter, vi sees søndag!!!

Hjemme hos Fantegutten min!

Torsdag reiste Ebbie og jeg fra vårt (koselige og deilige) eksil på Solbu. Jeg hadde jo kurs og privattimer på Nes, og har pusset alle vinduer og gjort endel arbeid ute, slik at dagene har gått fort!

Etter å ha vaska meg skikkelig ut av hytta, reiste Ebbie og jeg ved to-tida. Vi gikk en luftetur langs Synstevatn og Ebbie sprang og langa skikkelig ut. Hun har vært så rolig på hytta. Sikkert pga at hun ikke har hatt Fanterampen rundt seg, men også fordi hun har vært litt dempet pga løpetida si. Vi har trent lydighet hver dag, gått spor og kost oss sammen, men hun har ikke hatt den samme energien i treningen sin, som jeg vet hun kan ha. Det forandrer seg vel sikkert nå.

Vi måtte ta en liten pause på en rasteplass. Jeg spiste brødskiver og Ebbie satt så fint og ba om et par biter. Det fikk hun jo, såklart!!

Vi ble tatt godt imot av en ellevill Fanteramp. Han flørta og gjorde alle de krumspring som han hadde på sitt reportoar. Ebbie viste med all tydelighet, at her var det ingenting å hente, og knurra og glefsa  når han ble for nærgående.

Det endte med at han måtte ha et par time-outer i buret sitt, for å roe seg litt og for at Ebbe-lure-mor skulle få litt fred. Da benytta jeg sjansen til å gå opp til nabo Inger og Mille. Skravling og rødvin – koselig!

Ebbie og Arne la seg på soverommet vårt i natt, mens Fant og jeg sov sammen et annet sted. Det var sikkert ganske lurt.

I dag, fredag, har det gått seg til, og nå ligger de i ro og slapper av begge to. Fant er nok ganske så sliten etter å ha venta på oss mange dager. Han måtte slappe av litt i «hula» si, og da vokta han på griseøret sitt, når Ebbie kom på noen meters avstand. Alt er ved det normale, fant jeg ut da.

Ebbie har nå endelig fått ny seng…. (ja, det ER Ebbie sin seng).

Takk Martine, for at du var sååå flink med Fant da jeg var borte, likeså til Andreas som har gått turer med Pomsen vår.

Lørdag og søndag skal Karoline og Ebbie, Jeanett og Wilde lære å legge og å gå spor. Ebbie har jo gått noen spor nå, men det er Karoline som skal lære seg hvordan det gjøres og lære seg å lese hvordan Ebbie oppfører seg når sporet blir gått. Håper regnet gir seg litt til i morgen, lørdag. Fant skal være med og jeg skal legge et par lengre spor til han også, tenker jeg. Først, skal jeg til Brekke og se Birgitta konkurrere med Tia-mor. Det gleder jeg meg veldig til! Snart er det Ebbie og min sin tur, også. Jeg gru-gleder meg, kjenner jeg!!

Fanterampen, hjertebarnet mitt!

JEG SAVNER FANTERAMPEN MIN!!!

Gode, søte, varme, voktende, hissige, kosete, jaktende, snille og bestestorebror Fanterampen, også kalt Pomsen.

Ebbie og jeg er nemlig fortsatt på Solbu noen få dager til. Torsdag er løpetida hennes slutt og vi kan trygt vende hjem. Fant har det helt supert hjemme sammen med Martine. Hun er kjempeflink til å gå turer med han, hun tar han med seg overalt,  gir han mat og passer veldig godt på han. Han savner nok meg og Ebbie, allikevel. Han piper og uler og er litt urolig i perioder. Ikke rart, egentlig. Fant er jo en «spesiell» hund på mange måter.

Takk Martine, for at du er så utrolig flink med gutten vår!! Det er godt Fant og jeg har deg!!!

Andreas og Fant gikk tur i Frognerparken en dag, og kom midt opp i Norwegian Wood Festivalen. Fant var bare opptatt av å snuse….!!  Andreas, Kristoffer B og Fant, gikk også to timer på Bygdøy søndag. Andreas kjøpte is og ville dele med Fant (han elsker nemlig is), men det var kun snusing som sto i hodet på Pomsegutten. Fant oppførte seg eksemplarisk  – hurra for all trening som jeg har gjort! Hunder og mennesker brydde han seg lite om!

Torsdag vender Ebbie og jeg nesa hjem igjen. Da venter vinduspuss og husarbeid, privattimer, kontorarbeid og kurs –  og masse trening og kos sammen med venner!

DIN POTE I MIN HÅND, FANT. DITT HJERTE VED MITT!!

 

 

 

 

Søndag – rett og slett!!

 
 
 

Sol og varme ved Buvatn i formiddag!

Litt tunge i kroppen etter lørdagens strabaser, sto Ebbie og jeg ikke opp før nærmere halv ni – det var jammen deilig! Arne skulle kommet til Solbu lørdag, men etter at han måtte jobbe til seint på kveld og hadde jobbet 13 timers dager heile uka, fant vi (ehhh jeg… ) ut at det var best at han ble hjemme. Det er faktisk ganske slitsomt å sette seg i bilen seint på kveld og kjøre 2 timer og tre kvarter til Solbu. Må jo også innrømme at det å få en trøtt mann opp på hytta, som bare snorker og sover, ikke er det morsomste jeg vet om. Men jeg har savna han i dag, da!!!

Ebbie og jeg tok frokost og cappuccino nede ved Buvatn. Der var det godt å være i dag.

 
 

"Men Ebbie, da. Det er vel ikke lov til å stå på bordet?"

Ebbie var så glad at hun måtte ta noen «gledesruller»… 

 
 

Livet er bare herlig, dere! En glad kortiss-frøken!

mens jeg nøyt livet og utsikten.

 
 
 
 

Denne utsikten er ikke å forakte en søndag formiddag!

Vi gikk en deilig tur langs Buvatn og slappet av litt. Jeg leste litt i hundebøkene mine, mens Ebbie koste seg ute. Det er ganske avslappende å bare ha Ebbie. Da Bent kom innom,  og deretter Kai og sønnen Marius, hilste hun dem bare blidt velkommen og lot seg villig klappe og kose med. Fant oppfører seg litt anderledes (kan man trygt si) og jeg merket at jeg var mye mere avslappet og rolig da de kom.

Det ble et hyggelig kaffeslaberas oppe hos Bjørg, Otto og Oskar. Otto brydde seg ikke noe om at jeg lukta løpetid, mens Oskar syntes at jeg bare var verdens beste å få på besøk. Han ble derfor plassert i gangen for et par timer.

Jeg har pusset vinduer i dag og raket litt. Ellers leser jeg disse gode hundebøkene om hverandre.

Gode hundebøker og nysgjerrig hund!

Jeg liker å få litt input fra forskjellige trenere og ha flere måter å løse oppgavene på. Det er jo som vi vet, flere veier som fører til Rom.

Lydighetstrening på Ebbie i dag:

  • fri v. fot: med vekt på kontakt de første to metrene etter at vi begynner å gå. Hun detter nemlig helt ut med en gang vi begynner å gå. Vi trente også litt på sitt v. holdt og venstre vendinger.
  • Apportering: Ebbie sitter i utgangsstilling, deretter holder jeg apporten noen centimeter foran snuta hennes og venter noen sekunder før jeg sier «apport». Det er litt vanskelig for henne å vente på denne kommandoen, men det kommer seg. Vi trener også på at hun skal holde den i noen sekunder, jeg skal se rett fram og deretter skal hun slippe på min kommando. En morsom øvelse, synes jeg.
  • Hopp over hinder: Ebbie og jeg står tre meter fra hinderet, jeg kommanderer «Sitt/bli», deretter går jeg på motsatt side og stiller meg opp.

 

Ebbie venter så fint på kom/hopp-kommandoen. Jeg venter fortsatt på hinderet som jeg har bestilt. Derfor: "man tager hva man haver".

          Jeg kaller henne inn etter noen sekunder og da skal hun sette i utgangsstilling.

Hoppla!!

  •  Fremadsending med stå og deretter inn på plass: Norsk kl.2 øvelse. Jeg trener på «fremadsening til kjegle» og «stå» noen ganger hver for seg. Deretter kjører jeg -5 repetisjoner med fremadsending og deretter «stå» kommando ved kjegle, før hun får belønningen sin. 
  • Jeg tenker også mye på belønningsplassering, men det tar litt for lang tid å skrive om her. Det er ihvertfall viktig å tenke på HVOR belønningen kommer, i forhold til at Ebbie skal være klar til neste repetisjon etc. Det begynner å komme seg, Ebbie er flink til å tenke selv. Jeg har også bare brukt klikker i dag. Det er fordi jeg føler at jeg får belønna AKKURAT HELT NØYAKTIG det jeg vil.

Nå har jeg tenkt meg ut å legge et spor som Ebbie skal gå i morgen formiddag. Hun har aldri gått et spor som har ligget så lenge, derfor blir det spennende å se hvordan det kommer til å gå.