Pappa hilser på Ebbie og valpene!!

Pappa Arne savner Ebbie-jenta si. Fredag ettermiddag spurte han meg og vi kanskje skulle ta en tur for å hilse på Ebbie og valpene hennes lørdag etter jobb. Jeg sendte en mld til Berit for å høre om det passet at vi kom lørdag ettermiddag, og det gjorde det heldigvis.

Arne gledet seg veldig til å hilse på Ebbie igjen. Han har et helt spesielt forhold til henne og han synes det er veldig tomt her hjemme uten henne. Vi ble tatt i mot av Nelson og Ebbie, det ble kos og klapp, før vi gikk inn i stua til alle de små. De har faktisk vokst bare siden onsdag. 

Her er det ei lita jente som koser seg med på armen til Arne.

Her er minstegutten i flokken. Han blir passet godt på av Berit!!

Ellers gikk Fanterampen og jeg en formiddagstur med Inger og Isa i dag, og det var som vanlig veldig koselig både for Fant og for meg. På turen møtte vi ei dame med en gammel golden retriever. Fant stoppet og hilste fint på hunden, før dama gjør noe merkelig. Hun ser på Fant og så går hun rett mot han, bøyer seg over han, tar tak under snuta på han og sjekker ut det øyet han har som henger litt!

Jeg ble nok litt tatt på senga, og fikk meg hverken til å ta Fant bort eller fortelle dama at Fant ikke liker at fremmede tar slik på Fant. Et sted inni meg, var jeg nok litt «med» allikevel. Jeg rekker nemlig å tenke på at jeg skal slappe av og puste rolig. Jeg vil nemlig ikke overføre min engstelse for at han kanskje kommer til å bjeffe på denne rare dama, til Fanterampen min. Fant taklet dette over all forventning. Han sto helt stille mens dama «undersøkte» han, det kom ikke et bjeff fra han, men jeg merka at han ble litt mere stiv i kroppen. Det er greit nok det. Det viktigste for meg, var at Fant ikke gikk så høyt opp i engstelse at han måtte bjeffe for å skremme bort denne rare dama, og for å komme ut av en ubehagelig situasjon.

Ellers stoppet vi ved dyrebutikken og baker`n på CC-Vest, og Fant er ikke vanskelig å ha med seg lenger. Han var allikvel ganske urolig mens vi ventet utenfor dyrebutikken, men det var fordi han så noen duer som satt ikke så langt derfra. Han måtte sitte i ro, og da skalv han og peip, stakkars. Men slik er det, bare. Vi stoppet utenfor bakeriet, også, og her var han helt rolig og avslappet, mens Inger gikk inn og handlet litt.

Det ble en flott lørdag, både for Fanterampen og meg. Det smelter rundt huset, men det er fortsatt frisk i været. Mars er jo en vintermåned, vi skal ikke glemme det, nei.

Fanterampen min!

Det er ganske så stille for Fanterampen min om dagen. Vi gjør de vanlige tingene våre, men det er nok litt kjedelig å være alene hele tida. Noen ganger synes han sikkert at det er godt, også, for nå trenger han ikke å vokte skoene og veska mi for noen. Han prøver noen ganger å få med seg Mons til å leke. Fant går da ned i lekestilling foran Mons, men Monsemann er litt for gammel til den slags krumspring nå. Han blir snart 17 år, lillegutten vår.

Turer i Maridalen før jeg reiser på arbeid, er jo obligatoriske, og her er noen bilder fra en av turene.

Nå har jeg funnet et sted hvor Fant kan gå løs og springe litt, noe som er kjempedeilig for både han og meg. Det er fortsatt mye snø rundt omkring, men vi har funnet årets første bare plass. Her husker jeg at Ebbie og Fant koste seg i fjor, også. 

Torsdag var vi på freestyle-trening på Eiker senteret. Vivi og hennes to Kees -bamser kom

Det gjorde også Ann-Cathrin og hennes langhårscollie, Angel. Angel var kjempeivrig til å trene og minnet meg veldig mye om Ebbie. Slik hadde kanskje Ebbbie sett ut, hvis hun hadde vært langhår.

Fanterampen var veldig ukonsentrert den første økta, men det var nok min feil. Han hadde ikke fått luftet seg skikkelig, stakkars. Etter at vi voksne hadde hatt ei kaffepause, ordnet dette seg, og vi fikk til mye bedre trening. Han var mer fokusert nå, og vi trente på snurrer og bamse, poteløft, slalom og lineføring.

Han begynner også å bli flink til å ikke bry seg om andre hunder under trening nå, så denne treningen er veldig nyttig for rampegutten min.  

Torsdag kveld var jeg på besøk hos Birgitta, Tutta, Tia og valpene til Tia-mor. Tre herlige små som begynner å få forskjellige personligheter allerede. Deble født 21 februar, og er nå 4,5 uke gamle. Tida går fort, jeg synes at de akkurat ble født, jeg.

Birgitta og jeg planla også bronsemerkekurset som starter til uka, vi skal holde det sammen og det er alltid koselig.

Nå er det fredag, og Fant sturer. Han har sittet ute i en halvtime i dag, helt stille med griseøret sitt. Det er ikke likt han, nei. Han har også ligget i «hula» si og sett sørgmodig ut. (DET er jo noe en cocker er god til 😉 ) Heldigvis kom Karoline hjem en tur, og da våknet han litt til liv, igjen. De trente litt, og han var kjempeivrig. Bukka, snurra og satt bamse om hverandre. Vi skal gå en kveldstur seinere, da blir han nok sitt «gamle jeg» igjen.

TUSEN TAKK FOR ALLE KOSELIGE KOMMENTARER OG HILSENER, BÅDE HER PÅ BLOGGEN OG PÅ MLD OG MAIL.

Det er kjempekoselig at det er så mange som følger med Ebbie og hennes små, synes jeg!

GOD HELG TIL DERE ALLE!!!

Ebbie og valpene!

Gjett om jeg hadde gledet meg til i dag. Besøk hos Berit, Nelson, Ebbie og valpene var planlagt og Martine ble med meg. Det var kjempekoselig.

Ebbie ble kjempeglad da vi kom, og det var veldig godt å se henne igjen. Hun er frisk og rask, spiser godt og tar seg veldig godt av de små. Det er en av guttene som ikke legger så mye på seg som han burde, så Berit passer godt på han og gir han litt ekstra mat. Når hun mater han, skriker han veldig. Hehe… han liker nok ikke det noe særlig, nei.

Jeg legger bare ut noen bilder fra dagen, jeg. De taler for seg, synes jeg. Fanterampen var med meg som vanlig, og Martine gikk en liten luftetur med han hos Berit. Da hoppet og spratt han, han fant noen sølepytter å plaske i og gurglet i sølevannet. Herlig med vår, synes rampen.

 – og tilslutt et bilde av onkel Nelson, spesielt tilegnet Karoline.

Flinke, tapre Ebbie-min!

Lørdagen ble kjempelang. Ebbie lurte oss alle litt, og begynte ikke med veer før ved 19.10 tida. Karoline og jeg reiste så fort vi fikk mld fra Berit og Fant ble regelrett kastet bak i bilburet sitt. Hos meg var ingen hjemme, og hjertebarnet mitt måtte derfor være med.

Dette bildet har Berit tatt, ikke lenge før fødselen begynte! Ikke rart at hun hadde stoooor mage, nei.

Vi måtte ta en liten stopp på Lillestrøm, for å lufte Fant. Da kom telefonen fra Berit: «den første valpen kommer med halen først, og den sitter fast. Vi møtes hos veterinæren på Fetsund». Hjertet mitt slo, jeg tenkte på Ebbie og hvordan hun hadde det.

Karoline og jeg kom fram før dem. Da de kom, gikk jeg inn til veterinæren med Ebbie, mens Berit sjekka bak i bilen der Ebbie hadde vært de 20 minuttene fra Berits hus og til veterinæren. Sett på makan, Ebbie hadde tilslutt greid brasene selv hun, og født valpen alene bak i bilen. Stakkars jenta mi. Valpen var, som vi trodde, dødfødt!

Vi tok et røntgenbilde av Ebbie og da hun kom ut derfra, krøket hun seg sammen og der og da kom det jammen meg en liten valp til verden. Berit fikk tak i den før den deiset i gulvet. Vi tok med oss valpen og Ebbie inn på et kontor , vi varmet valpen og prøvde å legge Ebbie ned, slik at hun kunne slappe av litt og kanskje fått gitt valpen litt mat. Ebbie var litt urolig, skjønner henne godt jeg, men hun la seg ned litt, før hun ville opp og stå igjen. Det fikk hun såklart lov til. Veterinæren kom da tilbake til oss, og fortalte hvor mange valper han hadde sett. Mens vi pratet og tok oss av valper og Ebbie, fikk Ebbie veer igjen og nå kom det enda en valp. Flinke, tapre jenta mi. Utifra hva veterinæren hadde sagt, regnet vi med at det tilsammen hadde vært 8 valper, og at det derfor kom til å være 7 levende valper.

Vi fant ut at vi måtte komme oss så fort som mulig hjem til Berit, slik at Ebbie skulle få roe seg ned og for at de små valpene skulle få råmjølk så fort som mulig.

Berit og jeg kjørte Berits bil. Jeg med de to, små valpene godt pakket inn i fanget, Ebbie bak i bilen og Karoline kjørte bilen min. Vi stoppet flere ganger for å sjekke Ebbie og for å se om det kom flere valper. Stakkars, dyktige lille-mor! Da vi kom fram til Berit, bar jeg de to små fort inn, Karoline tok Ebbie og Berit måtte «flytte» litt på Nelson. Han var jo kjempeglad for at Berit kom hjem igjen.

Berit sjekket bilen og der lå det en ny, liten valp. Valpen ble massert og varmet og den var frisk og rask, akkurat som de andre valpene var. Ebbie var litt urolig og ville gjerne inn i reiseburet sitt. Det fikk hun såklart lov til, men vi passet på at hun ikke fikk gå ut igjen. Hun var fortsatt litt stresset og hadde problemer med å roe seg ned. Tenk, 4 av valpene ble født andre steder enn hjemme, og ikke i trygge og gode omgivelser.

Etter dette gikk alt veldig bra. Ebbie tok seg godt av de andre som ble født og både spiste og drakk litt innimellom.

Da de sju valpene som var forventet hadde kommet, slappet Berit, Karoline og jeg også litt mere av. Plutselig reiste Ebbie seg opp igjen, vi trodde at det var etterbyrden som kom, og stor var forbauselsen da jeg kjente etter og oppdaget at det var enda en valp som ville ut. Etter et par veer dukket det opp en liten krabat til. Tenk 8 valper!! Helt utrolig! 

Ebbie la seg nå i valpekassa sammen med åtte små, de begynte å die og de sprella og peip og koste seg. Ebbie slappet mere og mere av, og roen senka seg over alle i Berit sitt hus.

Etter en stund ville Ebbie opp igjen, og da jeg tok et håndkle under henne for å tørke henne litt, kjente jeg enda en valp. DA ble vi ganske så forbauset, alle sammen. Nå ble dette den siste av Ebbies valper. Hun hadde født 10 valper. 9 av dem var friske og raske, 6 jenter og 3 gutter. 

Den minste jenta måtte ha litt ekstra omsorg fordi den begynte å bli littegranne slapp. Karoline passet godt på henne, varmet henne og hjalp henne med å få i seg litt mat.

Fant hadde sittet i bilen hele kvelden, men han er jo så flink til det. Han vil heller være med i bilen enn å være alene hjemme. Vi reiste fra Berit ca kl. 01.45, og var hjemme på Jar en times tid seinere. Vi var en fantastisk opplevelse og erfaring rikere.

Søndag har Fant og jeg gått litt rundt oss selv, egentlig. Vi har gått en god vårtur, lest litt , planlagt andre freestylekurs-kveld og ellers slappet av. Arne har vært på Solbu og kost seg på nedoverski og kommer hjem seinere i kveld. Kanskje blir det en liten kveldstur med Inger og Isa, hvis jeg ikke segner om i sofaen.

Ebbie og valpene har det bra. Valpene er kommet godt i gang med å spise så nå går alt som det skal.

Berit har tatt bilde av alle små, du kan se dem HER.

Er det noe rart at jeg er stolt av den flotte Ebbiejenta mi!!

Ebbie er blitt mamma!!

Lørdag kveld fikk Ebbie valpene sine!!  Det ble 6 jenter og 3 gutter. En valp døde dessverre! Det er neimen ikke rart at Ebbie var stor og god når det var 10 valper som romsterte inni magen hennes.

Jeg er så utrolig stolt av henne!!!

Det er godt å hvile når alt er over!

Jeg skriver mere søndag litt utpå dagen. Nå er jeg trøtt og mett av inntrykk! FOR en opplevelse dette har vært!!