De siste dagene….

Lørdag var det en travel dag for meg. Det var årsmøte i Norsk Rallylydighetsklubb, og jeg handlet inn brus osv og bakte kake til møtet. Jeg reiste til Lillestrøm kl. 13.30, møtet begynte kl.15.oo og sluttet kl. 20.30. Det ble et langt og konstruktivt møte. Jeg er inne i mitt andre år som styremedlem i 2012, etter dette året går vervet mitt ut. 

Søndag gikk jeg tur med Birgitta og jentene, og hadde bare med meg Fant. Han er så flink til å vente når jentene trener, derfor skal han få litt alenetid med meg, når vi går tur. Det er jo det han liker aller best i hele verden. Tur og jakt. Han oppførte seg kjempefint i møte med mennesker, andre hunder og skiløpere. Riktig så flink var han. 

Mandag var vi en formiddagstur i Maridalen. Vi tråkket oss vei i snøen, og det var ganske tungt for både hundene og meg. En deilig tur, ble det iallefall.

På ettermiddagen kom Karoline på middag, og etter dette reiste vi til Storøya og gikk tur med Inger, Maria, Isa og Ebbie. Vi koste oss med kakao og skravla gikk. Pia trenger å trene på å være alene hjemme, men jeg syntes det var greit at Fanterampen holdt henne med selskap. 

Jeg har vært litt på jobb i dag, også, og i morgen blir det også noen timer på kontoret. Nå slapper vi av, hundene sover og jeg slapper av og ser på tv. Nok en god dag.

 

Fanterampens dag!

Etter at Fanterampen min de to siste dagene egentlig bare har «vært med» meg på trening med jentene (han har fått turer, da), lovde jeg han at han skulle få en god tur fredag! Det løfte holdt jeg, men det ble nok en slitsom tur for gull-gutten min. Kram snø laget store snøballer på poter og mage, og det ble mange stopp underveis, for å prøve å fjerne litt av snøballene. Ikke enkelt, det kan jeg fortelle dere. Fant var like blid, han, og smilte mens han jumpet avgårde. Da er det mye greiere med jentene som bare kunne danse og sprette uten den minste antydning til snø i en lettstelt pels.

Vi så både rådyr og elg i dag. Elgen har jeg veldig respekt for, og da kalte jeg alle hundene inn. Rådyrene var på så lang avstand, at jeg lot hundene få være løse. En deilig tur, avslappende for både hundene og meg. 

Kiropraktorbesøk, kurs og tur!

Mons henger i stroppen, spiser godt og har utrolig nok kommet seg litt igjen. Jeg bruker mye tid på han hver dag. Jeg passer på at han spiser og sjekker hvor mye mat han får i seg. Han får mye kos om dagen, det er sikkert. 

Ebbie og jeg var hos kiropraktor torsdag, og Ebbie fikk løst opp i endel låsninger i bekken, nederst i ryggen og i skuldrene. Hun var faktisk litt verre nå enn sist vi var hos Kristin. Det kom nok av at hun hadde et fall da hun hoppet ut av bilen for en stund siden.

Torsdag kveld var hun på kurs, og vi trente på apportering og stimuluskontroll. Hun var kjempeflink, synes jeg. Vi har med buret på trening, og Ebbie slapper godt av der inne når vi har teori og ellers når hun skal hvile litt mellom øvelsene. Hun springer inn i buret, så fort hun får anledning til det. Vi har trent masse på positiv forventning til å være der inne, og nå nyter vi fruktene av treningen vår. 

IMG_0433

Etter kurset gikk jeg en tur i Sandvika med Fanterampen og Pia, og de storkoste seg. Pia er sterk og vi må trene på å gå fint i bånd. Fanterampen kan det – hvis/når han vil. De responderte veldig godt på «bra» når de gikk fint sammen med slakt bånd, og da vanket det jo goddis, som seg hør og bør. Ebbie og Fant går fint sammen, for det har vi jo trent mye på over lang tid, så nå er det Pia som må lære seg  gå fint sammen med de andre! Dette er mitt motto, hver dag: 

«ENHVER ER SIN EGEN LYKKES SMED»!

Husk det, dere! Ikke sitt og vent på at andre skal gjøre dagene deres gode – gjør det selv!!

En fridag etter mitt hjerte!

Onsdag = fridag. Jeg er nemlig blitt veldig flink til å «holde hviledagen hellig». Dvs å ikke ha andre planer enn hundeplaner. Onsdag på dagtid, hadde Aase Ramsrud og en venn av henne, leid Drammen Hundepark i et par timer. De som hadde mulighet og lyst, ble invitert til å være med. Vi betalte en liten avgift og det var deilig å kjøpe seg fri fra kulde og snø, og å kunne trene inne i varme og trivelige omgivelser. Alle hundene ble med meg, men det var bare Ebbie og Pia som fikk trening inne i hallen. Fant fikk en «alene-luftetur» før jentene trente og jeg tror han synes at det var greit. Alt er bedre enn å være alene hjemme, og jeg vil jo aller helst ha han med meg.

Jeg skal ikke skrive noe særlig om treningen nå, men jeg fikk en skikkelig aha-opplevelsen under trening med Ebbie. Ebbie detter jo i intensitet og er noen ganger ganske laber under trening. Jeg har jobbet mye med å få henne mere «på», og onsdag oppdaget jeg noe.  Jeg hadde med buret inn i hallen, og både Ebbie og Pia trente på å bruke det. De begynner å bli flinke, begge to. Når Ebbie lå i buret og kikket på andre hunder som trente og ble belønnet med feks lek/pipeball, ble hun noen ganger veldig ivrig. Jeg har da ventet til hun er blitt rolig og belønnet henne for det. Nå tenkte jeg plutselig at jeg skulle kanalisere denne energien hennes i trening, og neste gang en hund ble belønnet og Ebbie ble litt ivrig, ga jeg henne fri-kommandoen hennes og begynte å leke dralek med henne. Hun ble kjempeivrig og etter å ha lekt litt, slapp hun leken. Hun klarte nå å beholde sin attityde og pågåendhet, vi gikk derfor to skritt fri ved fot, hun var fortsatt «på hugget» og jeg belønnet henne igjen med lek. Det å leke i seg selv, var ikke det morsomste. Det at jeg samtidig dyttet på henne og ertet henne, gjorde utslaget. Derfor skal jeg neste gang vi trener, bygge opp leken som belønning. Det blir da: lek = belønning med meg og en draleke – bittelitt trening – lek igjen, og slik skal vi forsette å jobbe. Jeg skriver det ned her, slik at jeg skal huske på det til neste treningsøkt.

Pia var en studie i seg selv da hun kom inn i hallen. Dette var noe hun aldri hadde opplevd før, og hun var stum av overraskelse og skrekkblandet fryd. Da hun så Tia og Bambi, ble hun så glad at kroppen hennes nesten slo krøll på seg. Etter litt ukonsentrert trening og sjekking av hunder, mennesker og omgivelser, klarte hun faktisk å fokusere på burtrening, sitt/bli og kontakt med meg. Det syntes jeg var bra, dette var jo første gang hun var i en hall og trente.

Vi var en flott gjeng som trente. Jeg husker ikke hvor mange vi ble tilslutt, men vi var kanskje 10 stykker? Vi var 5 instruktører blandt oss, og Merete har skrevet et hyggelig innlegg på bloggen sin. Noe av det hun skrev, har jeg kopiert her. Jeg er veldig enig i det Merete skriver, som feks ydmykhet og videreutvikling av oss som er instruktører og det å ikke se andre hundeskoler/instruktører som konkurrenter, men kanskje heller som en ressurs for oss som driver hundeskoler. Jeg legger ut siste delen av innlegget hennes her, fordi jeg syntes det var så bra skrevet. Ingen bilder fra onsdagens trening, det glemte jeg faktisk. 

MERETE SKRIVER:
For det andre elsker jeg hele ideen bak treninga i dag!
Elsker at vi på den delen av banen jeg var, var fem stykker som driver hver vår hundeskole som trente sammen! Elsker at alle syns dette er helt naturlig – å trene sammen, snakke sammen som treningskompiser og kollegaer og omgås uten noen form for prestisjefølelse!
Digger samarbeid, samhold, samhandling, gode historier, hjelp og oppbacking – på tvers av «seg og sitt». Digger at alle går på kurs med egne hunder hos ulike mennesker for å lære mest mulig, at man syns det er naturlig at man må ut i verden for å lære noe nytt, se ting fra nye vinkler, utvide horisonter, få nye verktøy for trening, tips og ideer.
Det er så godt å vite at disse menneskene er ydmyke for alt de ikke kan, ydmyke for andres kunnskap, villig til å snakke med og samarbeide med andre for å kunne gi mer til sine kunder -at de ser det som en helt naturlig del av det hundelivet de lever. Jeg kjenner ikke alle like godt, men alt jeg har opplevd av dem til nå, tilsier at dette er sant. For noen høres sikkert alt dette helt naturlig ut – for meg er det deilig å få lov til å leve i den hundeverdenen jeg visste måtte finnes der ute – rik på nye opplevelser, ny lærdom, nye fantastiske mennesker å samhandle med!
Og her er en «hyllest» til de jeg var med i dag:
You made my day – bare ved å være der! Gleder meg til neste gang noen av oss skal trene sammen! =)


VELDIG GODT SKREVET, MERETE. Vi sees om ikke så lenge. 

Torsdagstrening!

Torsdag kveld var det første praktiske treningen på konkurransekurset som jeg hadde meldt meg og Pia på. Etter å ha tenkt meg litt om, fant jeg ut at det var Ebbie som heller skulle gå på kurset, slik at hun antageligvis kan utvikle seg videre. Pia og Fant ble som vanlig med meg og ventet stille og rolig i bilen, den tida treningen tok.

Ebbie var så innmari flink. Hun var fokusert, jobbet stille og rolig, ingen demping og hun brydde seg hverken om hunder eller mennesker som gkk forbi. Vi trente to og to sammen og hjalp hverandre. Når partneren min trente, lå Ebbie stille og rolig i buret sitt, med burdøra oppe. Jeg kunne stå et stykke fra henne, prate med makkeren min og jeg glemte nesten at Ebbie var med meg. Utrolig morsom opplevelse. Men jammen har vi trent på det, også.

Ebbie trente på: 

  • Jeg startet med å shape henne inn i buret og belønnet henne for å gå inn og å ha alle fire poter inne i buret. Hun fikk heller ikke gå ut igjen, før hun fikk fri-signalet sitt. Dette kan hun egentlig, men det var greit å starte kvelden med denne øvelsen. Ny plass, nye hunder og nye eiere. 
  • å komme frivillig inn i utgangsstilling fra forskjellige posisjoner
  • baklengs marsj med full kontakt, deretter lineføring noen meter. Her var hun superflink. Jeg kunne nesten kjenne at hun gikk inntil foten min og hun hadde full kontakt. 
  • frivillig dekk foran meg, deretter under baklengs marsj
  • frivillig stå foran meg, deretter under bakleng marsj.

Mere enn dette rakk vi ikke. Vi er fire hunder på kurset og alle er kjempehyggelige. Det blir nok noen trivelige kvelder utover. 

Etter kurset, reiste jeg til Kadettangen og gikk en liten tur langs elva med alle tre. Ebbie fikk deretter hvile i bilen, mens jeg trente Pia og Fant. Fant er super opplagt om dagen, og har et helt annet fokus på meg, enn han har hatt på lenge. Ingen vondt lenger hverken i munn, oppover øregang og øre, og dermed blir leker og goddis under trening supre belønninger og gir han god grunn til å jobbe med meg. 

Fant trente på:

  • Innkalling. Jeg satt han, gikk 20m ifra og kalte han inn. Han kom rett inn i lekebelønning og lekte som bare det. 
  • Jeg jobbet også med selve leken. At han skal holde godt og dra skikkelig bakover. 
  • Sitt under baklengs marsj
  • Litt lineføring.  

Pia trente også litt, med 4-5 godbitbelønninger, deretter skikkelig dralekbelønning. Hun var kjempeivrig. Jeg jobbet med

  • å sette stimuluskontroll på «sitt», for det er hun ikke flink til. 
  • Vi jobbet også med stå foran meg
  • stå under baklengs marsj
  • kontakt under baklengs marsj
  •  – deretter videre inn i noen skritt lineføring.

Jepp, dett var dett. En fott treningsøkt for alle små. Mons er litt piggere nå, så katter har tydeligvis ni liv. Jeg koser meg med han når han har lyst til det, for noen ganger vil han bare ligge i fred og sove. Da får han lov til det, såklart. Han spiser reker, kylling og kalkun og får kattemelk. Det liker han veldig godt.

Pia blir trøtt når kvelden kommer og her har hun funnet en god plass i sofaen. Hun ser så uskyldig ut, atte! 

 

Tunge og triste dager, fylt med takknemlighet!

Vi har noen tunge dager her hjemme nå. Gamlepusen vår, Mons, han er 17 år og 8 mnd. forteller oss at livet hans er i ferd med å ebbe ut. Han har sluttet med de vanene han har hatt i mange år, og han har ingen energi lenger. Søndag ettermiddag merket jeg en endring i oppførselen hans. Jeg kjenner det når jeg koser med han og holder han i armene mine. Han spiser, drikker og sover. Han sover TUNGT. Han har funnet seg en plass på vaskerommet, ved siden av kjøkkenet, hvor han ligger på gulvet på varmekablene. Jeg har nå satt mat og drikke på gulvet ved siden av han. Han får den beste maten han vet om nå, kalkun, reker og kokt skinke, for han skal ikke være hverken sulten eller tørst disse siste dagene han er sammen med oss. 

IMG_0409

Jeg synes dette er kjempevondt og jeg har det ikke noe godt. Jeg gråter endel (jeg har derfor kjempevondt i hodet), men jeg prøver å gjøre de vandte tingene vi pleier å gjøre. Det er ikke enkelt, kjenner jeg. Jeg sover ikke så godt, og onsdag klarte jeg  ikke å gå tur med Birgitta og hennes små. Jeg var så trøtt og sliten, at jeg måtte kaste inn håndkle. Jeg gikk en tur og trente litt på Nadderud utpå dagen, men jeg var urolig og jeg kjente at jeg måtte forte meg hjem for å se hvordan det gikk med Mons. 

Mitt største ønske er at Monsemannen skal få sovne inn her hjemme, i kjente og kjære omgivelser med familien rundt seg. Han er ikke syk, bare gammel og mett av dage.

Elskede Mons, jeg unner deg å få hvile og å sovne inn, men det er så innmari vondt for oss som skal gå videre i hverdagen uten deg. Jeg kommer til å savne deg så utrolig mye!

IMG_0410

Alle i familien er innom og koser med deg og prater med deg, utenom Martine. Hun reiste til Thailand for 10 dager siden og kommer ikke hjem før søndag om en og en halv uke. Jeg tror Mons venter til Martine kommer hjem, slik at han kan få takket henne også for mange gode år. Ungene har jo vokst opp sammen med Monsemannen, og han vil kanskje ikke forlate oss, før han har tatt farvel med alle i familien.

Jeg er utrolig takknemlig for at vi har hatt Mons hos oss i så mange år. Han har vært en helt spesiell katt, og han har satt dype spor etter seg. Tenk, for mange år siden gikk han på kveldstur sammen med meg og Marko i nabolaget her – hver kveld. Han har vært en del av hverdagen vår i så mange år. 

Jeg er veldig takknemlig for hver dag jeg får sammen med Mons nå, men de er så veldig tunge, også…..  

Freestyle/heelwork på en lørdag og litt til!

Lørdag hadde jeg planlagt å reise til Vestfold for å trene freestyle/htm med noen andre freestylere. Vi ble 6 stykker som trente og koste oss. Det er sjelden jeg trener freestyle sammen med andre, for jeg er vel ganske alene om å trene det her i området. Er det noen som vil være med å trene, er det bare å ta kontakt, forresten.

Jeg lempa alle mine små inn i bilen, og reiste hjemmefra litt over klokka ellve. Jeg brukte en times tid og var førstemann som kom. Like etter kom Anniken og Jessica. Jeg lufta Fant først. Veldig deilig noen ganger å bare ha en hund i bånd.  Vi gikk en liten runde, før Pia fikk samme turen. Hun kikket så fint på et par andre hunder, og klarte å ta kontakt med meg, med dem tilstede. Etter dette, var det Ebbie`s tur. Jeg tok henne ut av bilen, og hadde forventa at hun skulle kikke litt på de andre hundene og ta et overblikk over plassen. Dengang ei. Hun hoppet ut av bilen, tok umiddelbart kontakt med meg, og var klar til å trene. Jeg belønnet litt kontakt og fri v. fot, før hun fikk «fri-kommando» og fikk snust litt rundt.

Vi trente litt hver for oss først, og jeg jobbet med noen heelwork posisjoner. Ebbie var veldig flink og hun kjentes pigg og glad ut. Etter en stund trente vi en og en, mens de andre sto rundt og så på oss, kommenterte og kom med forslag til løsninger på ting. Jeg fikk noen tips, jeg også, og det var jo bra. Jeg har en posisjon som jeg kaller «mellom», hvor Ebbie står mellom beina mine, med ansiktet sitt i samme retning som meg. Jeg vet at hun ikke liker denne, men jeg hadde ikke lagt merke til at halen hennes omtrent ligger nedi bakken når vi står slik. Jeg har pleid å gå et par skritt før jeg belønner henne, men det skal jeg ikke gjøre nå. Jeg vil at hun skal like denne posisjonen også, og skal kun jobbe med at hun står mellom beina mine, oppmuntre henne og belønne masse, før jeg begynner å røre meg. Jeg skal ikke begynne å gå forover med henne, før halen hennes er kommet opp og hun synes at denne posisjonen  er god å være i.

Her trener Ebbie og jeg på posisjonen jeg kaller «høgre». 

Jeg rygger , mens hun har sin skulder ved mitt kne.

Vi hjalp hverandre når vi trente. Selv om noen tydeligvis var litt mere opptatt av kaffekoppen sin, enn å bidra.

Pia og Fant ventet så stille og rolig i bilen mens Ebbie og jeg trente. Alle sammen var også stille og lå og slappet godt av, når jeg var med og hjalp de andre. De er jo vandt til å være med i bilen, det er jo deres (og mitt, også) andre hjem. Pia fikk en liten luftetur kombinert med litt kontakt-trening og lineføring, mens Fant fikk en  luftetur etter at vi var ferdige for dagen. Fant var kjempeflink og jeg kunne slippe han med båndet hengende etter seg. Han kom på innkalling, han trente littegrann og han var kjempeblid og fornøyd. Etter dette, hentet jeg jentene og så gikk vi en liten lufte/leketur. Vi var hjemme ved 18.00 tida, og vi var godt fornøyde med dagen, alle sammen.

Jeg synes det er så godt at vi fortsatt kan gå turer på beina enda, og jeg koser meg på formiddagsturene våre. Noen dager er det strålende sol, andre dager er det mere overskyet.

Vi undersøker det vi finner av rariteter ute i skogen

og bruker litt tid på sjekke liggeplasser til elg og rådyr, vi sjekker ut hare-, ekorn- og musespor, også. 

Pia er forøvrig skikkelig tenåring om dagen. Hun erter de andre, skal ikke sove, hun finner lysestaker osv og bærer rundt i stua og hun hopper i møbler og bjeffer på alt som rører seg. Hun har glemt alt hun har lært og hun er et lite «bøllefrø». Pia er fortsatt ei kjempeglad og utrolig snill jente , og jeg ler masse av henne om dagen, også. Jeg gjør minst mulig ut av denne perioden, for jeg vet at dette er en fase hun skal gjennom. 

SÅÅÅÅÅ SLITEN BLIR EN LITEN FANTERAMP ETTER EN KVELD MED PIA!