Fanterampen min!

Det er ganske så stille for Fanterampen min om dagen. Vi gjør de vanlige tingene våre, men det er nok litt kjedelig å være alene hele tida. Noen ganger synes han sikkert at det er godt, også, for nå trenger han ikke å vokte skoene og veska mi for noen. Han prøver noen ganger å få med seg Mons til å leke. Fant går da ned i lekestilling foran Mons, men Monsemann er litt for gammel til den slags krumspring nå. Han blir snart 17 år, lillegutten vår.

Turer i Maridalen før jeg reiser på arbeid, er jo obligatoriske, og her er noen bilder fra en av turene.

Nå har jeg funnet et sted hvor Fant kan gå løs og springe litt, noe som er kjempedeilig for både han og meg. Det er fortsatt mye snø rundt omkring, men vi har funnet årets første bare plass. Her husker jeg at Ebbie og Fant koste seg i fjor, også. 

Torsdag var vi på freestyle-trening på Eiker senteret. Vivi og hennes to Kees -bamser kom

Det gjorde også Ann-Cathrin og hennes langhårscollie, Angel. Angel var kjempeivrig til å trene og minnet meg veldig mye om Ebbie. Slik hadde kanskje Ebbbie sett ut, hvis hun hadde vært langhår.

Fanterampen var veldig ukonsentrert den første økta, men det var nok min feil. Han hadde ikke fått luftet seg skikkelig, stakkars. Etter at vi voksne hadde hatt ei kaffepause, ordnet dette seg, og vi fikk til mye bedre trening. Han var mer fokusert nå, og vi trente på snurrer og bamse, poteløft, slalom og lineføring.

Han begynner også å bli flink til å ikke bry seg om andre hunder under trening nå, så denne treningen er veldig nyttig for rampegutten min.  

Torsdag kveld var jeg på besøk hos Birgitta, Tutta, Tia og valpene til Tia-mor. Tre herlige små som begynner å få forskjellige personligheter allerede. Deble født 21 februar, og er nå 4,5 uke gamle. Tida går fort, jeg synes at de akkurat ble født, jeg.

Birgitta og jeg planla også bronsemerkekurset som starter til uka, vi skal holde det sammen og det er alltid koselig.

Nå er det fredag, og Fant sturer. Han har sittet ute i en halvtime i dag, helt stille med griseøret sitt. Det er ikke likt han, nei. Han har også ligget i «hula» si og sett sørgmodig ut. (DET er jo noe en cocker er god til 😉 ) Heldigvis kom Karoline hjem en tur, og da våknet han litt til liv, igjen. De trente litt, og han var kjempeivrig. Bukka, snurra og satt bamse om hverandre. Vi skal gå en kveldstur seinere, da blir han nok sitt «gamle jeg» igjen.

TUSEN TAKK FOR ALLE KOSELIGE KOMMENTARER OG HILSENER, BÅDE HER PÅ BLOGGEN OG PÅ MLD OG MAIL.

Det er kjempekoselig at det er så mange som følger med Ebbie og hennes små, synes jeg!

GOD HELG TIL DERE ALLE!!!

En kommentar til «Fanterampen min!»

  1. Søte Fanterampen!
    Ikke rart om han sturer litt..
    Bildet fra Maridalen lignet litt på Låplassen.
    Koselig med besøk av deg igår!

    Bergitta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: