Rally-trening i hagen!!

Selv om det er kaldt i været, går det ann å legge inn litt trening. Mental trening er viktig for alle.

Fredag starta ikke bilen, derfor kom jeg meg ikke avgårde på arbeid. Det tar over en time med kollektivtransport til Kjelsås, og jeg ville ikke la Ebbie være hjemme alene, med kragen på.

Noe måtte vi jo finne på, derfor satte jeg opp en liten rally-bane med 10 skilt. Jeg hadde satt opp en bane torsdag kveld, også, med litt andre skilt.

Ebbie går banene som bare det, og utfører øvelsene helt korrekt. Pia må trene mere på endel ting, slik som feks. dekk/bli – mens jeg går rundt henne, stå fra sitt, og fine og korrekte vendinger. Ja, da vet jeg hva vi trenger å trene på.

Fanterampen er så ivrig, og han bjeffer og sitter bamse omhverandre. Han spiser goddis som belønning og prøver etter beste evne å gjøre det jeg ber han om. Han kan det meste, han også, det er bare det at han ikke klarer å konsentrere seg, for han blir altfor ivrig. Slik er det med han, når han trener uten forstyrrelser her hjemme.

Uheldige, tapre Ebbie, superdatter Pia og flinke Fant!!

Som mange har fått med seg, hadde Ebbie et uhell fredag på tur. Jeg var i Maridalen med alle tre hundene, vi hadde kost oss på tur og vi gikk tilbake til bilen. I og med at det er mye snø og slitsomt å gå langt for oss, pleier jeg å trene litt med hver av hundene etter tur.

Pia og Ebbie ble satt i bilen, Pia i buret sitt, og Ebbie på plassen sin foran buret til Pia. Jeg tok med meg Fant og gikk litt bort fra bilen, kanskje 25 meter. Fant og jeg begynte å leke og jeg kikket på bilen. Der så jeg ørene til Ebbie-mor stikke opp bak vinduet. Hun pleier å følge med oss, nå jeg trener med de andre.

IMG_3988
Her er buret som Ebbie skadet seg på. Den nederste kroken har jeg «åpnet» for å ta bildet av den. Hvordan Ebbie hadde klart å fått den løs og gjennom øyelokket sitt, har jeg ingen peiling på.

Plutselig hører jeg et skikkelig rabalder fra Pia. Hun hyler, bjeffer og nærmest skriker i bilen. Jeg skjønte med en gang at det hadde skjedd noe, for dette er ingen normal atferd fra henne. Pia bjeffer uhyre sjelden i bilen, også. Pia ropte på meg, og jeg la på sprang med Fant på slep. Han med et kort bånd hengende løst etter seg. Han skjønte nok at det var noe som skjedde, for ellers hadde han sprunget til skogs på jakt. Jeg åpnet bakluka på bilen og hjertet stoppet nesten i brystet på meg. Ebbie hang fast i en stor krok nederst på buret til Pia. Kroken hadde gått tvers gjennom øyelokket hennes, og hun satt bom fast. Med en gang jeg åpnet bakluka, ble Pia helt stille. Ikke en lyd kom fra henne. Hun hadde gjort jobben sin, hun!

IMG_3984

Hun lå helt stille, med tunga ut av munnen og jeg trodde hun hadde gått inn i  sjokk. Jeg dro henne fremover med en hånd, samtidig som jeg måtte jobbe for å få ut kroken med den andre hånda. Det var ikke enkelt, men Ebbie (verdens snilleste, mest forståelsesfulle Ebbie), lot meg jobbe på med øyet hennes og kroken. Det tok faktisk litt tid, dette.

Fant sto med begge forlabbene oppå bagasjerommet ved siden av meg, og liksom ventet. Han bare sto der uten en lyd, og gjorde heller ikke forsøk på å gå noe annet sted. Jeg var såpass klar i hodet at jeg passet på at kroken ikke kom inn på øyet hennes, for jeg var redd for synet hennes. O lykke – kroken ble fjernet og Ebbie og jeg satt oss bak i bilen for å roe oss. Hun helt oppå meg, med ansiktet sitt ved mitt og hun slappet av og kom seg til hektene  igjen. Jeg sjekket slimhinner osv, men de så fine ut. Fant ble omtrent kastet inn i bilen og vi raste avgårde til veterinær. Nåja…. raste og raste… det gikk ihvertfall godt over fartsgrensa, det kan jeg love dere. Jeg ringte til min faste veterinær mens vi kjørte, og de skulle la oss få komme inn med en gang vi kom frem.

Ebbie var klar i toppen da vi kom fram til Torill hos Dyrlegene, og hun hoppet lett og elegant opp på benken. Nå hadde øyelokket begynt å blø, og det så ikke så fint ut, syntes jeg. Flinke, snille Ebbie. Hun lot Torill undersøke, vaske, dryppe øye og øyelokk og jeg ble like rørt av henne, som alltid. Ebbie ble tatt med for dop og for å få sydd såret, og jeg dro hjem med Pia og Fant. Etter et par timer ble jeg oppringt og reiste for å hente henne. Ebbie ble vekket opp da jeg kom, og Torill undersøkte øyet og stingene en gang til, før vi reiste hjem igjen. Ebbie lot seg villig undersøke denne gangen, også, og hun imponerte meg nok en gang. Makan til snill jente, har jeg aldri vært borti før.

IMG_3978
Det var innmari godt å komme hjem til sofaen utpå kvelden, synes Ebbie-mor!

Ebbie kom hjem med smertestillende tabletter, antibiotika og øyesalve. Hun har sydd to sting over øyet og to sting langs kanten på øyet. Jeg vasker øye og øyelokk når det trengs og hun får smertestillende når jeg ser at hun har behov for det. Hun dulter borti bord, stoler osv, med kragen sin, så jeg har flyttet litt på enkelte ting, for at det skal bli lettere for henne å gå med skjermen. Stingene blir tatt etter 10 dager, og foreløbig ser såret fint ut. Det er hovent og sikkert ganske ubehagelig for Ebbie, men dette skal nok gå bra.

IMG_3983

Nå skal det spesialbestilles bur til alle tre hundene, noe jeg har tenkt på å gjøre ganske så lenge. Stakkars Ebbie, som ble offer for min sendrektighet.

Ebbie og jeg skulle vært på søkskurs/aktiviseringskurs denne helga, men det ble det ikke noe av da. Det viktigste er at Ebbie får godt stell og at hun kommer fra dette uten skader på øyet. Kurs kan vi delta på en annen gang.

«Ut på tur, aldri sur».

IMG_3931

20 kuldegrader er ikke til hinder for Fanterampen og meg. I dag sparka vi en «god» tur, ikke så lang som vi pleier, men nok til at både Rampen og jeg var fornøyde.

IMG_3934

Jeg tok tre-fire søk med Fant på hytta etter turen og så gikk vi inn. Fant søkte bra, han fant votten min og kom glad og lykkelig inn til meg med den. Fant har lært å avlevere sittende foran meg, for deretter å komme inn i utgangsstilling. Han sitter ikke rett og pent der, men det er ikke noe jeg bryr meg om når det gjelder Fant.

P1050973

Ellers har vi trent endel inne på hytta disse dagene. Det går i freestyle, må vite, for det liker Fant aller best. Noen ganger er han så ivrig at han setter seg i «bamse» og bjeffer og bjeffer. Nå har jeg bare begynt å gå fra han når han gjør det, og så venter jeg til han er rolig igjen. Vi trener på:

  • at Fant skal  krabbe mot meg. Da er han såååå søt, der han slenger en og en labb foran seg, omtrent slik han gjør når vi trener poteløft.
  • poteløft mellom beina, marsjere sammen med meg. Det er fryktelig vanskelig – har egentlig bare kommet til at han skal være trygg mellom beina mine,
  • rygge rundt meg. Han klarer å rygge rett sammen med meg, men dette er vanskelig for han. Vi stiller oss opp i et hjørne, og så rygger Fant der inne. Det går bra, og  jeg bruker hånda som hjelp. Jeg dytter han ikke eller noe, bare flytter hånda mi foran og over hodet hans. Jeg skal sette opp kompostbingene rundt oss, slik jeg gjorde med Ebbie, for da får vi en hel runde å rygge. Jeg skal jobbe med små kriterier her også, for da kommer vi nok fortere til målet.
  • rygge fra lengre avstand mellom beina mine (det går faktisk ganske bra nå),
  • og å hoppe gjennom armen min. Jeg legger opp treningen i små, vellykkede kriterier, for da lykkes Fant best.

Batteriet på bilen min er heeeeeelt tom, så nå står det med batterilader på. Jeg regner med at jeg får starta bilen i morgen, for da skal jentene hentes på Gol. Fant og jeg gleder oss masse til det, selv om det har vært gode alenedager for Fant og meg her oppe. Jeg har funnet ut at vi skal ha det noen ganger, Fant og jeg, for det trenger vi.

Det ser ut som om jentene har hatt noen gode dager, de også, på deres aller første kennel-opphold.

740878_596568303691690_568680676_o