Fanterampen og meg!

Vi koser oss om dagen, vi to, men jeg merker at han savner Ebbie. Han har alltid vært stille og rolig hjemme, men har lekt og vært opplagt til trening allikevel. Nå går han litt rundt og sturer, går og kikker ut av vinduet ved siden av utgangsdøra og sover veldig mye. Jeg legger inn litt trening innimellom og da tør han opp. Søndag kveld trente han og jeg litt freestyle og enkel lydighet, og da logret han, spiste goddis og koste seg. Det er godt å se.

Ute på tur har jeg også lagt inn litt trening, og noen ganger er han helt med mens andre ganger er fuglene og luktene alt for store forstyrrelser. Jeg blir kjempeglad de gangene vi får til trening ute, og han virkelig har kontakt med meg.

 Her trener vi feks innkalling i skogen og det er det jo kjempebra at han klarer. Både å sitte i ro og å vente på innkallingssignalet + å komme til meg når jeg roper. «ROP SNART DA, MAMMA»

Ellers går vi turer med langline i Maridalen hver formiddag før jobb, Fant er med meg når jeg holder kurs, når jeg besøker Ebbie og valpene og når jeg steller i hagen. Tess og Isa (gårdshunder på ca ett år) har vært på lite besøk og Fanten er kjempeflink med dem. Det er bare viktig å passe på at han ikke har noe (griseøre, feks) liggende framme, for da vokter han veldig og knurrer på dem. Han gjør ikke noe mere, men han trenger ikke å få lov til å komme i den situasjonen. Inger var med meg på besøk til Ebbie i uka som gikk. Skravla gikk som bare det, og jeg koste meg virkelig.

Vi gikk en kjempefin kveldstur med Birgitta og jentene hennes en kveld. Fant koste seg veldig, men var mest opptatt av alle fuglene som finnes på Storøya. Der er han ihvertfall ikke kontakt- og trenbar, det er helt sikkert.

Denne uka skal jeg på jobb tre dager, på besøk til Ebbie og valpene, holde bronsemerkekurs og planlegge litt mere Rally-kurset jeg skal holde på Nes i helga. Torsdag reiser Fant og jeg til Solbu, og fredag skal jeg bruke til å gå en laaaang og god tur med Rampen, og å gå et spor eller to i herlige Ljøtelende.

Slik går nå dagene for Fanterampen og meg! Gode dager, men nå er det jammen meg på tide at jentene mine kommer hjem til oss. Jeg har hatt godt av å være borte fra Ebbie (egentlig IKKE – altså)  for jeg har virkelig fått kjenne hvor mye hun betyr for meg. Hun har tatt meg med storm og jeg er kjempeglad for at skjebnen førte henne til meg.

        Her er Ebbie som valp. Hun minner meg om rampete Tittei.

                   

En kommentar til «Fanterampen og meg!»

  1. Ja mamma, snusken minner om Tittei her. Det er noe med blikket hennes, og litt med det hvite på nesa… 😉
    Når skal du hilse på snusken da? Jeg vil være med ❤

    Nå drar jeg snart hjem å henter gutta, takk for at du har passet dem, mens vi har vært på FIN tur =)

    Kjakji

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: