Vesle Pia!

Er dette vesle Pia, kanskje?

Etter å ha tenkt fram og tilbake i flere måneder, snakket med mann og barn, venner og andre jeg har møtt på min vei, er jeg kommet fram til at: «Ja, jeg KAN faktisk beholde en av valpene etter Ebbie». Så, nå er det altså bestemt, og vesle Pia kan ønskes velkommen i flokken.

HIPP, HIPP HURRAAAAAAAA !!!

Gjett om jeg er spent, glad, forventningsfull – og jeg har også hundrevis av sommerfugler i magen. Arne er (tro det eller ei) den som har vært mest ivrig på dette. Han har pratet om det i flere måneder, og er nå kjempeglad for at jeg endelig har bestemt meg. Det er også Arne som kom fram til at valpen skal hete Pia, så nå heter hun det, hun!

Jeg har gått mange runder med meg selv. Jeg er vel ikke så innmari impulsiv av meg antageligvis…. 😉 . Da jeg fant ut at jeg ikke kan ha med meg alle hundene på alt hele tiden, men at jeg allikevel kan klare å dekke alle tre sine behov (og mine også vedr hund – turer-trening), falt alt liksom på plass. Jeg har også lovet meg selv at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet, hvis en av hundene må hvile en dag. De SKAL jo ha noen hviledager innimellom, og har ikke vondt av å kjede seg. Sier jeg ganske så tøff nå!!

Etter å ha kommet fram til dette, falt alt på plass og jeg tillot meg å kunne kjenne på gleden over å vite at jeg har tatt et riktig valg! Hvem Pia er av de seks tispevalpene, er ennå ikke bestemt. Snille Berit har gitt meg førstevalget vedr. det å velge en valp, og det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg vil nok trenge noen uker på å bestemme meg, og vil rådføre meg med Berit, som jo omgås disse utrolig vakre små skapningene daglig.

Nå har valpene åpnet øynene, de har begynt å gå litt (som fulle menn – ifølge Karoline), og Bølla og en annen har også begynt å bjeffe og kjefte litt. Det er utrolig mye som skjer med dem nå.

Ebbie var forresten kjempeglad for å se meg og Karoline i kveld. Det var så godt å se henne igjen, også. Jeg er så innmari glad i henne, jeg savner henne og jeg gleder meg til å få henne og en liten Pia hjem om noen uker.

Nå er det bare for Fanterampen og meg å glede oss og å hvile ut og å samle krefter, til det blir liv i leiren her hjemme. Pia skal bli tatt godt og varmt imot og jeg lover at jeg skal gjøre alt for at hun skal få et godt, innholdsrikt og lykkelig liv sammen med meg og alle mine.

VELKOMMEN TIL OSS, VESLE PIA-MOR!!