Fanterampen!

Onsdag hadde vi besøk av Birgitta og Tias tre valper. De er nå blitt 7 uker gamle, og skal snart forlate redet. Bambi (den brune valpen), skal Birgitta beholde, mens de to andre har fått gode hjem.

Rampen var kjempeflink med valpene, og oppførte seg eksemplarisk. En gang sa han ifra da han satt og koste med Birgitta, eller var han bare flink og god. Jeg har lagt ut noen bilder på hjemmesida mi, de kan du kikke på HER. 

Etter bronsemerketkurset måtte Fant (ja, han forlangte det faktisk) trene litt. Han ga seg ikke før han fikk meg med til en liten treningsøkt. Vi trente på disse tre hele øvelsene:

  • Innkalling fra sitt. Fant kom i full fart og inn i (en dårlig) utgangsstilling. Jeg er ikke så nøye på u.s nå, men har planer om å ta den ut av øvelsen og trepe kun på den.
  • Dekk fra hodt. Han lå og logret mens jeg gikk fra han og lå fint hele øvelsen og helt til jeg kommanderte han opp i u.s.
  • Stå under mars. Fant stoppet fint, gikk bare ett skritt før han stoppet. Vi fullførte øvelsen etter de nye reglene, noe som gikk veldig bra.

                                          Noen freestylemoment ble det også:

  • Bamse
  • Snu i front og rygge gjennom beina mine. Han sto fint mens jeg rygget et par meter og deretter rygget han mot meg og gjennom beina mine på min kommando.
  • Dekk og poteløft i den posisjonen. Da ser han så rar ut, altså. Dette er en øvelsen han har funnet på selv, og som jeg bare kan fortsette å jobbe med.
  • Bukke og å holde posisjonene lenger enn før. Nå kan jeg reise meg opp og vente med belønningen.
  • Slalom og åtte
  • Snurr på kommando foran meg
  • Fri ved fot og heel. Vi har ikke altfor store plassen her hjemme, derfor blir det ikke så langt vi kan gå,  men litt er bedre enn ingenting.

I dag, torsdag, har jeg fri. Det er et nydelig vær ute og jeg skal bare kose meg. Planene mine er å gå en god tur i Maridalen og deretter jobbe litt i hagen. I kveld skal  Caroline, Karoline og jeg på besøk hos Ebbie og valpene. Juhuuuuu… jeg GLEDER meg!

Valpebilder!!

Jeg legger ut noen bilder av Ebbie og Jerka`s valper. Bildene er tatt av Berit`s venninde Hilde S. Løken, og jeg har fått tillatelse til å bruke dem.

Bildene er helt utrolig fine og nå går det ann å se at de små virkelig er blitt valper. Hvem i all verden det er som blir Pia tilslutt, er neimen meg ikke lett å si. Alle tispene er jo så flotte. Når personligheten deres kommer mere og mere fram, er det den som til syvende og sist blir avgjørende for valget.

Her er det Larson som står og kikker på valpen.

Dette er Sera. Hun er blitt en liten favoritt, men det forandrer seg fra gang til gang. Sist jeg var på besøk, var det henne jeg koste mest med – tror jeg. De er jo så like mange av dem.

Bildene over er av de seks jentene. Under kommer bilder av de tre guttene.

De er noen sjarmtroll hele gjengen! Om 4,5 uke kommer Ebbie og Pia hjem! Juhuu – jeg gleder meg!!

Caroline og Karoline kan bare glede seg til torsdag. Da skal vi tre nemlig på besøk og hilse på alle disse små. Jeg gleder meg til å hilse på Ebbie også – jeg savner henne.

Kort innpå, bare…

Jeg har holdt et kjempekoselig freestylekurs denne helga. De tre første treningene i mars, gikk med til å trene inn øvelser, feks rygge slalom (både hund og eier rygger), snurr på høgre og venstre side, sideveis bevegelser, avstandsarbeid, fri ved fot og heel (fri v fot høgre side) rygge mellom beina og øke avstanden hunden måtte rygge 

slalom framover, åttetall mellom beina, front, snu osv. Denne helga har vi trent på bukke, bamse

å gå rundt noe (sverd, stokk, paraply, eier osv) og noen ting til. Det viktigste var imidlertid at deltagerne skulle lage et lite freestyleprogram. Jeg delte ut penn og papir og ba deltagerne skrive opp de øvelsene som hundene kunne, de øvelsene eierne kunne og om det var noen helt spesielle øvelser som hundene bød på av seg selv. Disse øvelsene vil som oftest være litt spesielle for hver hund og er fint å flette inn i programmet. Det gjør programmet mere personlig.

Hundeeierne var kjempeflinke. De skrev ned øvelser, tørrtrente uten hunder (det er viktig, nemlig)

 og trente deretter med hundene. De var såå flinke, og det ble flotte program som ble laget.

Det jeg EGENTLIG skulle skrive her, var at jeg alltid blir så motivert til trening med egne hunder etter å ha sett hvor flinke kursdeltagerne mine er. Vel hjemme etter kurs, slappet Fanterampen og jeg av en stund, før vi tok en treningsøkt. FOR en ivrig liten cocker-gutt som trente i ettermiddag. Snurr, slalom, åttetall, bamse, rygge mellom beina mine på lengre avstand enn noen gang før, bukke og poteløft – alt på kommando, gikk så det suste. Fri ved fot, sitt ved holdt, vendinger og avstandsdirigering (stå, sitt og dekk) gikk også kjempebra. Jeg er ikke så veldig pirkete på øvelsene, annet enn at han skal gjøre dem og ha sånn noenlunde presisjon under utførelsen.

Fanten fikk ball og frolic som belønning og var helt med. Jeg la også ut ballen som avstandsbelønning, og da snurret han og gjorde alt jeg bad han om, før han sprang ut til ballen sin, ga den til meg og så kastet jeg den på inngangsdøra. Ballen spratt tilbake og Fant fanget den i lufta. Åhh, det er bare SÅ morsomt å trene!!

Vi får fortsette å trene inne, Rampen min og jeg. Det vi trener på ute, som jeg synes er viktig for han å kunne, er å bli stående, komme på innkalling og å sitte i ro.

Det var bare det jeg hadde å si i dag. Fortsatt god søndag til dere alle!!

Ebbie og «storebror» Nelson!

Berit tok dette flotte bildet av Ebbie og Nelson lørdag. Er de ikke fine, der de ligger ved siden av hverandre?

Ebbie har det så flott hos Berit og koser seg med valpene og Nelson!

Onkel Fant og litt til!

Fanterampen har rolige dager, ihvertfall her hjemme. Det er stille i huset når det ikke er noen «søsken» å bryne seg på. Jeg sier det til han: «bare vent, Rampen min, om ikke lenge blir det kjempeliv i leiren, nyt freden og roen mens du kan». Rampen ser på meg og legger seg rolig ned igjen. Når jeg finner fram goddis derimot, våkner han til live igjen. Da trener vi noen freestyle-øvelser, men også lydighet. Utgangsstilling, litt fot m. vendinger og stå, sitt dekk og bli. Han synes det er kjempemorsomt og logrer og spiser frolic som bare det. Hadde han nå enda klart å gjøre det utenfor hjemmets fire vegger…….  😉 Men Fant er Fant, han, og skal få lov til å være den han er.

Det blir endel turer på oss nå. Torsdag før jobb, gikk vi en super tur i Maridalen. Det er fortsatt mye snø i skogen, derfor gikk vi gatelangs.

Sportrening blir det ingenting av akkurat nå, men blir det like varmt og godt som det er nå, forsvinner nok snøen ganske snart. Da skal jeg og Fant gå tur før jobb, jeg skal legge ut et spor samtidig og så skal vi gå sporet etter jobb, og så reise hjem igjen. Det gleder jeg meg kjempemasse til.

Fredag fikk Fant og Ebbie hilse på hverandre igjen, etter tre uker fra hverandre. De ble kjempeglade for å se hverandre, og gikk etter hverandre og snuste på samme flekker og satt litt ved siden av hverandre og bare slappet av. Jeg passet valpene mens Berit og Nelson var noen timer på jobb.

Fant fikk være med inn og hilse på valpene. Jeg passet på at Ebbie syntes at det var greit, men hun viste stolt vei inn i stua. Fant kunne egentlig ikke brydd seg mindre om disse små nøstene som peip og rørte på seg.

Han var mere interessert i å kikke ut av et vindu høyt på veggen over valpekassa, for der kunne han se noen fugler som fløy rundt og koste seg.

Valpene er bare helt herlige! Nå rører de seg mere, de bjeffer og prater og begynner å også å bry seg mere om hverandre. En av valpene (jeg tror det var en av jentene), tok et grepa tak over nakken til en annen valp og ristet alt hun kunne.

Det gjør jo ikke vondt enda – det er jo ingen tenner som er vonde foreløbig, og det ble glatt oversett av valpen. Jeg tenkte mitt akkurat da. Da valpen som bet ikke fikk noen reaksjon på bitingen, ga hun seg med en gang. En av valpene gikk rundt og pep litt og jeg hadde kjempelyst til å ta den opp og trøste den. Jeg tenkte jeg skulle vente og se hva Ebbie gjorde, og hun overså glatt maset fra valpen. Hun kikket bare på den, før hun gikk og la seg i sofaen igjen. Ingen reaksjon fra hennes side, altså. Etter noen minutter, stoppet valpen med pipingen sin og gikk og la seg. Jaha… litt å tenke på når vi får Pia hjem. Jeg satt og kikket på dem omtrent hele dagen. Det er noe som jeg aldri blir lei av, tror jeg.

De fikk også litt mere fast føde, noe de syntes var kjempegodt. Noen måtte hjelpes litt mere enn andre (det var vel bare andre gangen de fikk noe annet enn morsmelk), mens andre virkelig hadde næringsvett.

Etter litt melk fra Ebbie, ble de kjempetrøtte og la seg rett ut og bare sov og sov.

Lørdag og søndag har jeg siste del av vårens freestyle-kurs v. Jar Hundeskole. Det var så flott vær i dag, og jeg kjenner at jeg er blitt solbrent. Våren er definitivt kommet, dere.

Her er et par bilder av deltagerne fra lørdag. Jeg hadde ikke stilt inn apparatet riktig, derfor er det dårlige bilder. Her er deltagerne opptatt med å sette sammen øvelser/moment som skal bli et lite program.

Først skrev de ned hva hundene kunne, deretter hva eierne kunne, så satt de noen av øvelsen sammen og gikk dem uten hund.

Dette gjorde de noen ganger, før de tok med seg hunden i samme programmet. Det er jo nå det virkelig begynner å bli morsomt. Det ble noen overraskelser underveis, bla at hunden plutselig sto vendt feil vei, at de ikke fikk flyt i programmet og at de ikke var flinke nok til å utnytte plassen de har til rådighet. I morgen skal vi ha siste kursdag, og da skal deltagerne bla vise fram programmene sine. Det blir morsomt, det.

Fant venta tålmodig som vanlig i bilen mens jeg holdt kurs. Som belønning fikk han en flott vårtur i skogen langs Lysakerelva og han kooooste seg. Han smiler når han går slik, vesle gutten min. Det varmer et morshjerte, det. Vi har jammen hatt nok å trene på, Fanten min og meg, men kose oss – ja DET kan vi.

FORTSATT GOD HELG TIL DERE ALLE!

– og tusen, tusen takk for alle koselige kommentarer på bloggen  min!!

Mmm… fast føde..

Bildene er tatt av Berit!

Det blir godt for Ebbie å få litt avlastning med matingen. Jammen har hun vært flink som har mettet ni sultne munner i nesten tre uker. Flink mamma det, tenker jeg.

Vesle Pia!

Er dette vesle Pia, kanskje?

Etter å ha tenkt fram og tilbake i flere måneder, snakket med mann og barn, venner og andre jeg har møtt på min vei, er jeg kommet fram til at: «Ja, jeg KAN faktisk beholde en av valpene etter Ebbie». Så, nå er det altså bestemt, og vesle Pia kan ønskes velkommen i flokken.

HIPP, HIPP HURRAAAAAAAA !!!

Gjett om jeg er spent, glad, forventningsfull – og jeg har også hundrevis av sommerfugler i magen. Arne er (tro det eller ei) den som har vært mest ivrig på dette. Han har pratet om det i flere måneder, og er nå kjempeglad for at jeg endelig har bestemt meg. Det er også Arne som kom fram til at valpen skal hete Pia, så nå heter hun det, hun!

Jeg har gått mange runder med meg selv. Jeg er vel ikke så innmari impulsiv av meg antageligvis…. 😉 . Da jeg fant ut at jeg ikke kan ha med meg alle hundene på alt hele tiden, men at jeg allikevel kan klare å dekke alle tre sine behov (og mine også vedr hund – turer-trening), falt alt liksom på plass. Jeg har også lovet meg selv at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet, hvis en av hundene må hvile en dag. De SKAL jo ha noen hviledager innimellom, og har ikke vondt av å kjede seg. Sier jeg ganske så tøff nå!!

Etter å ha kommet fram til dette, falt alt på plass og jeg tillot meg å kunne kjenne på gleden over å vite at jeg har tatt et riktig valg! Hvem Pia er av de seks tispevalpene, er ennå ikke bestemt. Snille Berit har gitt meg førstevalget vedr. det å velge en valp, og det setter jeg utrolig stor pris på. Jeg vil nok trenge noen uker på å bestemme meg, og vil rådføre meg med Berit, som jo omgås disse utrolig vakre små skapningene daglig.

Nå har valpene åpnet øynene, de har begynt å gå litt (som fulle menn – ifølge Karoline), og Bølla og en annen har også begynt å bjeffe og kjefte litt. Det er utrolig mye som skjer med dem nå.

Ebbie var forresten kjempeglad for å se meg og Karoline i kveld. Det var så godt å se henne igjen, også. Jeg er så innmari glad i henne, jeg savner henne og jeg gleder meg til å få henne og en liten Pia hjem om noen uker.

Nå er det bare for Fanterampen og meg å glede oss og å hvile ut og å samle krefter, til det blir liv i leiren her hjemme. Pia skal bli tatt godt og varmt imot og jeg lover at jeg skal gjøre alt for at hun skal få et godt, innholdsrikt og lykkelig liv sammen med meg og alle mine.

VELKOMMEN TIL OSS, VESLE PIA-MOR!!