En fridag etter mitt hjerte!

Onsdag = fridag. Jeg er nemlig blitt veldig flink til å «holde hviledagen hellig». Dvs å ikke ha andre planer enn hundeplaner. Onsdag på dagtid, hadde Aase Ramsrud og en venn av henne, leid Drammen Hundepark i et par timer. De som hadde mulighet og lyst, ble invitert til å være med. Vi betalte en liten avgift og det var deilig å kjøpe seg fri fra kulde og snø, og å kunne trene inne i varme og trivelige omgivelser. Alle hundene ble med meg, men det var bare Ebbie og Pia som fikk trening inne i hallen. Fant fikk en «alene-luftetur» før jentene trente og jeg tror han synes at det var greit. Alt er bedre enn å være alene hjemme, og jeg vil jo aller helst ha han med meg.

Jeg skal ikke skrive noe særlig om treningen nå, men jeg fikk en skikkelig aha-opplevelsen under trening med Ebbie. Ebbie detter jo i intensitet og er noen ganger ganske laber under trening. Jeg har jobbet mye med å få henne mere «på», og onsdag oppdaget jeg noe.  Jeg hadde med buret inn i hallen, og både Ebbie og Pia trente på å bruke det. De begynner å bli flinke, begge to. Når Ebbie lå i buret og kikket på andre hunder som trente og ble belønnet med feks lek/pipeball, ble hun noen ganger veldig ivrig. Jeg har da ventet til hun er blitt rolig og belønnet henne for det. Nå tenkte jeg plutselig at jeg skulle kanalisere denne energien hennes i trening, og neste gang en hund ble belønnet og Ebbie ble litt ivrig, ga jeg henne fri-kommandoen hennes og begynte å leke dralek med henne. Hun ble kjempeivrig og etter å ha lekt litt, slapp hun leken. Hun klarte nå å beholde sin attityde og pågåendhet, vi gikk derfor to skritt fri ved fot, hun var fortsatt «på hugget» og jeg belønnet henne igjen med lek. Det å leke i seg selv, var ikke det morsomste. Det at jeg samtidig dyttet på henne og ertet henne, gjorde utslaget. Derfor skal jeg neste gang vi trener, bygge opp leken som belønning. Det blir da: lek = belønning med meg og en draleke – bittelitt trening – lek igjen, og slik skal vi forsette å jobbe. Jeg skriver det ned her, slik at jeg skal huske på det til neste treningsøkt.

Pia var en studie i seg selv da hun kom inn i hallen. Dette var noe hun aldri hadde opplevd før, og hun var stum av overraskelse og skrekkblandet fryd. Da hun så Tia og Bambi, ble hun så glad at kroppen hennes nesten slo krøll på seg. Etter litt ukonsentrert trening og sjekking av hunder, mennesker og omgivelser, klarte hun faktisk å fokusere på burtrening, sitt/bli og kontakt med meg. Det syntes jeg var bra, dette var jo første gang hun var i en hall og trente.

Vi var en flott gjeng som trente. Jeg husker ikke hvor mange vi ble tilslutt, men vi var kanskje 10 stykker? Vi var 5 instruktører blandt oss, og Merete har skrevet et hyggelig innlegg på bloggen sin. Noe av det hun skrev, har jeg kopiert her. Jeg er veldig enig i det Merete skriver, som feks ydmykhet og videreutvikling av oss som er instruktører og det å ikke se andre hundeskoler/instruktører som konkurrenter, men kanskje heller som en ressurs for oss som driver hundeskoler. Jeg legger ut siste delen av innlegget hennes her, fordi jeg syntes det var så bra skrevet. Ingen bilder fra onsdagens trening, det glemte jeg faktisk. 

MERETE SKRIVER:
For det andre elsker jeg hele ideen bak treninga i dag!
Elsker at vi på den delen av banen jeg var, var fem stykker som driver hver vår hundeskole som trente sammen! Elsker at alle syns dette er helt naturlig – å trene sammen, snakke sammen som treningskompiser og kollegaer og omgås uten noen form for prestisjefølelse!
Digger samarbeid, samhold, samhandling, gode historier, hjelp og oppbacking – på tvers av «seg og sitt». Digger at alle går på kurs med egne hunder hos ulike mennesker for å lære mest mulig, at man syns det er naturlig at man må ut i verden for å lære noe nytt, se ting fra nye vinkler, utvide horisonter, få nye verktøy for trening, tips og ideer.
Det er så godt å vite at disse menneskene er ydmyke for alt de ikke kan, ydmyke for andres kunnskap, villig til å snakke med og samarbeide med andre for å kunne gi mer til sine kunder -at de ser det som en helt naturlig del av det hundelivet de lever. Jeg kjenner ikke alle like godt, men alt jeg har opplevd av dem til nå, tilsier at dette er sant. For noen høres sikkert alt dette helt naturlig ut – for meg er det deilig å få lov til å leve i den hundeverdenen jeg visste måtte finnes der ute – rik på nye opplevelser, ny lærdom, nye fantastiske mennesker å samhandle med!
Og her er en «hyllest» til de jeg var med i dag:
You made my day – bare ved å være der! Gleder meg til neste gang noen av oss skal trene sammen! =)


VELDIG GODT SKREVET, MERETE. Vi sees om ikke så lenge. 

En kommentar om “En fridag etter mitt hjerte!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s