Neida, jeg har ikke…

gått helt i hi, selv om jeg ikke har vært så flink til å oppdatere her inne. Dagene fyker avgårde og jeg synes ukene bare blir borte for meg. Jeg elsker jo høsten og nå begynner jeg å våkne til liv igjen. Hundene går gode turer løse i bla. Maridalen, jeg plukker litt sopp på turene mine, jeg er på jobb, går tur med hundevenner og deltar på valpekurs med Pia og treninger med LP gruppa med Ebbie.

Fant har vært på besøk og også overnattingsbesøk hos Martine og David på Majorstua og liker veldig godt å være alenehund for en stund. Han begynte med det forrige uke. Det er veldig godt for han, og jeg merker at han er roligere og ikke så høyt oppe, når han kommer fra dem. Han har fått nytt bur og tøff mat-og vannskål, Martine jogger og går turer med han, og trener kunster/lydighet også. Han har det som plommen i egget. Jeg savner han veldig, men det nå engang hans velferd som er viktigst, ikke mine følelser.

Tirsdag er han igjen på overnattingsbesøk og på dagen sprang han og Martine en god tur i Frognerparken. Han bryr seg hverken om løse hunder, mennesker, barnevogner osv., når han er ute på joggetur. Da er han liksom på «jobb» og har ikke tid til å bry seg så mye.

Fanterampen min. 

Men Fanterampen, hva er det du gjør???

Jeg oppdater forresten hjemmesida mi oftere enn jeg gjør her inne, så vil du lese litt om de siste dagers trening, kan klikke deg inn HER.

Pia`s første kurskveld!

Vi er en flott gjeng som går på valpekurs hos Aase hver tirsdagskveld. Forskjellige raser og størrelser på hundene og trivelige eiere. Pia har lett for å bjeffe når hun kjeder seg, når jeg ikke belønner ofte nok, når det ikke skjer noe fort nok eller når hun ikke helt skjønner hva det er jeg forventer av henne. I kveld gikk dette veldig bra. Jeg hadde nok gode kriterier og belønnet henne ofte nok, og Pia begynner også å bli vandt til å tenke selv og kan derfor bruke litt tid til å tenke seg om, før hun eventuelt tyr til bjeffing.

Denne tirsdagskvelden trente vi på:

  • Kontakt: Fra stående  foran meg, og mens jeg beveget meg bakover og også litt framover. Pia fulgte godt med og var veldig flink. Selv med andre hunder tilstede, var det meg hun fokuserte på. Flott.
  • Buret/teppet: Pia og jeg har trent litt på dette før, og hun husket tydeligvis hva dette gikk ut på. Jeg bruker aller helst buret til treningen, for hvis hun ligger på teppet, ser hun alt som skjer rundt seg, og begynner fortere å bjeffe. I buret ligger hun i ro (for det meste) og slapper bedre av. I kveld gikk hun inn i buret frivillig og la seg ned, før jeg belønnet henne. Jeg brukte også omvendt lokking for  få henne til å ligge der en stund. Hun fikk heller ikke gå ut, før på mitt «værsågod» -signal. Jeg belønnet godt utenfor buret også, for det skal være attraktivt å komme ut, også. Jeg begynte å sette på kommando når hun var på vei inn i buret («buret» – samme kommando som Ebbie og Fant også benytter seg av), og jeg kunne tilslutt stå en meter fra buret og enda gikk hun inn. Morsomt, synes jeg. 
  • Håndtarget: Jeg belønnet hver gang hun touchet håndflaten min. Deretter måtte hun følge litt etter hånda mi før belønningen kom, og tilslutt kastet jeg belønningsgodbiten fra meg (ca 3-4 m) og belønnet når hun kom inn og touchet hånda fra den avstanden. Jeg begynte å sette på kommando når jeg så at hun helt bevisst kom inn for å touche håndflata mi. Dette momentet skal vi bruke seinere i kurset, når vi skal trene innkalling. Ganske så smart. Fant og Ebbie er også flinke til å komme HELT INN TIL MEG, hver gang jeg løfter håndflata til dem. 
Jeg brukte mest goddis når jeg belønnet vesle Pia-Piraya, men også leke innimellom. Ellers satt jeg henne i bilen når vi fikk forklart nye øvelser. Det gjorde jeg fordi jeg ikke ville at hun skulle bjeffe når vi to-beinte hadde litt teori. Jeg vil helst unngå å sette henne i en situasjon der hun bjeffer, for det er jo læring, det også. 
Aase var flink til å forklare øvelsene og å kommentere rundt disse. Hun viste også ferdig øvelse med egen hund, Zaffie, og hvordan vi skulle starte på treningen, med en «fersk» hund. Nå er ovennevnte lekse til neste kurskveld, og jeg synes det er godt at noen forteller meg hva jeg skal trene på. 

Bygutten!

Fant og jeg var på besøk hos Martine og David i Bogstadveien mandag kveld. Rampen fant en fin plass der han hadde oversikt over det som skjedde nede på gata. Der var det både trikker, biler, mennesker og hunder.

Er han ikke fin, kanskje?  

Fant ser på folkelivet i Bogstadveien.

Vår lørdag!

Vi startet  dagen litt seint i dag. Pia var oppe noen ganger i natt pga. litt dårlig mage, og det ble derfor en litt urolig natt for meg. Jeg stelte blomstene mine (ikke i natt, da..) , spiste frokost og drakk en cappuccino, før jeg tok med sykkelen min og alle mine små, og kjørte inn i Maridalen. Fant var så heldig at han fikk sitte i passasjersete, noe han nå begynner å like. Han har alltid vært kjemperedd når han et par ganger har måtte sittet der før, men nå storkoser han seg. 

 

Han er så fin nå, nyklippet som en liten cocker-gutt skal være. Martine har nemlig lovet å gre han hvis han får beholde pelsen sin, og hvem kan vel si nei til henne? Planen min var å sykle en tur med Fant og så skulle jentene få gå løse og leke i skogen. I dag myldret det i Maridalen. Av bærplukkere, turgåere, syklister, unger som skrek og hoia. Det var biler overalt og mennesker overalt. Jeg måtte derfor droppe planen om å la Ebbie og Pia få litt tid løse i skogen. Pia er jo så glad i unger, derfor hadde hun nok overfalt alle hun så, i pur glede. Plan B ble da tenkt ut. Ebbie skulle få en sykkeltur hun også, og så skulle Pia gå ved siden av sykkelen og bli tilvennet til denne.

Fanterampen fikk æren av å være førstemann ut. Vi sykla en god tur mens jentene venta i bilen. Jeg fant en skyggefull plass å sette fra meg bilen, for det var en god sommerdag i dag. Varmt og godt. Fant sprang så fint ved siden av sykkelen.  Jeg stoppet ganske mange ganger,  slik at han skulle  få snust og kost seg og så hadde vi en stopp, der han fikk gå en liten tur i skogen. Det er viktig for han. 

Pia ble nestemann ut og jeg startet med å ha henne i bånd på min venstre side, mens jeg trillet sykkelen på høgre side. Pia brydde seg ikke om sykkelen i det hele tatt, hun. Hun gikk og snuste og koste seg, logret til de syklistene vi møtte og ble kjempeglad da hun så at det kom noen unger gående mot henne. Den siste biten tok jeg henne på høgre side og jeg kunne til og med sette meg litt på sykkelen, uten at hun reagerte noe på det. Det syntes jeg var en god start for hennes sykkelkarriere. Jeg er nemlig veldig glad i å sykle med hundene mine, for det sparer ryggen min for slitasjen det er å traske på beina hele tida.

Så var det Ebbie sin tur. Jeg har jobbet endel med å få henne trygg på sykkelen og jeg var litt spent på hvordan hun ville like å sykle i dag. Jeg trodde at det kom til å gå bra. Det gjorde det IKKE, nei. Jeg trillet sykkelen noen meter og stakkars lille mor, lå i båndet sitt så langt ut i grøfta hun kunne komme og gikk med skikkelig engstelig kroppsholdning. Hadde hun kunnet, hadde hun sikkert sprunget av gårde med halen mellom beina. Slik skal ikke Ebbie ha det på tur. Turene hun og jeg skal ha, skal være koselige både for henne og meg. Jeg trillet derfor sykkelen tilbake til bilen, og så gikk vi en lang og koselig tur i skogen på beina, istedetfor. Jeg tenkte litt på det, at det er sjelden hun og jeg går alene og koser oss. Det virket som at hun likte det, hun også, for hun hoppet og spratt og dro i selen. Vi satte oss ned på en stubbe i skogen og hvilte oss en liten stund. Hun kan nemlig sitte i ro og kose seg, hun. Vi var varme og gode da vi kom til bilen, begge to.

Pene jenta mi, som jeg er så innmari glad i.

Det ble en flott lørdag. Nå sitter jeg i sofaen, mens de små har lagt seg. Arne er i Trondheim på møte og jeg nyter en stille kveld hjemme i sofaen.

Fortsatt god helg til alle dere der ute.

Fin onsdagstrening!

Onsdag kveld er det alltid trening med LP gruppa (klasse 1 og 2) i Oslo og Omegn Dressurklubb. Jeg storkoser meg der, sammen med 4 andre. Onsdag kveld kom Guro kom med sine to dachser og Ida med border collien sin. Vi trente hver for oss, for vi har ikke instruktør hver onsdag. Vi skravler og koser oss og trener på det hver av oss trenger å trene på.

Jeg har tenkt mye etter Ebbies konkurranse og hvordan hun oppførte seg der. Jeg har aldri opplevd at hun går bak meg på lineføringen feks, og at hun så til de grader datt så mye ut, overrasket meg egentlig. Men jeg hadde det allikevel veldig morsomt og har derfor lagt planer for hvordan jeg skal hjelpe henne, slik at hun igjen skal få igjen motivasjon og interesse for LP trening vår. 

Mine planer for Ebbies trening onsdag kveld, var derfor:  mye, god og ofte belønning, lave kriterier iblandet freestylemoment. Det gjorde underverk i dag. Ebbie gikk korte, korte strekker lineføring med kjempekontakt og høye beinløft, avstandsdirigeringen gikk også bra og poteløft, bukking og snurr innimellom var veldig vellykket. På lineføringen lot jeg henne aldri gå så lenge at hun fikk mulighet til å dette ut elller forsvinne foran meg (ofte klikk/belønning). Hun fikk god belønning (fiskekaker, lever)  og vi lekte også etter hver goddis-belønning hun fikk. Å trene freestyle liker Ebbie veldig godt. Da kommer humøret hennes med en gang.   

Piamor trente kontakt fra stående foran meg, + frivillig sitt og dekk. Hun bjeffer fort og jeg må hele tiden passe på kriteriene mine. Hun er så morsom, for hun logrer og koser seg når vi trener. Fant gikk en fin luftetur, han kikket på agilityhundene og oppførte seg kjempefint. 

Det ble en flott treningsøkt, og jeg er godt fornøyd med både Ebbie, Pia og Fanterampen. Tordag skal Fantegutten vår klippe seg og på kvelden blir det igjen LP trening med venner. Jeg kommer til å trene litt freestyle, også, for det er noe som jeg merker at Ebbie er veldig glad i. Det er jo jeg også, og jeg har en plan for den treningen, også. Planer er det viktig å ha!  😉  

Jeg er så glad for at jeg har tid og mulighet til å trene/sosialisere mine egne hunder denne høsten, og jeg har bare så mye å se fram til og å glede meg til. Jeg skal forresten også klippe meg torsdag, så da er den dagen også perfekt. Det blir noen timer på jobb, også, for regningene mine betaler seg dessverre ikke av seg selv.

Ebbies første konkurranse.

Kvart over sju søndag morgen reiste vi til Vormsund for å starte i LP 1 med Ebbie. Birgitta og jeg var der lørdag for å tjuv-trene litt, men da var det ikke lov til å trene der. I stedetfor reiste vi til kirkeruinene på Nes, som lå like ved Disen Gård. Kirken ble bygget på 1600 tallet og fremsto som veldig godt bevart. Det ble litt trening blandt bryllupsgjester, biler og busser  og en liten luftetur på dem, også. Ebbbie har vært daff og vist lite motivasjon under trening den siste uka, og hun var ikke bedre lørdag, heller. Jeg prøvde mange måter å muntre henne opp på, men ingenting hjalp. Vi trente på med friskt mot, allikevel.


Søndag på konkurranseplassen, var Ebbie ikke bedre enn dagen før. Hun tisset overalt, snuste og var pipete. Jeg prøvde å få henne «opp», med litt leking og mye belønning for lite jobb, men motivasjonen hennes var dårlig. Hun dempet meg, dekket ikke på kommando, utgangsstiiling visste hun plutselig ikke hva var osv. Det lovet ikke godt, men jeg var ikke nervøs og gledet meg faktisk til å starte med henne. 

Vi sanket ikke de store poengene i dag. Jeg hadde det allikevel kjempemorsomt, og det er det aller viktigste for meg. Ebbie har øvelsene inne, hun, bare hun ikke detter slik ut som hun gjorde i dag. Erik Brenden var en veldig sympatisk dommer og jeg er full av treningiver og skal konkurrere mere, det er helt sikkert.

Ebbie ville ikke dekke i dag, hun hadde trege oppsitter, ville ikke starte lineføringene hver gang ny øvelse startet , hadde ikke hørt om sitt v. holdt og utgangsstilling måtte jeg hjelpe henne inn i. Ebbie likte seg aller best da hun kom til hoppet – for da skjedde det litt mere.

Jeg er veldig fornøyd med meg selv i dag (det er vel lov til å si det ), hvordan jeg løste dette og at jeg ikke brydde meg om at andre satt og så på hvordan vi trælet og jobbet på. En kjempefin erfaring for meg, og også Ebbie. Jeg regner med at hun ikke har fått skrekken, hun heller!!

Poengene våre ble:

Visning av tenner:                     10       Flink jente.

Fellesdekk i to minutter:        8       Hun lå og snuste og her dekket hun plutselig like før jeg ga kommandoen

Lineføring:                                     6,5     Jeg begynner å gå, merker at hun ikke er med, og jeg må gå tilbake og hente henne. Treeeege holdter.

dekk fra holdt:                               0        Ebbie måtte hjelpes i gang, og spretter ut av banen pga en lukteflekk på banen. Tar øvelsen på nytt, dekker fint da.

Innkalling fra sitt:                       6        Hun hører ikke og må ha to kommandoer. Hopper inn i meg og setter seg skjevt.

stå under marsj                             6,5     Må hentes etter av vi har startet, henger etter, stopper momentant, snur seg etter meg ved slutten av øvelsen. 

Fritt hopp over hinder:             8,5      Veldig bra, men hopper inn i meg, setter seg litt skjevt.

Kontroll over hund på avstand:       7        Måtte ha to kommandoer på dekken, det har jeg aldri behøvd før, setter seg treeegt opp to ganger.

Helheltsinntrykk:                                     7       Ikke noe å si på den karakteren, nei.

Ebbie-mor er den samme gode jenta etter konkurransen som før. Jeg er like glad i henne, selv om hun ikke var på nett med meg i dag. 

Ebbies første konkurranse, og start nr 1 på konkurransen.


Pomsen har kost seg….

 Etter turen i dag, satt han sammen med meg og kikket på anda som svømte i vannkanten. Jeg er litt bekymret, for andemor har svømt rundt med to små andebarn de siste ukene, men nå svømmer hun alene. Hvor er de små blitt av, mon tro? Jeg håper ikke at de er gått i fiskegarn som blir lagt ut i Buvatn.

I kveld fikk han lov til å grave i vannkanten nedenfor uthuset, og da ser han som vanlig ikke ut når han endelig tar kvelden. Ut i Buvatn og skylle bort det verste, før han måtte inn i dusjen og få bort resten. Livet er godt for Pomsen på hytta!!