Mimre…mimre….

Jeg kom over dette innlegget som jeg skrev i november for tre år siden. Jeg var på hytta med Fanterampen, fordi Ebbie hadde løpetid. Ebbie var hjemme med Karoline, og de var på utstilling med Berit. Jeg husker denne turen så innmari godt, for Fant var så grei å ha med seg og vi koste oss så veldig alene på hytta. Verset går som følger:

 Vi er på hytta, vi har tatt oss fri,

fra langbeinte Ebbie og løpetid.

Her skal vi bare kose oss gitt,

slappe av, lese og hvile litt.

DSC00404 

Vi trosser snø og vandrer avgårde,

med høye kneløft og vind i håret.

Fant går foran med hopp og sprett,

jeg kommer etter, ikke fullt så lett.

DSC00394 

På tur i skogen , bare oss – alene,

at Fant elsker dette, det skulle jeg mene.

Den gleden han viser, gjør meg så glad.

En slik “terapihund” skulle flere ha.

DSC00414 

Nå sover Fant, kroppen hans hviler.

Jeg sitter her med boka og smiler.

Dagen i dag var kjempefin.

Den skal feires med et lite glass vin.

DSC00423 

Peis og stearinlys, Fant og litt vin.

friske unger og Ebbie som er min.

Roen senker seg, livet er godt.

Takk for alt som jeg har fått!

4 kommentarer om “Mimre…mimre….

  1. Karoline eidal

    Dette husker jeg også, skikkelig godt! 😀 Du er så flink til å dikte! 😉 Stemning med snø på hytte 😉

  2. martineeidal88

    Koselig og fint innlegg! På det første bildet så ser faktisk Pomsen ganske mye yngre ut. Han ser litt mer barnslig ut i ansiktet sitt. Lille månne begynner å bli voksen mann ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s