Prøve og feile… + litt annet!

Jeg fikk Iphone i julepresang, og det krever at jeg setter meg inn i «saker og ting».  Jeg har nå lært hvordan jeg svarer når noen ringer til meg (!!), motta og sende meldinger, ta bilder osv og så har jeg prøvd å filme litt, også. Jeg ser jo at jeg antageligvis må snu på Iphonen når jeg filmer (?), men jeg kommer meg, stadig vekk.

I dag har vi gått en tur på Tunhovdåsen. Jeg gikk på beina fordi det er så lite snø. Det er egentlig godt, synes jeg. Det er nemlig lettere å gå tur til fots med tre hunder, enn å gå på skitur med dem alle sammen.

På denne vesle filmsnutten hører Fant en fugl som plystrer langt i det fjerne og jentene springer etter for å se hva som skjer. De kommer raskt tilbake når jeg plystrer på dem, mens Fant kommer en stund etter at filmen er ferdig. Ellers prøver Ebbie etter beste evne å gi meg votten min som jeg har mistet, men Pia-mor saboterer det gang på gang. 

Fant slapper av et lite sekund. 

BESTEVENNENE, PIA OG FANTERAMPEN!

Gode romjulsdager!

Jaaa, tida tikker og går og jeg vet ikke helt hvor den blir av. Akkurat nå er jeg på Solbu igjen, og tvillingsøster Mie har vært her et par dager sammen med meg. Vi kom hit mandag kveld, etter å ha vært i juleselskap på Nes, hos storesøster Tonje. 

Jula har vært veldig koselig. Julaften var familien hos Mie i Drammen, 1.dag var familien til Mie  hjemme hos min familie og 2.dag var de som kunne, hos Tonje på Nes. 3.dag var Mie, hundene og jeg på tur her på Buvatn. Det var deilig at det ikke var så mye snø, for vi kunne gå til fots på tur og hundene sprang og koste seg.

Fanterampen var på jakt og fikk los flere ganger, og Pia henger på han som best hun kan. Fant er den store helten for henne, må vite. Ebbie går mye sammen med oss tobente,  selv om hun leker og springer etter de andre, også. Fant kunne sitte i ro et lite sekund ad gangen, og da gjaldt det å være klar til å ta et lite bilde av han.

Ebbie er hele tiden «tilgjengelig» for meg, hvis jeg skulle trenge henne. Hvis jeg mister båndet eller votten min, feks, ber jeg bare Ebbie om å hente/finne det og så henter hun det og leverer det til meg. Flinke jena mi, det!!  Hvis jeg snubler eller faller, er hun hos meg på et blunk. Hun stiller seg opp, slik at jeg kan ta tak i henne når jeg skal reise meg opp. En av søsknene til Ebbie er hjelpehund for sin ms-syke eier (tror det var det), så det ligger vel til «slekta» å ville hjelpe eierne sine. Snille, gode Ebbiemor!

Etter turen satte vi oss en stund ute på trappa og koste oss. Ebbie og Pia går løse, mens Fanterampen har langline hengende etter seg. Jeg tar ikke sjansen på at han plutselig tar en avstikker ut på isen og borte blir han. Han har faktisk holdt seg nærme meg og han har ikke prøvd å stikke av. Han kommer når jeg roper på han, også, og det er bare så deilig. Jentene er flinke til det, derfor er jeg ikke redd for dem. Jeg har sikret gjerdet mot veien, derfor går det fint ann at de går løse og koser seg. 

Da vi satt ute, oppdaget vi forresten at det var perlemorsskyer på himmelen over oss, og det var jammen meg et flott skue. Jeg tok et bilde med mobilen min, men det ble heller dårlig. Et lite inntrykk av hvor fint det var, kan en vel kanskje få. 

I dag, onsdag, har vi bare kost oss på hytta. Vi har gått tur langs vannet. Jeg hadde tenkt å gå over vannet (på beina, det er ikke skiføre akkurat nå) og å la hundene få springe og kose seg i skogen, men det gikk ikke. Mye overvann gjorde sitt til at jeg ikke kunne gå på isen, men at jeg måtte gå langs land.

Etter turen trente jeg bittelitt med Fant, Ebbie og Piamor. Fant er kjempeivrig om dagen, og han hører bedre på meg og at hørselen hans er også blitt bedre, virker det som. Det ble en liten luftetur og lek i ettermiddag også, før jeg kjørte Mie til Nes. Hun tok toget til Drammen og nå er jeg og hundene alene her oppe. Torsdag skal jeg gå til fots i skogen igjen. Det er sååå deilig at det går ann, og jeg tror nesten ikke at jeg har opplevd det før på denne tiden av året.

Fantemann er trøtt etter mange trivelige, aktive dager i jula. Han drømmer nok om en god tur i morgen, og det skal han jammen meg få, også!

Dagen før dagen!

I dag er det dagen før dagen. Jeg skal til Maridalen for å gå tur, og samtidig skal jeg ta med meg noe granbar hjem. Jeg skal pynte med det her hjemme, og så skal jeg på Haslum Kirkegård og pynte litt der. Mine besteforeldre og onkel ligger der, og bestefaren min døde vesle julaften for mange år siden. Han var kjempeglad i å være ute i skog og mark, og jeg elsket å være med han ut på tur. Kanskje det er fra han jeg har arvet gleden av å være ute i naturen? Hvem vet. Det blir pynting og tenning av et lys på graven i kveld. 

Ellers kommer ungene hjem i kveld etter jobb. De er nok ikke ferdige før ved 19.00 tida, for det er kjempehektisk i butikken i dag. De startet kl 06.00, for å få inn varer og være litt på forskudd før «åsgårdsreia» kommer kl 09.00. Da står det som vanlig kø utenfor butikken. Jeg skal lage middag til dem og så skal vi kose oss med gløgg og pynting av juletreet. Det er fast tradisjon og veldig trivelig å gjøre sammen.

Arne ser vi ingenting til i desember måned, det er jobbing hverdag som helg på han. Nå skal jeg forresten lage sursild, og så bærer det ut. Kos dere i dag, pust med magen og så kommer jula – om vi vil eller ikke. 

Førjulstur til Solbu!

Mine firbeinte unger og jeg, kom til Solbu søndag kveld. Jeg skal levere noen julegaver og benytter sjansen til å være her et par dager (nei så rart…). Mandagen fant jeg fram skiene og tok sesongens første skitur. Jeg gikk først en skitur med Fant, for vi snørekjører jo, før jentene og jeg gikk den samme runden.  

Pia og Ebbie lekte og koste seg, Pia med båndet på seg, Ebbie  uten. Pia har aldri vært med på skitur før, og jeg tok derfor tak i båndet innimellom, slik at hun skulle få en følelse av hvordan skiturer foregår.

Ebbie er ikke så innmari glad i å være med på skiturer, men bare hun får gå løs, synes hun at det er greit å være med. Å gå i bånd mens vi går på ski, er litt vanskelig, synes hun. 

Etter turen, ble det et aldri så lite godbitsøk ute på hundene. Jeg passer på maten til Ebbie og Pia nå, fordi de skal ned en kilo i vekt, beggge to. Fant har den vekta han skal ha, og får derfor samme formengde som før.

Nå skal jeg bort på besøk, hundene blir med meg i bilen og så blir det nok en liten luftetur til i kveld. 

– og nei, jeg vil ikke hjem igjen med det første!!