Dagene går…

Dagene bare forsvinner fra meg om dagen. Det går i turer, trening og jobb. Hundene springer løse en times tid før jobb, mens kveldturene blir i bånd. Jeg går da med Fant alene først og deretter med Ebbie og Pia sammen. Det er så trivelig å gå alenetur med Fant. Han koser seg slik og tilbyr både det ene og det andre, for å få tak i goddisen jeg har i lomma. Han går noen ganger fort opp i stress når vi møter hunder.  Nå piper han mest og jeg føler at det er litt «skrekkblandet fryd», og ikke fordi han er sint eller noe.

Slik ser Fanterampen ut etter Maridalsturene våre. Klissvåt, men veeeeldig fornøyd!

Jentene er lette å gå tur med. Møter vi andre hunder, er de bare nysgjerrige og lette å håndtere.

Tirsdag skulle Pia vært på kurs. Etter tlf. fra en fortvilet hundeeier på formiddagen, som jeg har hatt privattimer med før, møtte jeg henne i Sandvika en times tid før kurset til Pia startet. Jeg hadde tenkt at jeg skulle rekke kurset, men tida gikk dessverre fra meg, og vi rakk det ikke. Jeg kikket så vidt innom like før kurset sluttet, men det ble ikke tid til trening. Hundene fikk istedet en liten luftetur på veien hjem.

Onsdag reiste Birgitta og jeg til Lier, hvor vi trente på leksene vi hadde fått etter agility-privattimen. Vi har lov til å trene inne i drivhuset, fordi vi går på kurs der. Jeg trente med Pia og Ebbie på skift, både lek og grunnferdigheter i agility. Jeg tok Fanterampen såvidt inn for å se hvordan han oppførte seg, men han gikk bare med nesa i gulvet og var ikke kontaktbar. Jeg var redd for at han skulle markere der inne, også, derfor tok jeg han heller med på tur. Det liker han jo aller best.

Ebbie ble skikkelig sliten etter all treningen, lek og latter med meg. Jeg blir så glad når jeg ser at hun koser seg slik.

Jentene fikk være sammen inne når jeg ryddet og pakket meg ut, og de lekte og koste seg.

Det ble en kveldstur på alle sammen på kvelden. For en gangs skyld gikk jeg hjemmefra. Det er det lenge siden jeg har gjort, faktisk.  Det ble to fine turer, selv om det regnet og det var grått og trist ute. Nå er det viktig å kose seg inne, tenne stearinlys og gjøre noe som en blir glad av å gjøre. Jeg ønsker meg snø nå, slik at det blir lysere. Kommer det ikke snø, ønsker jeg meg kuldegrader, slik at det blir hardt å gå i skogen og at vi slipper å gå i søle og sørpe.

Fredag skal vi ha enda en privattime i agility, og jeg håper at den går like fint som den vi hadde forrige fredag.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s