Mine «nye»planer høsten 2010!

CANIS, LYDIGHET TRINN 2.

Det er 7 praktiske treninger, fra 25. august. Momenttrening og stimuluskontroll. Her skal vi trene på lydighetsmoment fra kl.1 til elite. Vi skal trene på de momentene som Ebbie trenger hjelp med.

Litt av grunnen til at jeg har meldt meg på dette kurset, er at Ebbie skal trene med fremmede hunder, forstyrrelser og at vi skal pirke på detaljer i konk. treningen.

PÅMELDT HELGEKURS i okt.

«Leslie McDevitt, MLA, CDBC, CPDT is a Certified Dog Behavior Consultant through the International Association of Animal Behavior Consultants and a Certified Professional Dog Trainer.

Seminaret retter seg mot atferdskonsulenter, instruktører og andre som jobber med hunder – samt selvsagt til eiere av hunder som i enkelte situasjoner er stresset og/eller usikre og/eller utagerende osv.

Jeg er påmeldt som observatør, dvs. uten hund.

 

Uddevalla, ikke helt som planlagt!!

Birgitta, Tia, Fant, Ebbie og jeg, lasta oss inn i bilen min torsdag for å reise til Uddevalla. Det var veldig dårlig vær da vi reiste og litt vanskelige kjøreforhold. Men, vi kom oss fram til campingen etter å ha stoppet og handla noen nødvendige svenskevarer og kjørt feil en gang! Hehe, det pleier vi ikke å gjøre, altså. Regner med at det var kjørebeskrivelsen vi fikk som det var noe feil på.  

 
 

Klar for avreise. Godt å kunne kjøre en bil!!

Vi reiste selv om det var grisevær, og hadde ikke tenkt tanken egentlig, på at vi ikke skulle konkurrere. Vi pratet jo om at hverken Ebbie eller Tia var glad i regnvær, men optimister, det var vi. 

Vi koste oss ihvertfall fælt på kvelden. Hytta var liten, vi hadde jo bestilt litt seint, men med litt vin og godt selskap, koste jeg meg veldig på torsdag kveld. Hunden gikk så fint sammen. Fant som jo er en skikkelig vokter, var veldig rolig.  

Birgitta var tidligst oppe fredag morgen (som vanlig) og da hadde regnet stoppet opp. Hvis hun la godvilja til, mente hun at hun tilogmed hadde sett et lite snev av sola. Yess, tenkte vi og gikk en liten morgenluftetur med hundene, før vi spiste frokost. DA begynte det igjen, høljregnet!!! Nå begynte vi å lure litt på hvordan det ble med konkurransen på kvelden.

Etter mye fram og tilbake, sjekking av været på yr.no, bestemte vi oss og kastet vi inn håndkle. Det viste seg å være et godt valg – men ikke morsomt. Jeg var bare SÅ klar og hadde hatt en god følelse de siste dagene. Det regna skikkelig på hjemvei,  det var mye stygg kjøring og også ei ulykke på veien. 

 
 

Selv om jeg ikke vokter så fælt, kan det jo være greit å passe ihvertfall littegrann på mamma sin veske. Kan jo aldri vite....

 Nå er jo Tia verdens beste og flinkeste hund mht språk, derfor var det ikke nødvendig for Fanterampen å briske seg, egentlig. En deilig kveldstur før vi tok kvelden. Vi sovnet med regnværet trommende utenfor! 
 
 
 

Gjett hvem som har gjemt seg (gjort det helt selv, altså) inni dette pleddet?

 

 
 

Det er ganske slitsomt å være på camping, synes søsknene Eidal.
  
 

Litt regn, bare!
 
 
 
 

- og litt til !

   Tusen takk til alle for gode ønsker til denne konkurransen! Jeg skal ta dem med meg til neste gang!!

 

Arne kommer fra Tyskland i kveld. Han ringte meg da han passerte Uddevalla kl 18.00. Da var det skikkelig uvær der. Det hølja ned, blåste frisk og det var ikke vær til å være ute i. Det var egentlig godt å høre, for da fikk vi jo en bekreftelse på at vi hadde tatt det riktige valget.

Nå skal jeg inn og finne et par nye konkurranser å melde meg på. Kan jo ikke gi meg nå, synes jeg, når jeg legger så mye arbeid og glede i treningen med Ebbie!! Kanskje det er noe i at: «alle gode ting er tre».,

En viktig oppdagelse!

Ja, jeg har jo sett det før, og gjort meg noen tanker om dette. I kveld da vi trente, så Birgitta det også. Ebbie går kjempefint lineføring når hun har en forventning til å bli belønnet.Da går hun med kontakt og går med høye fine beinløft. Skjønner hun at vi skal trene uten at det er noen belønning å få i «nærmeste fremtid», ser hun nesten ut som om jeg har vært litt slem med henne. Hun henger etter, er tung i kroppen og går uten glød og glede. Det er bare SÅ stor forskjell.

Bildet er tatt på konk. kurset med Elisabeth Isaksen i februar. En belønning er på vei.

Etter at Birgitta og jeg hadde sett det samme, ble vi enige om at jeg skulle bruke avstandsbelønning på henne. Jeg la derfor godbit-pungen og ballen på en benk og gjorde et lite nummer av at de lå der. Ebbie og jeg gikk litt ifra, hun ble kommandert i utgangsstilling og gikk fot med kontakt bare noen meter, før hun fikk «værsågod» ut til belønningen. Jeg sprang sammen med henne og det synes hun er kjempemorsomt. Neste gang gikk hun litt lengre før hun fikk «værsågod», mens hun tredje gang bare måtte gå noen meter igjen.

Jeg har tenkt på dette med doggie-zen ganske så lenge, sist da hun hadde løpetid. Da var det bare helt bortkastet. Nå blir det fullt fokus på denne måten å trene på utover, så får vi se hvor langt vi kommer. Under konkurransen på fredag, får det bare gå som det må gå. Jeg og Ebbie skal bare ha det morsomt og ta det som en erfaring. Jeg har ingen forventning til en bra plassering,  det er ikke det som er målsettingen for meg nå. Jeg er bare spent, jeg og gleder meg til endelig å komme igang.

Så skal Birgitta og jeg kose oss også, da. Det er ikke vanskelig å gjøre det sammen med henne. Fant skal være med denne gangen. Det blir spennende å se hvordan han takler å bo i en campinghytte. Nei, nå må jeg skrive huskeliste, slik at jeg får med meg alt til turen.

Jammen er hun pen, jenta vår.

Bildet er tatt av Hilde S. Løken.

Til mamma`n vår, Karoline!!

Kvitre, kvitre, plystre, pip!!!   😉  Vi har det bra, mamma, men savner deg jo, såklart. Fanterampen er med opp på rommet vårt hver morgen, og hjelper mommo med å skifte mat og vann til oss. Da hopper og spretter den vesle kroppen hans av iver. Vi er ikke redde for han, altså, selv om han er en skikkelig fuglehund. Han bare  smake litt fuglefrø, men så  må han hoste litt etterpå. De er jo såååå små, noen av de frøene vi får derfor setter de seg nok litt i halsen hans. Snusken er mye roligere, og gidder så vidt å se på oss. Det er egentlig greit, det!

Mommo plystrer og prater med oss, men det er ikke alltid at vi skjønner hva det er hun vil fortelle oss. Vi svarer henne allikevel, vi, slik at hun ikke skal bli lei seg. Hun mener det jo så godt!

Onsdag, mamma, har du bursdag!! Vi gratulerer deg såå masse med dagen, og håper at du får en flott dag! Om noen dager skal vi reise til Solbu, og det blir veldig bra. Litt forandring fryder, sier mommo. Apollo sender en spesiell hilsen til pappa Thomas: «når du en gang kommer hjem, skal vi ha gutteklubb på kontoret». Romsais vil egentlig bare ha litt bringebær å kose seg med, han!!

Litt kjedelig har vi det jo, fordi vi ikke er ute og får strukket på vingene like mye som vi pleier!

Men i morgen, DA skal vi ut og fly litt, en og en av gangen, med dører og vinduer lukket. Jihaaa!!

Nebbekos og mange susser fra gutta dine, Romsais og Apollo.

Herlige Tjøme, herlige helg!!

Denne helga hadde jeg virkelig gleda meg til leeenge. Jeg skulle til Gry og Tjøme for å holde et lite mini-kurs, og kose meg!! Både Fant og Ebbie skulle etter planen være med, men da jeg fikk beskjed om at Bella hadde løpetid, lot jeg Fanterampen være hjemme sammen med Martine. Det var nok det aller beste for Fant, såklart, og han hadde da også hatt det flott med Martine. De gikk tur, han var med henne i bilen på handletur og de hadde trent litt, også.

Ebbie og jeg kom fram til Gry og Milli ved 12-tida lørdag. Vi tok med oss «jentene» og gikk en tur på jordet. Det var så koselig å komme dit igjen. Det er liksom noe eget ved jordene til Gry. Slik er det, bare. Milli og Ebbie fant fort tonen og koste seg nok like mye som Gry og meg.

Vi gikk tilbake til huset, og da kom Aurora, Lise og kjempefine Bella. Det var virkelig et herlig trekløver!!  Jeg synes vi fant tonen med en gang, jeg! Vi lo vel fra vi hilste på hverandre og til vi sa «takk for nå» til hverandre søndag ettermiddag.

Her er gjengen samlet. Dette ble plassen vår, hvor vi skravlet, drakk kaffe og hadde littegrann teori, før den praktiske treningen.

 

Vi gikk opp på jordet igjen, og  hadde vi litt lydighetstrening. Alle var ivirge og sto på og  jobbet. Lise likte særlig å trene på «dekk» med Bella, det ble liksom glansnummeret deres. Jeg ble så innmari imponert over hvor flott alle tre hundene gikk sammen. Det var lek og fordragelighet absolutt hele helga, og jeg tror også at Gry slappet godt av.

Vi avsluttet lørdagen med innkalling, og jeg skal si det satte fart på blodomløpet. Jeg ville trigge flokk-og jaktinstinktet til hundene litt. Lise fikk derfor beskjed om å springe alt hun kunne fra meg og Bella, jeg skulle slippe Bella etter en liten stund og så skulle Lise springe helt til Bella tok henne igjen. Det jeg glemte, var at Bella er ei lita jente og ikke klarer å springe såå fort. Derfor ble Lise springende på kryss og tvers nesten over hele jordet.  Åhh, vi lo litt, da Lise!! Gry gjorde det samme med Milli og i varmen som var denne dagen, ble nok både to og firbeinte slitne. Det var kanskje ikke så rart at vi måtte ha et par timers avslapping hver for oss etter dette?

Ebbie var med og koste seg sammen med oss. Hun er virkelig grei å ha med seg. Oppfører seg fint, gjør det hun får beskjed om og lekte fint med Milli og Bella. Et riktig så flott trekløver ble de i løpet av helga.

Det ble god mat og en skikkelig jentekveld da vi møttes igjen. Tre damer på kjøkkenet er luksus og latteren satt løst utover kvelden. Vi satt ute på verandaen og koste oss. Jeg slappet såå godt av,en herlig kveld var det, Gry!!

Vi måtte en liten tur på jordet og hilse på sauene utpå kvelden. Se så godt lag Gry har med sauene sine. Her er det nok en spesiel kommunikasjon ute og går, ser det ut til.

Jeg fikk endelig hilse på Mie. Hun er liksom litt «min», hun, oppkalt som hun er etter tvillingsøstra mi. Gry fortalt hva vi kunne gjøre når vi skulle kose med dem, og da bare lukket de øynene og nøyt øyeblikket.

Ebbie slappet av i bilen mens vi spiste og besøkte sauene, men fikk en tur etterpå. Hun var så glad da vi gikk på tur, og ville gjerne trene (kl 23.00 på kvelden!!), derfor trente vi litt på lineføring. Etter litt mere skravling på verandaen til Gry, tok Lise drosje hjem, og jeg gikk til mitt vesle, koselige hus. Tenk å få eget husvære når en kommer på besøk,da!!

Søndagen opprant, og jeg var ikke i tøyet før ved 9 – tida. Deilig, Ebbie og jeg hadde sovet veldig godt. Gry og jeg ble enige om å spise frokost litt seinere, derfor lufta jeg Ebbie på jordet litt. Vi la inn litt lydighetstrening: lineføring, innkalling fra sitt, dekk og stå under mars og litt apportering. Plutselig fikk jeg en telefon fra Gry: hun måtte ut på sauesank, ei søye og to lam var nemlig på laupen og måtte hjelpes hjem. Klokka var da litt over halv ti, og etter litt fram og tilbake for Gry, var de på plass igjen rundt klokka halv 12. Da hadde altså Gry gått i et par timer, før vi skulle ut og gå spor. Jeg lufta Milli litt imellomtida, spiste litt og pakka meg ut av huset mitt.

Jeg gikk opp på jordet for å vente på de andre, og ved halv ett tida kom de også opp på plassen vår. Hundene hilste på hverandre, sprang rundt og lekte og deretter gikk vi løs på det vi hadde planlagt: sportrening. Gry og Milli har gått blodspor før, men ikke menneskespor.  Lise, Aurora og Bella var nybegynnere. Etter litt enkel sporteori, la vi ett spor til hver hund. Gry la et lengre til Milli og Lise gikk et enkelt, rett spor. Begge hundene var kjempeflinke. Jeg slutter aldri å undre meg over hvordan hundene løser oppgavene de får, bare de får litt tid på se.

Vi la ett spor til til begge hundene, og etter det avsluttet vi. Ebbie venta så fint ved ryggsekken min, atte. Hun er ei veldig trivelig jente å ham med seg. Enkel og snill, blid og fornøyd.

Aurora gikk på krykker og ble brukt litt som hundevakt innimellom.Ivrige Aurora, ikke kunne hun gå men jammen var hun med hver dag. Nå er jo Bella Auroras hund, men mommo Lise er til veldig god hjelp for henne nå. Aurora er like gammel som «min» Martine, og de minnet meg litt om hverandre, de to.

Jeg har hatt ei helt super helg. AKKURAT slik jeg vil ha den!! Det har vært mye latter, glede, kos og skravling, og jeg gjentar den veldig gjerne! Tusen, tusen takk til alle, både to og firbeinte, for disse to herlige dagene!!

 

 

Kort innpå, bare…..

Jeg har det litt travelt i ettermiddag/kveld, derfor blir det bare et lite innlegg her i dag.

Tur på Bekkestua i formiddag med Martine, Fant og Ebbie. Fant er blitt så flink nå. Ingen reaksjon hverken på unger, voksne,små eller store. Jeg var innom på postkontoret mens Martine satt utenfor med «de små». Da kom det en eldre mann med en krykke og pratet med Fant. Han lurte på om han var en valp, for han så så barnslig ut. Mannen mente også at vi hadde mange morsomme opplevelser med han, slik en liten rampegutt (godt ment) som han var. Han sa flere ting om Fant også, som Martine nesten syntes var litt skummelt, egentlig. Han gjennomskuet Fant, gjorde han. Fant satt veldig fint og hørte på han, og brydde seg ikke i det hele tatt. Helt utrolig, egentlig. Ebbie hadde lagt seg ved føttene til Martine, og der lå hun rolig og stille og bare kikket.

Jeg la inn litt lydighetstrening utenfor Rema butikken på Bekkestua, mens Martine trente på RO med Fanterampen. Han klarte å sitte stille uten en lyd – ganske så lenge, til å være han.

Lineføring

Stå under mars. Her er jeg på vei tilbake til Ebbie.

Litt kosebelønning, hadde nemlig bare et par tørre frolic i lomma.

Dekk utenfor butikken

En dekk like ved inngangsdøra måtte vi også ha.

Vi tok også en innkalling som gikk kjempefint. Morsomt å se at hun greier å konsentrere seg så bra, og at hun kunne jobbe for så lite og egentlig dårlig belønning.

De ble ventehunder mens jeg var i butikken og jobbet litt. Etter dette, måtte jeg bare en tur i skogen og vi gikk derfor ned til Maridalsvannet. En tur på en times tid, tenker jeg. Litt sopp fant jeg også i dag.

Nå skal jeg planlegge lørdagen litt, og se på «Mord og mysterier» i kveld. Det blir en flott avslutning på dagen.

GOD HELG TIL DERE ALLE!!