Maridalstur i snø, helt herlig!

Fanterampen kom hjem i dag, etter å ha vært hos Martine og David siden mandag. Han klippet seg tirsdag og denne gangen klippet han seg helt kort.

Det synes han er kjempegodt, for han får ingen snøballer i pelsen og han nærmest «flyr» gjennom snøen.

Det var så deilig å gå slik i skogen, og bare la tankene vandre og se at hundene koste seg.

Her er en liten filmsnutt fra i dag, for de som har lyst til å se den.

 

Etter turen måtte alle vente på tur, for å gå inn i bilen. Da sitter de så fint, atte!

Flott helg og en god start på uka!!

Lørdagen ble brukt til litt forskjellig. Jeg vaska og rydda i huset, vaska tøy og handla litt . Alle hundene fikk en god tur rundt omkring på Nadderud, innlagt litt lek og trening.

På ettermiddagen dukket det opp 8 damer i Asaveien. Vi skulle nemlig på Hellbillies-konsert. Vi møttes hjemme hos meg, til litt vinsmaking og kos, før vi samlet reiste med buss inn til Spektrum. Bilettene til Hellbillies konserten var bestilt for leeeeeenge siden og jeg hadde gledet meg like lenge. Jeg ble ikke skuffet, det er helt sikkert. En forrykende konsert, med kjente og kjære sanger og allsangen ljomet mellom veggene. Stakkars Inger, som satt ved siden av meg! Jeg lurte et øyeblikk på om det høyre øret hennes ville ta alvorlig skade av min sangstemme! Det ble faktisk litt dans på slutten, også. Herlig! En super kveld. Takk til dere alle!

Søndag var formen god og formiddagen ble tilbragt på sofaen, med sport på tv`n og hunder på fanget.

Inger og jeg møttes for å gå en tur på Nadderud. I og med at Arne var hjemme (til en forandring. Søndagen er også jobbedag for en rema-kjøpmann, nemlig), ville ikke Ebbie være med meg, Pia og Fant på tur. Når jeg skulle ha henne med meg ut i bilen, sprang hun opp i sofaen der Arne satt, la seg oppå sofaputene bak nakken hans (se det for deg….. ) og nektet å bli med meg ut. Arne reiste seg opp og lokket på henne, men da sprang hun ned i kjellerstua, og der ble hun til vi hadde reist. Ja, da ble hun hjemme sammen med papsen, da.

Vi gikk en trivelig tur. Fant var høyt oppe noen ganger, men ellers var han flink og grei å gå med. Han er kjempesterk og dro avgårde for å lukte på både det ene og det andre, mens mor og Pia hang på som best vi kunne.

Vi gikk til et inngjerdet område og slapp Pia og Isa, Fant gikk med båndet hengende etter seg.  Jeg stoler ikke på at han kommer når jeg roper på han, selv om han er mye mere lydhør om dagen, og mye mere fokusert på meg.

I farta bilder med mobilen, blir sjelden gode bilder. Veldig morsomt å se at Fanterampen koste seg og lekte med Isa og Pia.

Mandag formiddag gikk hundene og jeg en frisk tur i Maridalen. Det var et lite snødryss på bakken og deilig å gå tur. Fant smilte og koste seg. Han hadde det travelt med å springe og jakte, men kom fort og greit på innkalling.

Det var så vidt han hadde tid til å sitte stille og vente på goddisen, for den ville han så gjerne ha. Godgutten vår, det!

Ebbie er som vanlig klar til trening!

Jeg reiste på butikken og jobbet noen timer, og da kom Martine og hentet Fanterampen. Han skal være der til torsdag, og det blir godt for han. Han er blid og fornøyd om dagen, men jeg merker at lunta hans har vært litt kortere om dagen. Han knurrer litt lettere på jentene, han vil ligge mere i fred og han vil ha større plass rundt seg. Da er det godt for han å komme til Martine og bonuspappa David. Meldingene derfra i kveld, går ut på at han sover og sover og sover…..og koser seg med Martemor. Hjertet mitt gleder seg!!

Det ble en kveldstur med Inger og Isa og nå er det beina på bordet og Farmen på tv.

Tirsdag blir det tur, jobb og så skal Pia på kurs med Aase på kvelden. Det gleder jeg meg til. Fanterampen skal også klippe seg! Det blir veldig godt for han det, for kun den vesle snøen dere ser på disse bildene, var nok til at Fanterampen hadde snøklumper på beina og på brystet. Det blir godt for han å slippe det.

Fanterampen`s torsdag!

Jeg skriver så mye om Ebbie og Pia sine treninger/kurs osv, derfor har jeg skrevet liit om Fanterampens torsdag.

Vi gikk en trivelig formiddagstur i Maridalen. Vi parkerte like ved en foringsplass for fugler. Jeg måtte løfte gullgutten så høyt opp som mulig for at han skulle få snust og luktet på fuglematen og det var sikkert mange andre lukter som fantes der, også.

Gullgutten koste seg i skogen som vanlig. Han jaktet og lekte med «søsknene» sine. Fant «smilte» med kropp og ører, han kom på innkalling og han gikk fint ved venstre fot uten at jeg hadde bedt han om det. Ikke verst når vi er i skogen og det er fugler rundt omkring.  Han jobbet for å få goddis og i dag var det kjøttkake som var belønning. Nam… nam….

Etter turen trente jeg med alle tre hundene på parkeringsplassen, en og en i gangen. Fanterampen jobbet veldig bra han, til å være like ved der alle småfuglene holdt til. Vi trente på slaom mellom beina, innkalling fra ca 20 meter, lineføring, snurr, dekk og å bukke. Han fikk goddis som belønning. Etter endt trening fikk han en superbelønning, nemlig å få springe bort til fugle-foringsplassen og å snuse og lukte så mye han bare ville der. Juhuuuu….. lykke!!

Deretter reiste mor på jobb. Fanterampen måtte vente i bilen sammen med «søsknene» sine. Etter noen kjedelige timer (Fant sov nok hele tida), kom mamsen og så reiste vi atter en gang inn i Maridalen. Det var så mørkt ute, derfor fant jeg ut at vi måtte gå tur der det var opplyst, og da ble det i lysløypa. Jeg pleier vanligvis å gå tur med Rampegutten alene, men nå fant jeg ut at han og Ebbie skulle gå tur sammen. De gjorde jo det så mange ganger før, før Pia kom til oss. De er egentlig ganske så «samkjørte» på tur. De var så flinke atte, og jeg tror Fant syntes at det var trivelig å gå sammen med Ebbie igjen. Vi møtte flere hunder og Fant var kjempeflink. Det var en hund som han nok hadde lyst til å hilse på, og da peip han endel, ellers var han stille og rolig. Vi møtte mange joggere og andre som gikk på tur, men Fant hadde egentlig bare øyne for meg – jeg hadde jo goddis i lomma. Han gikk så fint ved sida mi, og jeg måtte faktisk be han om å snuse i grøftekanten. Flinke gutten min, det. Ebbie var også kjempeflink. Hun var som vanlig veldig lett å gå tur med.

Da vi kom hjem, fikk alle hundene et griseøre hver. Det gikk som vanlig ned på høykant. Da papsen kom hjem, fikk de et tyggebein å bære på og å kose seg med. Fant gikk rundt med tyggebeinet i munnen, med stive bakbein og logret og koste med papsen sin. Fant er en vokter og passa godt på beinet sitt. Han knurra litt når de andre kom for nærme «hula», hvor han hadde lagt beinet. Han er så rar da, for plutselig kom han fram med beinet hengende ytterst i munnviken, han gikk bort til Pia og viste det liksom fram, han knurret litt (samtidig som han logret), og så gikk han inn i hula med beinet sitt igjen. Han er en morsom liten fyr, oppi alt det andre. Det er viktig å se de gode sidene som han har, for de er tross alt utrolig mange.

Så, Fanterampen har gode dager, selv om det ikke blir kurs eller annen organisert trening på han.

I dag er det lørdag, og jeg jeg skal på Hellbillies konsert i Spektrum i kveld. Vi er 8 jente/damer som skal reise sammen. Det gleder jeg meg til!!

RIKTIG GOD HELG, ALLE SAMMEN!

Dagene går…

Dagene bare forsvinner fra meg om dagen. Det går i turer, trening og jobb. Hundene springer løse en times tid før jobb, mens kveldturene blir i bånd. Jeg går da med Fant alene først og deretter med Ebbie og Pia sammen. Det er så trivelig å gå alenetur med Fant. Han koser seg slik og tilbyr både det ene og det andre, for å få tak i goddisen jeg har i lomma. Han går noen ganger fort opp i stress når vi møter hunder.  Nå piper han mest og jeg føler at det er litt «skrekkblandet fryd», og ikke fordi han er sint eller noe.

Slik ser Fanterampen ut etter Maridalsturene våre. Klissvåt, men veeeeldig fornøyd!

Jentene er lette å gå tur med. Møter vi andre hunder, er de bare nysgjerrige og lette å håndtere.

Tirsdag skulle Pia vært på kurs. Etter tlf. fra en fortvilet hundeeier på formiddagen, som jeg har hatt privattimer med før, møtte jeg henne i Sandvika en times tid før kurset til Pia startet. Jeg hadde tenkt at jeg skulle rekke kurset, men tida gikk dessverre fra meg, og vi rakk det ikke. Jeg kikket så vidt innom like før kurset sluttet, men det ble ikke tid til trening. Hundene fikk istedet en liten luftetur på veien hjem.

Onsdag reiste Birgitta og jeg til Lier, hvor vi trente på leksene vi hadde fått etter agility-privattimen. Vi har lov til å trene inne i drivhuset, fordi vi går på kurs der. Jeg trente med Pia og Ebbie på skift, både lek og grunnferdigheter i agility. Jeg tok Fanterampen såvidt inn for å se hvordan han oppførte seg, men han gikk bare med nesa i gulvet og var ikke kontaktbar. Jeg var redd for at han skulle markere der inne, også, derfor tok jeg han heller med på tur. Det liker han jo aller best.

Ebbie ble skikkelig sliten etter all treningen, lek og latter med meg. Jeg blir så glad når jeg ser at hun koser seg slik.

Jentene fikk være sammen inne når jeg ryddet og pakket meg ut, og de lekte og koste seg.

Det ble en kveldstur på alle sammen på kvelden. For en gangs skyld gikk jeg hjemmefra. Det er det lenge siden jeg har gjort, faktisk.  Det ble to fine turer, selv om det regnet og det var grått og trist ute. Nå er det viktig å kose seg inne, tenne stearinlys og gjøre noe som en blir glad av å gjøre. Jeg ønsker meg snø nå, slik at det blir lysere. Kommer det ikke snø, ønsker jeg meg kuldegrader, slik at det blir hardt å gå i skogen og at vi slipper å gå i søle og sørpe.

Fredag skal vi ha enda en privattime i agility, og jeg håper at den går like fint som den vi hadde forrige fredag.

Mimre…mimre….

Jeg kom over dette innlegget som jeg skrev i november for tre år siden. Jeg var på hytta med Fanterampen, fordi Ebbie hadde løpetid. Ebbie var hjemme med Karoline, og de var på utstilling med Berit. Jeg husker denne turen så innmari godt, for Fant var så grei å ha med seg og vi koste oss så veldig alene på hytta. Verset går som følger:

 Vi er på hytta, vi har tatt oss fri,

fra langbeinte Ebbie og løpetid.

Her skal vi bare kose oss gitt,

slappe av, lese og hvile litt.

DSC00404 

Vi trosser snø og vandrer avgårde,

med høye kneløft og vind i håret.

Fant går foran med hopp og sprett,

jeg kommer etter, ikke fullt så lett.

DSC00394 

På tur i skogen , bare oss – alene,

at Fant elsker dette, det skulle jeg mene.

Den gleden han viser, gjør meg så glad.

En slik “terapihund” skulle flere ha.

DSC00414 

Nå sover Fant, kroppen hans hviler.

Jeg sitter her med boka og smiler.

Dagen i dag var kjempefin.

Den skal feires med et lite glass vin.

DSC00423 

Peis og stearinlys, Fant og litt vin.

friske unger og Ebbie som er min.

Roen senker seg, livet er godt.

Takk for alt som jeg har fått!

Agility!!

En av de hundesportene Ebbie og jeg enda ikke har prøvd oss på, er agility. Jeg har tenkt at ryggen min ikke klarer den treningen, fordi den inneholder så mye løping. Etter å ha pratet med folk som driver med denne hundesporten, tenkte jeg at jeg allikevel kunne prøve meg. Som aktivisering trenger det jo ikke å bli så stor belastning og det er mye grunnleggende trening (grunnferdigheter) som også en dårlig rygg, kan tåle.

Agility er en sport som alltid har tiltalt meg, og som jeg har hatt lyst til å lære mere om. Jeg har også trodd at Ebbie ville ha likt agility, fordi hun elsker fart og spenning. «Vanlig» lydighet er hun jo ikke så innmari glad i, for det blir for stivt og stramt for henne.

Birgitta og Tia, Ebbie og jeg hadde derfor bestilt en privattime med Anne – Christine i Asker Hundeklubb og vi hadde vår første time fredag. Jeg var litt skeptisk, fordi vi skulle trene inne i et drivhus i Lier, og drivhuset i Drammen, nekter Ebbie å trene i. Der er det nok så mange lukter og annet som forstyrrer henne, og jeg hadde derfor den erfaringen friskt i minne. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg, heldigvis. Etter at hun hadde kommet inn og fått snust litt og gjort seg kjent, jobbet hun som bare det.

Vi trente på grunnferdigheter av forskjellige slag, og både Ebbie og jeg hadde det utolig artig. Vi sprang sammen og gjorde det vi fikk beskjed om å gjøre, og hun falt ikke ut en eneste gang. Tia og Ebbie trente hver sin gang, og Ebbie kom inn i drivhuset med positiv innstilling hver gang det ble hennes tur til å trene. Tia var også kjempeflink og Birgitta lo like mye som meg når det var deres tur til å trene.

Det var skikkelig flott å ha en instruktør på bare Birgitta og meg, for jeg liker å bli skikkelig veiledet når jeg trener. Anne – Christine var flink til å forklare hva vi skulle trene på, og hun kom også med tips og forslag underveis i treningen.

Nå har vi fått lekse og trene på til neste fredag, for da skal vi ha en ny time. Det blir mye lekser om dagen, for Pia har sine på sitt kurs og Ebbie har sine søks/triks-lekser + nå agility leksene sine. Fanterampen skal også ha sitt, og i dag har jeg tenkt at han skal få gå et spor.

RIKTIG GOD HELG!!!