Tirsdagstrening!

Arne reiste hjem mandag kveld fra Solbu. Han kjørte scooteren sin (som har stått i vinteropplag hos foreldrene sine),  for nå skal han bruke den til og fra jobb. Det er en 400 kubikker med god kjørecomfort og billig i bruk. Jeg måtte da dessverre (!!) bli natta over på Solbu og reiste først hjem utpå dagen tirsdag.

Tirsdag kveld reiste jeg en tur til Brekke hvor Oslo og omegn dressurklubb har treninger med instruktør. Dvs at det blir et par fellesøvelser og hjelp med treningen, for de som ønsker det.

Takk til Inger for at du vekket meg fra en liten ettermiddagslur. Hadde du ikke gjort det, spørs det om jeg hadde kommet meg på trening.

Ebbie og jeg trente på:

  • Fellesdekk med 4 andre totalt fremmede hunder. Ebbie lå ved siden av en stor riesen som pep og var ganske urolig.  Ved dennes side igjen, lå en stor schæfer. Eieren som var en mann (endelig en mannestemme på trening), pratet endel med hunden sin under treningen, og Ebbie ble nok litt forstyrret av en noe «hard» stemme. Ebbie er jo så myk, så alt dette syntes hun var litt utrivelig.  Flott trening, altså. De andre skulle først ta en felles-sitt, men jeg vil ikke blande det inn i fellesdekken i klasse 1., derfor tok jeg en dekk med Ebbie. Hun reiste seg opp etter 10 sekunder (neiiiiiiii……), jeg la henne ned igjen, og sto ganske nærme henne. Jeg roste henne, belønnet henne noen ganger og la på kommandoen dekk, med jevne mellomrom.  Andre fellesdekk (nå var det dekk som gjaldt for de andre hundene, også) gjorde jeg som første økt, men nå gikk jeg litt lengre fra og belønnet ikke like mange ganger som første dekken. Jeg roste henne like mye for at hun lå nå, med rolig og myk stemme. Det hjalp tydeligvis, for nå lå hun ganske rolig tida ut.
  • Tannvisning med Iris som dommer. Ebbie satt fint og lot tennene undersøkes, så denne øvelsen gikk som vanlig
  • Kontakt når de andre hundene bla trente innkalling, når de ble belønnet med leking osv. Dvs når andre hunder gjør noe som er fartsfylt. Ebbie elsker jo å springe etter alle hunder som beveger seg fort, og vil VELDIG gjerne være med på leken. Litt selvkontroll, er ikke å forakte, nei.
  • Dekk under mars. Vi trente litt på ned-dekket. Hun er litt treg når jeg gir kommandoen og jeg ville gjerne ha en litt raskere dekk og litt rettere dekk. Det gikk litt framover, syntes jeg.
  • Stå under mars. Hun var flink i dag, og denne øvelsen er egentlig den som hun er flinkest til.
  • Innkalling fra sitt. Vi tok bare et par stykker i dag. Første gangen hoppet hun litt på meg da hun kom inn i u.s. Ingen leke – eller goddisbelønning da, kun ros. Neste forsøk gikk mye bedre og da ble det skikkelig julekveldsbelønning, med både goddis og leking.
  • Lineføring. Korte strekker med sitt v. holdt, høgre og venstrevenidinger. Det gikk vel som normalt, men litt bedring er det nok å spore, tror jeg.

Fant fikk en tur før trening og etter trening, og slappet ellers godt av i bilen, mens vi andre trente. Jeg setter alltid bilen med bakluka oppe, bort fra alle de andre. Fant  vokter jo så fælt på andre hunder som går forbi bilen, og da er det greit å prøve å unngå noen utbrudd fra rampegutten min.

Piamor fikk også litt trening i kveld:

  • Utgangsstilling: kun bakpartskontroll etter Birgittas metode. Noen få repetisjoner bare.
  • Kontakt når jeg rygget ett par skritt bakover
  • Frivillig sitt. Jeg satt først på kommando når hun satt godt med stompen nedi bakken. Pia har skjønt at det skjer noe positivt når hun setter seg, og det er klart at hun derfor gjentar dette. Jeg trener aldri på sitt, det er et moment som egentlig kommer av seg selv. Nå kan jeg også røre meg litt rundt henne, mens hun sitter litt i ro.
  • Jeg belønnet for kontakt og ro når hun så på andre hunder og ikke sprang bort til dem
  • Jeg satt på ryggsekken min ganske nærme andre folk og hunder og Pia kunne faktisk sitte litt stille og se på dem uten å bli urolig eller begynne å bjeffe.
  • Dekk med goddis i hånda, og rett ned i dekk fra stå. Hun begynner å skjønne det nå, og har nesten begynt å kaste seg ned slik som Ebbie gjør. 😉 Kommando setter jeg på når hun ligger helt nede med hele kroppen sin, og så roser jeg henne masse.
  • Følgetrening: hun følger etter meg når jeg beveger meg litt hit og dit. Det er hun som skal vite hvor jeg er, og ikke jeg som skal mase på henne, for å få henne til å sjekke ut hvor jeg er. Jeg belønner henne når hun kommer mot meg eller etter meg.
  • Håndtarget. Hun kaster seg mot hånda mi, og jeg kjenner de små tennene hennes i håndflata. Nå kan jeg bevege hendene litt fram og tilbake og hun følger etter. Det er morsomt, synes jeg.
  • Vi har lekt med en liten ball i en kort snor. Jeg belønnet henne både med denne og med goddis under treningen.
  • Jeg bruker både klikker og belønningsordet mitt «bra» under trening. Hun vet godt hva dette betyr nå.

Jeg koser meg bare med treningen med Pia, altså. Det høres så mye ut, men det blir bare noen få repetisjoner og alt foregår på hennes premisser.

Jeg leker meg med treningen hennes, og belønner det jeg liker når vi er ute sammen med andre og også hjemme. Veldig ofte blir det mye «nei» når vi har valp i huset, fordi de er noen skikkelige rampunger innimellom. Det vi ofte glemmer tror jeg, er å rose alt det de gjør som er riktig og som vi vil se mere av. Vi gir dem oppmerksomhet når de tar en sko eller biter i noe som de ikke får lov til, men glemmer å rose dem når de leker med lekene sine eller det de har lov til å leke med. Hva tror dere får mest verdi for en liten valp da? Hva tror dere at de vil fortsett å «leke» med? En liten valp gjør det som lønner seg for dem (som voksne hunder, også), så her er vel svaret gitt, vil jeg tro. Negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerskomhet.

Jeg bruker forresten sjelden ordet «nei». Når jeg gjør det, legger jeg vekt på at stemma ikke skal bli morsk eller at jeg sier det med høyere stemme enn andre kommandoer. Jeg ønsker at «nei» skal være et veiledende ord (slutt med det du gjør og ta kontakt med meg), akkurat som «sitt», «dekk» osv og sier med samme tonefall. Etter et «nei» passer jeg alltid på at Pia får noe annet å gjøre, ellers vil hun fortsette med den samme negative atferden.

Under lydighetstrening med Ebbie, bruker jeg bare «uffda», «oppsann»  eller «ojjda» når hun feiler. Sier jeg feks «nei» til henne, detter hun helt sammen og blir kjempelei seg. Da synes hun ikke at lydighetstrening er noe morsomt, og vil helst bare gå sin vei. Det er tydelig at hun har noen negative erfaringer med forskjellige ting, og at hun løser det med bare å forlate situasjonen. Hun har sikkert lært at det er det som det lønner seg å gjøre.

I dag, onsdag, er det ny trening med konkurransegruppa. Det blir nok en fellesdekk i kveld også. Det blir spennende å se hvordan den går. Ellers kommer jeg til å trene på det samme i kveld, tenker jeg, som jeg gjorde i går kveld.

I dag er det strålende vær hos oss, varmt og godt. Nå skal vi ut på tur og deretter blir det noen timer på arbeid. Pia skal være med meg inn i dag, fordi jeg ikke skal «vandre» så fælt, men holde meg i ro. Jeg ønsker alle en god dag!!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: