Onkel Fant og litt til!

Fanterampen har rolige dager, ihvertfall her hjemme. Det er stille i huset når det ikke er noen «søsken» å bryne seg på. Jeg sier det til han: «bare vent, Rampen min, om ikke lenge blir det kjempeliv i leiren, nyt freden og roen mens du kan». Rampen ser på meg og legger seg rolig ned igjen. Når jeg finner fram goddis derimot, våkner han til live igjen. Da trener vi noen freestyle-øvelser, men også lydighet. Utgangsstilling, litt fot m. vendinger og stå, sitt dekk og bli. Han synes det er kjempemorsomt og logrer og spiser frolic som bare det. Hadde han nå enda klart å gjøre det utenfor hjemmets fire vegger…….  😉 Men Fant er Fant, han, og skal få lov til å være den han er.

Det blir endel turer på oss nå. Torsdag før jobb, gikk vi en super tur i Maridalen. Det er fortsatt mye snø i skogen, derfor gikk vi gatelangs.

Sportrening blir det ingenting av akkurat nå, men blir det like varmt og godt som det er nå, forsvinner nok snøen ganske snart. Da skal jeg og Fant gå tur før jobb, jeg skal legge ut et spor samtidig og så skal vi gå sporet etter jobb, og så reise hjem igjen. Det gleder jeg meg kjempemasse til.

Fredag fikk Fant og Ebbie hilse på hverandre igjen, etter tre uker fra hverandre. De ble kjempeglade for å se hverandre, og gikk etter hverandre og snuste på samme flekker og satt litt ved siden av hverandre og bare slappet av. Jeg passet valpene mens Berit og Nelson var noen timer på jobb.

Fant fikk være med inn og hilse på valpene. Jeg passet på at Ebbie syntes at det var greit, men hun viste stolt vei inn i stua. Fant kunne egentlig ikke brydd seg mindre om disse små nøstene som peip og rørte på seg.

Han var mere interessert i å kikke ut av et vindu høyt på veggen over valpekassa, for der kunne han se noen fugler som fløy rundt og koste seg.

Valpene er bare helt herlige! Nå rører de seg mere, de bjeffer og prater og begynner å også å bry seg mere om hverandre. En av valpene (jeg tror det var en av jentene), tok et grepa tak over nakken til en annen valp og ristet alt hun kunne.

Det gjør jo ikke vondt enda – det er jo ingen tenner som er vonde foreløbig, og det ble glatt oversett av valpen. Jeg tenkte mitt akkurat da. Da valpen som bet ikke fikk noen reaksjon på bitingen, ga hun seg med en gang. En av valpene gikk rundt og pep litt og jeg hadde kjempelyst til å ta den opp og trøste den. Jeg tenkte jeg skulle vente og se hva Ebbie gjorde, og hun overså glatt maset fra valpen. Hun kikket bare på den, før hun gikk og la seg i sofaen igjen. Ingen reaksjon fra hennes side, altså. Etter noen minutter, stoppet valpen med pipingen sin og gikk og la seg. Jaha… litt å tenke på når vi får Pia hjem. Jeg satt og kikket på dem omtrent hele dagen. Det er noe som jeg aldri blir lei av, tror jeg.

De fikk også litt mere fast føde, noe de syntes var kjempegodt. Noen måtte hjelpes litt mere enn andre (det var vel bare andre gangen de fikk noe annet enn morsmelk), mens andre virkelig hadde næringsvett.

Etter litt melk fra Ebbie, ble de kjempetrøtte og la seg rett ut og bare sov og sov.

Lørdag og søndag har jeg siste del av vårens freestyle-kurs v. Jar Hundeskole. Det var så flott vær i dag, og jeg kjenner at jeg er blitt solbrent. Våren er definitivt kommet, dere.

Her er et par bilder av deltagerne fra lørdag. Jeg hadde ikke stilt inn apparatet riktig, derfor er det dårlige bilder. Her er deltagerne opptatt med å sette sammen øvelser/moment som skal bli et lite program.

Først skrev de ned hva hundene kunne, deretter hva eierne kunne, så satt de noen av øvelsen sammen og gikk dem uten hund.

Dette gjorde de noen ganger, før de tok med seg hunden i samme programmet. Det er jo nå det virkelig begynner å bli morsomt. Det ble noen overraskelser underveis, bla at hunden plutselig sto vendt feil vei, at de ikke fikk flyt i programmet og at de ikke var flinke nok til å utnytte plassen de har til rådighet. I morgen skal vi ha siste kursdag, og da skal deltagerne bla vise fram programmene sine. Det blir morsomt, det.

Fant venta tålmodig som vanlig i bilen mens jeg holdt kurs. Som belønning fikk han en flott vårtur i skogen langs Lysakerelva og han kooooste seg. Han smiler når han går slik, vesle gutten min. Det varmer et morshjerte, det. Vi har jammen hatt nok å trene på, Fanten min og meg, men kose oss – ja DET kan vi.

FORTSATT GOD HELG TIL DERE ALLE!

– og tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer på bloggen  min!!

En kommentar til «Onkel Fant og litt til!»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: