Fant og Ebbie møter Iza!

Gårdshunden Iza, som er fra Tias første kull, er i disse dager på vei til å bli omplassert. Hun er elve måneder, og ei trygg, treningsvillig, glad og kjempetrivelig lita jente. Iza skal flytte til Inger m. familie, som er min nærmeste nabo og kjempegode venn. Mandag ettermiddag/kveld har Iza vært hos Inger og Maria, og Fantemann og jeg skulle bli med på tur. Ebbie vil som oftest være inne sammen med pappa når han er hjemme,  og derfor var det bare Rampen og meg som gikk tur med Iza.

Vi slapp Iza og Fant i hagen til Inger og det gikk kjempefint. Fant er en snill hund, han, og koste seg med henne både i hagen og på tur. Ingen problemer i det hele tatt. Det ble en koselig tur.

Da jeg kom hjem med Fanterampen, skulle jeg bare lufte Ebbie i stien som går rundt noen hus her. Først skulle hun også få møte Iza, og det foregikk også i hagen til Iza. De lekte, snuste og gjorde det som Ebbie liker aller best å gjøre, nemlig å springe etter hverandre. 

Ebbie er jo noe større enn Iza, kan du si, men hvis Iza syntes at det ble litt for mye, stoppet hun bare noen få sekunder mellom beina våre, før hun gikk til Ebbie og inviterte til enda mere lek. Dette kommer til å bli kjempebra, og jeg gleder meg til mange fine turer og trening med Inger og Iza.

Ebbie og Fanterampen ønsker Iza velkommen til nabolaget!!

Et lite vers, bare..

som jeg skrev da Ebbie hadde løpetid, for noe over ett år siden. Jeg kom tilfeldig over det, og i og med at jeg ikke har så mye å skrive om akkurat nå, legger jeg det like så godt inn en gang til.

 Vi er på hytta, vi har tatt oss fri,

fra langbeinte Ebbie og løpetid.

Her skal vi bare kose oss gitt,

slappe av, lese og hvile litt.

DSC00404 

Vi trosser snø og vandrer avgårde,

med høye kneløft og vind i håret.

Fant går foran med hopp og sprett,

jeg kommer etter, ikke fullt så lett.

DSC00394 

På tur i skogen , bare oss – alene,

at Fant elsker dette, det skulle jeg mene.

Den gleden han viser, gjør meg så glad.

En slik “terapihund” skulle flere ha.

DSC00414 

Nå sover Fant, kroppen hans hviler.

Jeg sitter her med boka og smiler.

Dagen i dag var kjempefin.

Den skal feires med et lite glass vin.

DSC00423 

Peis og stearinlys, Fant og litt vin.

friske unger og Ebbie som er min.

Roen senker seg, livet er godt.

Tusen takk for alt jeg har fått!

MED DETTE, ØNSKER JEG DERE ALLE EI RIKTIG GOD HELG!!

En god treningsøkt!

Onsdagen ble en fin dag, den. Jeg gjorde masse husarbeid på formiddagen før jeg reiste rundt og gjorde noen nødvendige ærend. Det ble en luftetur på Bekkestua/Nadderud med de håpefulle. Ebbie gikk på tre bein pga kulda, og vi trente som vanlig på å gå fint i bånd. Det bærer virkelig frukter nå. Fant drar ikke så fælt og Ebbie går også veldig fint. Det er kjempekoselig å gå slik og rusle rundt i gatene og kikke på hus og fine hager. Det som er så bra, er at jeg aldri trenger å gå den samme turen hver dag. Jeg er jo som oftest ute med bilen daglig, og da er det bare å parkere der jeg vil, og så gå tur.

I kveld reiste jeg til Granfos for å trene. Først hilste jeg på en sunn og frisk cocker valp, som ligna veldig på Fanterampen. Denne var kjempeblid, sosial og jeg ble rent misunnelig. Ingenting er vel bedre enn en cocker som er sunn og frisk mentalt, da er det verdens beste rase (sammen med kortissene, selvfølgelig).

Etter en halvtimes luftetur, ble det 20 minutters trening på Ebbie og et kvarter på Fanten. Ebbie var helt med i dag, sikkert fordi det var en stund siden sist. Vi trente på HTM posisjoner:

  • fot, med venstre vendinger, høgre vendinger, forflytninger mens jeg gikk ett og ett steg til høgre og venstre.
  • heel, (fot høgre side)
  • høgre, (Ebbie går fot på høgre side mens jeg rygger)
  • venstre, (Ebbie går fot på venstre side mens jeg rygger)

Skulderen hennes skal være på høyde med kneet mitt, og hun skal ha samme avstand til beina mine i alle posisjonene. Det er litt pirkearbeid, akkurat som i «vanlig» lydighet, men det er kjempemorsom trening. Jeg setter på kommando med en gang hun er i posisjon, for jeg vil at hun skal lære dem fort. Det er jo lov til å prate under en HTM fremføring og da er det viktig å kunne veilede Ebbie under programmet.

I tillegg trente vi på moment som skal linke disse sammen. Momentene var:

  • slalom
  • åtte
  • sideforflytning ved å gå foran meg i en bue, over på motsatt side og deretter rygget jeg, eller fikk henne med meg forover. Ikke like enkelt å forklare, det må egentlig sees… 😉

Det begynner jammen meg å løsne for henne nå. Hun reagerer på kommandoene mine, kan gå lengre strekker i posisjon og blir også belønnet sjeldnere under trening. Jeg begynner virkelig å tro på at vi skal få til et HTM program dette året. Ja, alt dette klarte vi å gå gjennom på 20 minutter. Et par innkallinger tok vi også. Full fart og stormende jubel, rett inn i utgangsstilling. Yeah, det var bare sååå morsomt.

Fanterampen kom ut og vi trente på å gå fint i bånd, sitt m. poteløft, slalom og kontakt under baklengs mars. Han ville gjerne ha goddis i kveld, men var litt pipete av seg. Han fikk derfor gå en liten luftetur med meg alene, før vi gikk til bilen og reiste hjem.

Jammen er det godt å være i gang igjen med trening.

 

 

 

Hjemme igjen!

Løpetida til Ebbie er slutt og Fanterampen og jeg er kommet hjem fra vårt ufrivillige opphold på Solbu. «Ufrivillig og ufrivillig, fru Blom».  🙂  Det er alltid godt å være på hytta, men det er ikke alltid at det passer like godt å være der. Nå hadde jeg endel kontorarbeid å gjøre her hjemme,  i og med at det er årsavslutning og slikt, men det får jeg ta igjen de neste dagene.

Mandag ettermiddag, da Fant og jeg kom hjem, lot jeg Rampen sitte i bilen mens jeg gikk inn og hilste på Ebbiemor. Gjett om hun ble glad! De store, stå-ørene hennes lå helt klistra inntil hodet og hun visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Det var skikkelig gjensidig gjensynsglede. Da Fant kom inn, ble det virkelig «hubabaluba» her hjemme. Fant og Ebbie sprang rundt hverandre, hoppet og spratt og var helt i ekstase. Det var søskenkjærlighet på sitt beste, det er helt sikkert. Jeg har merket på Fant at han har savnet Ebbie, og at Ebbie har savnet Fant, er også helt sikkert.

Vi gikk en god kveldstur rundt på Bekkestua, og jeg koste meg med begge «ungene» mine. Jeg har savnet Ebbie masse, og jeg gikk og smilte for meg selv, da jeg endelig kunne gå på tur med begge to igjen. Det ER godt å bare ha en hund å fokusere på noen ganger, men jammen var det koselig å gå på tur med begge to igjen.

Tirsdag gikk vi en flott tur i Maridalen. Det var påskevær, sol og bare noen få kuldegrader. Jeg la inn noen økter med apportering av hanske og «gå fint i bånd med to hunder» noen ganger, og de var så flinke. Fant ble belønna med goddis og syntes at det var helt i orden, Ebbie synes egentlig at det å trene i seg selv var belønning nok. Åh, det er så godt å ha en hund som fokuserer på trening og ikke bare på fugler.

Jeg reiste på arbeid, hundene ventet i bilen og deretter reiste vi hjem. Andreas var hjemme og det var stor gjensynsglede. Ebbie måtte sitte i sofaen ved siden av han, og hun ble kost og klappet på foten sin, Det synes hun er så godt. Fanterampen fikk bære lua til Andreas og da var han i den sjuende himmel. Lykken ville ingen ende ta, for plutselig kom Karoline også hjem en tur. O lykke… Ebbie ble enda mere glad og Fanterampen satt bamse, sprang etter Ebbie og var kjempehappy for at det skjedde noe her hjemme. Karoline og jeg delte en pizza, hun reiste hjem og jeg reiste for å holde en privattime.

Privattimene er virkelig veldig trivelige timer, og jeg koste meg med en kjempeflott hund og veldig ivrige og flinke eiere. Disse timene mener jeg er gull verd for hunder/eiere og det burde jammen meg være mere vanlig at folk benyttet seg av dette tilbudet. Vi trener jo på akkurat det som eierne/hundene trenger, eierne får svar på sine spørsmål og de har instruktørens fokus alene så lenge treningen varer.

Fanterampen og Ebbe-lure var med som ventehunder i bilen, da er de liksom litt på «jobb» de også. Etter timen gikk vi en kveldstur på Øvrevoll. Ebbie og jeg trente noen innkallinger og «fot» m. vendinger, jeg trente litt på å gå fint i bånd med begge to, før vi reiste hjem igjen.

Trøtte hunder og trøtt mamma. Slik skal det være, da er livet godt!! Onsdag har jeg fri fra jobb. Planen er da endel husarbeid,  en god formiddagstur med Fant og Ebbie før jeg skal lage en enkel middag bare til meg. Arne er nemlig på en velfortjent skiferie denne uka og jeg storkoser meg alene hjemme.

Jeg har lyst til å trene litt lydighet/rally/freestyle onsdag kveld med noen andre. Jeg har planer om å være på Granfos klokka 19.30 hvis det er noen andre som har mulighet til å komme.

Lørdag på Solbu!

Fant og jeg sto litt seint opp i dag. Noen kvelder når jeg og hunden(e) er uten Arne på Solbu, legger jeg meg med radioen på. Jeg våkner noen ganger utover natta, og kan ligge litt våken og høre på det som skjer når jeg egentlig skulle ha sovet. I natt var det norske sanger som tydeligvis sto på reportoaret. Det var Inger Lise Rypdal  med «det var en spennende dag for Josefine» (den er så trist, synes jeg), Halfdan Sivertsen med «kjærlighetsvisa», Lillebjørn Nielsen med «en himmel full av stjerner» og mange andre flinke norske sangere. Det ble derfor litt usammenhengende søvn på meg i natt, og derfor sto vi litt seint opp. Dette kan jeg jo bare gjøre når jeg har fri dagen etter, og det har jeg som oftest når jeg er her på Solbu.

Vi sparket en tur i dag og Fant er helt på styr. Han går omtrent ikke i vegen, men «bor» i grøftekanten oppå snøen. Han lukter ryper på lang vei, han skriker og bærer seg og støkker opp den ene etter den andre. De ligger nemlig i kratt og busker langs veien og jeg kan også se spor etter dem, der de har vandret rundt.

Da vi kom til hytta etter turen, måkte vi litt, før vi satt oss bak hytta på en benk og slappet av litt. Det er så stille og fredelig og tankene lever sitt eget liv, på en måte. Det er så klart nå, så jeg kan se fjellene langt i det fjerne.

Jeg måtte en tur til Tunhovd for å handle litt, og der fikk jeg dagens gode prat. Etter det har vi kost oss både litt ute og inne, sett på tv og trent litt. Fanten har trent freestyle: poteløft, rygge mellom beina, snurr, bamse, bukke og slalom. Han er litt treg, Fanten min, i forhold til Ebbie. Det går liksom litt sakte, men ivrig er han ihvertfall. Han piper (ja, han også… hehe..) og halen går som bare det.

Fant kan dessverre ikke gå løs her nå, men med gode sparketurer og skiturer får han brukt kroppen sin litt. Mental trening innimellom, gjør susen. Resten av lørdagskvelden blir nok tilbrakt i sofaen, både for Fanterampen og meg.

EN FLOTT SØNDAG ØNSKES DERE ALLE!!

En god dag!

Det er gode, avslappende dager for Fanterampen og meg. Selv om vi savner Ebbie, er det godt å bare være oss to noen dager, også. Ebbe-lure koser seg hjemme sammen med mannfolka, og har gått tur i Frognerparken med Andreas i dag også.

Fant og jeg sparket oss en tur midt på dagen. Det var nemlig 20 kuldegrader da vi sto opp, og da er det litt for kaldt å være noe særlig ute. Det var vel 12 grader ved ett-tida, da hadde sola stått på og varmet litt, og vi tok en god sparketur. Fant støkk oppå 4 flotte ryper, han fikk snust der de hadde sittet og da var jo turen reddet, for hans del.

Utpå kvelden reiste jeg til Natten og kikket på noen av Hallingdal Hundeklubbs medlemmer som trente i ridehallen der.

Her gjør de seg klare til en fellesdekk. Det var 8 eiere som dukket opp, mens den 9. kom litt seinere (trur eg).

 – og her er hundene lagt, og eierne går ifra så langt hver enkelt vil.

Det var så koselig å hilse på alle sammen, men litt rart å bare være observatør. Jeg tok noen bilder, men det ble mange som dessverre ikke var noe fine. Instillingen på fotoapparatet hadde nemlig forandret seg da det lå i lomma, og det hadde ikke jeg fått med meg.

 Kristin og glade, vesle Sissi har trent innkalling.

Fant var med meg i bilen, men han ble ikke tatt med ut på trening. Han har vært litt stressa de siste dagene, grunnet Ebbies løpetid, derfor ville jeg ikke at han skulle bygge på stresset sitt med mange andre hunder som trente. Jeg angrer nok litt i ettertid. Jeg burde bare prøvd og sett hvordan han reagerte, og eventuelt tatt han ut av hallen med en gang hvis han ikke hadde klart det. Men… men…

Tine og Anton gjør seg klar til en innkalling. Full fres og stormende jubel!!

Inger Synøve hadde med seg kaffe og det smakte, skal jeg si deg!! Tusen takk. Nallemannen var også med og trente. Han er så ivrig at han må pipe litt når det ikke skjer noe. Godt fokus på mamsen sin, det har han ihvertfall.

Fant og jeg sparket oss en god tur da vi kom tilbake til hytta, vi trente freestyle og avstandskommandering inne og nå er han trøtt og god. Jeg fikk en god krimbok i julepresang, den skal jeg lese litt i nå, tenkte jeg.

Solbu!

Jeg skjønner jo at jeg har god tid, når dette er det andre innlegget på en dag. Fanterampen og jeg koser oss. I dag gikk vi en fin skitur. Det var 20 kuldegrader på morgen, men bare 10 kalde da vi gikk ut.

Fant er flink til å dra mor på ski. På denne videoen har han allerede dratt meg ganske langt, men han springer ivrig avgårde og stopper veldig få ganger. Hører han noe fuglekvitter, stopper han tvert, men det må han jo få lov til.

Han oppdaget plutselig et hull i snøen ved siden av skisporet og dette måtte selvsagt undersøkes. Jeg så at det var merker etter vinger ved siden av hullet, så her har det nok ligget ei rype. Kjempestas for Fantegutten!!

I kveld blir det en liten sparketur, før vi tar kvelden. Ebbie har gått tur i Frognerparken med Andreas i dag, så hun har det bra, hun også.