Monsemann!

I dag har alle mine tanker vært hos Mons. Det er ett år siden han døde. For et år siden kom Toril Moseng hjem til oss, og hjalp vesle minken vår over til sitt siste hvilested. Toril var som en engel den dagen. Hun trøstet meg og hjalp vesle-monsemannen vår. Da Toril forsiktig la Mons inn i et godt, mykt og varmt pledd og bar han ut døra her hjemme, husker jeg at hjertet mitt brast. Mons var veldig spesiell  for både meg og ungene, og han etterlot seg mange gode minner,  gode stunder men også et stort tomrom.

Jeg savner Monsemann hver dag, fra jeg står opp og til jeg legger meg. Jeg hører hans lette, myke poter over kjøkkengulvet, jeg lurer enda på hvorfor han ikke sitter under peisen og varmer seg,  jeg ser han i kjellervinduet når han klorer på vinduet for å komme inn, og jeg er like skufet hver dag jeg kommer hjem fra jobb og ser at han ikke sitter på gulvteppet i gangen.

Ja, Mons er virkelig dypt savnet.

DSC_0358

Jeg er veldig takknemlig for alle årene vi fikk sammen, nesten 18 år, og jeg vet at Mons og Marko koser seg sammen der de er nå! Våre sorte «engler»!

dsc_0089

Nydelig dag, med innlagt trening!

IMG_4415

I dag var det en utrolig flott dag her hos oss. Jeg tok med meg alle hundene, reiste inn i Maridalen og fant et sted hvor vi kunne komme oss ut på Maridalsvannet. Hundene synes det var kjempegodt å få strukket på beina og de sprang så godt det lot seg gjøre i snøen på isen.

IMG_4399

Jeg pleier alltid å trene litt på tur, og i dag hadde jeg bestemt meg for å trene på innkalling. Trening må forberedes , derfor hadde jeg kuttet opp pølser, ost og rester av en kyllingkjøttkake før jeg reiste hjemmefra. Hundene må ønske å komme til meg og jeg må være mere fristende enn det som er rundt i miljøet. Da nytter det ikke å belønne dem med tørrfor og annet som hundene ikke synes er så fristende og godt. Særlig vanskelig er det med Fant, for han er en støtende og apporterende fuglehund, og han har et særdeles godt utviklet jaktinstinkt. Det nytter ikke å vifte med tørrfor hvis han kommer på sporet av en fugl i nærheten av oss og jeg da roper på han.

IMG_4402

Jeg benyttet enhver anledning i dag, til å rope innkallingslyden min, når hundene snudde seg frivillig mot meg eller når de var på veg mot meg. Jeg visste at de da ville komme helt inn til meg , og det er det innkallingen går ut på. Hundene skal helt inn til meg, de skal ikke stoppe et par meter fra meg. Når jeg belønnet dem, kastet jeg noen ganger godbitene bak meg, slik at de måtte springe forbi meg. Noen ganger kastet jeg godbitene på bakken nærme beina mine. Da tok jeg dem lett i halsbåndet og slapp dem med et «værsågod» signal, ellers så lekte jeg med godbitene i hånda, før de fikk belønningen. De skal lære seg å bli litt inne hos meg, og ikke bare «hente» en godbit for så å springe i full fres bort fra meg.

I tillegg trener jeg alltid «sitt/bli» med hundene og «dekk/bli». Det er viktig at hundene mine kan sette seg og bli der når jeg ber dem om det, for det gjør det enklere å ha med seg alle tre samtidig. Kontroll er viktig!

IMG_4412

Noe annet som jeg også trener på i hverdagen, er at de skal kunne gå fint i bånd på tur sammen,  alle tre. Begynner en å dra, drar gjerne alle tre og da henger jeg etter dem som et slips. Det går jo ikke ann.

Det jeg derfor har gjort endel ganger i vinter, er at jeg har gått med to og to hunder samtidig. Jeg har bedre kontroll under treningen da, og jeg får trent som jeg vil.  Jeg veksler på hvem som går sammen, og jeg bruker alltid  like god belønning når jeg trener på denne øvelsen, som når jeg trener innkalling med dem. Jeg belønner mye og ofte og setter på kommando hver gang hundene går slik jeg ønsker at de skal gå. Jeg korrigerer (jeg er IKKE glad i det ordet) aldri under «går fint i bånd trening». Hvis det skulle bli nødvendig å gjøre det, er det fordi jeg er altfor seint ute med å belønne rikitg atferd og at jeg trener for dårlig.

Jeg klarer ikke å trene med dem en hel tur, det blir altfor slitsom for både hundene og meg. De får derfor mitt frisignal «værsågod», når de kan få gå og snuse som de selv ønsker.

En ekstra effekt som kommer av det å trene på tur, er at hundene blir mye mere mentalt slitne. Mental trening er viktig for hundene våre. Selvtilliten øker, de blir fornøyde og også lettere/roligere å ha i hus. De som kanskje kan ha litt vanskelig med å roe seg inne, har stort utbytte av å bli trent mentalt ute på tur.

IMG_4433

Det å kombinere tur og trening, gir altså flere fordeler for både hund og eier. Det er jo så morsomt for oss som trener med dem også, å se hvor ivrige hundene er og også at de blir så fornøyde, glade og at de (forhåpentligvis) blir flinkere og flinkere. Det er ihvertfall målsettingen som jeg har med denne hverdagstreningen min.

Ny LP motivasjon.

Jeg har vært litt lei «vanlig» lydighet i det siste, og lagt mest vekt på kreativ lydighet, turer og kos. Nå i det siste har det snudd litt, og jeg kjenner at jeg er blitt mye mere motivert for LP trening. Jeg trente så mye med Ebbie for at hun skulle klare å fungere i konkurranser (både i rally og LP), men hver gang vi stilte i en konkurranse, endte det med at hun nærmest krøyp ut av ringen. Absolutt ikke noe morsomt hverken for Ebbie eller meg.

Etter Bø og rally-konk i fjor , fant jeg ut at vi begge to trengte en pause. Vi har derfor «bare» kost oss med treningen de siste mnd., gått turer, lekt masse men også trent endel. For Ebbie elsker virkelig å trene og hva hun kan, den jenta!!! Det er bare så synd at hun ikke klarer å yte når vi skal konkurrere. Nå er ikke det det viktigste for meg heller, men det hadde vært morsomt å lykkes en gang, i en eller annen hundesport.

DSC_0103

I og meg at jeg har brukt så mye tid på at Ebbie skulle bli klar for å konkurrere, har jeg ikke trent Pia så mye som jeg egentlig burde. Hun deltok på et grunnferdighetskurs hos Aase i høst, vi trener triks osv, men jeg har ikke «lagt sjela» mi i treningen. Det er lov til å si det, synes jeg. I og med at Ebbie ikke skal ut i konkurranser dette året, har jeg nå fått motivasjon til å bruke mere tid på Pia.

DSC_0133

Pia er ikke så rask som Ebbie, men hun er mye mere «hardfør», hun faller ikke sammen hvis jeg trekker pusten på en anderledes måte, og hun tåler at jeg er litt mere bestemt i stemma når vi trener. Jeg fikk også litt mere «LP -input» da jeg pratet med Gry for fjorten dager siden. Hun går på et bronsemerkekurs med sin minste, Tjorven, som er omtrent like gammel som Pia. Gry var kjempemotivert og syntes at det er så utrolig morsomt å trene lydighet, derfor fikk jeg også litt blod på tann.

DSC_0082

Nå har jeg derfor meldt Pia og meg på et kurs hos Aase, Canis, som starter i mars. Vi er egentlig ikke helt klare for kurset, men snille Aase legger det opp slik at vi kan delta på det nivået vi er på nå. Kurset går på Lahaugmoen Hundesenter, og det heter  Konkurranselydighet, klasse 1 + 2, så dette blir spennende.

DSC_0134

I og med at jeg nå «kaster» meg ut i LP treningen igjen, har jeg funnet fram NKK`s lydighetsprøver og grunnferdighetsskjemaet til Pia.

P1060213

P1060214

Her trengs det å jobbes, ser jeg!

Fant og Ebbie har også hvert sitt G.F. skjema. Jeg blir alltid like overrasket over hvor mange grunnferdigheter Fanterampen har inne, og det siste halve året har han blitt mye mere fokusert og konsentrert når han jobber.  Han kan til og med sitte i ro ute og bare kikke på livet. Det er godt for han det, å få ro i kroppen.

DSC_0160

Jeg skal også ha en privattime med Aase om litt. Til da må jeg ha gått gjennom Pia`s  grunnferdighetsskjema og funnet ut hva vi skal trene på. Vi er egentlig ganske så ferske, men det gjør jo ingen ting. Da kan det vel strengt tatt bare gå en vei – forhåpentligvis.

Nå sitter jeg og leser gjennom LP klasse 1 og 2, kommandoer, utførelse og dommeranvisning, for det må ihvertfall være klart til Pia og jeg skal starte på kurs. Så, nå gleder jeg meg. Jeghar nok hatt godt av denne pausa, kjenner jeg.

RIKTIG GOD HELG, ALLE SAMMEN!

Ski, bål og kos!!

Søndag ringte Martine og lurte på om vi kanskje skulle reise noen dager til Solbu. Hun har ingen forelesninger denne uka, «bare» ei oppgave som hun skal jobbe med, og ville gjerne på noen dagers vinterferie. Jeg synes det er kjempetrivelig at hun vil reise på hyttetur med «sin gamle mor», og vi bestemte oss for at vi skulle reise mandag etter at jeg hadde jobbet litt. Jeg avlyste tre avtaler som jeg hadde planlagt denne uka, og mandag ettermiddag satte vi kursen mot Solbu.

P1060156

Fanterampen storkoser seg når han får være sammen med Martine og i går kveld ville han helst ikke dele henne med jentene. Han var sliten og litt trøtt, pipete, masete og voktet endel. Etter en liten time-out på rommet mitt, gikk han inn på Martine`s rom, kom ut igjen og liksom «hentet» Martine, for nå var det på tide at hun kom og la seg, mente han. Etter noen runder casino (kortspill), tok vi to-beinte kvelden, også.

I dag, tirsdag, er det overskyet men bare 5 kuldegrader. Deilig temperatur å være ute i. De siste gangene jeg har vært på Solbu, har det vært – 24 grader om morgenen, og -13 grader på dagtid. Jeg luftet hundene,  hentet ved og nørte opp i ovnen på kjøkkenet, traktet kaffe, vi spiste frokost og fant fram skiene.

Pia har aldri vært med på skitur før, for i fjor var det nesten ikke skiføre her på Solbu. Turene i påska i fjor, foregikk til fots i skogen. Jeg var litt spent på hvordan hun ville takle ski, staver osv., men jeg hadde  ikke trengt å bekymre meg. Pia tok det hele på strak labb hun, og trakk meg villig på ski, etter Fant og Martine. Fanterampen er skikkelig flink til å snørekjøre, og drar i vei alt den lille kroppen makter.

P1060146

Ebbie liker ikke ski,  derfor får hun alltid gå løs med båndet hengende etter seg når vi går på ski. Hun er så lydig, derfor er det ikke noe problem å la henne gå løs. Jeg synes det er viktig å ha kontroll på henne og at hun vet hvordan hun skal oppføre seg når vi går på ski. Jeg belønner derfor alltid at hun springer ved siden av meg og at hun springer bak meg. Hun fikk også ros når hun sprang ved siden av Pia, for da trakk Pia veldig bra. Vi møtte ingen i dag, vi var helt alene i løypa.

P1060142

Etter turen tente vi bål foran hytta, vi grillet pølser og koste oss.

P1060169

Hundene fikk et griseøre hver, et par godbitsøk (Pia stjal forresten ei halv grillpølse fra Martine ….. 😉 ), før vi gikk inn i hytta igjen. Fanterampen hadde så mange, store snøklumper i pelsen sin, at Martine måtte dusje han for å få de vekk.

Nå er det stille og rolig på Solbu. I kveld blir det mere casino på Martine og meg. Vi fortsetter turneringen der vi slapp i går, og så skal vi se hvem som  får flest poeng torsdag kveld. Så – det er skikkelig kos å være på Solbu nå, som alltid!!

To GODE hundebøker!

Det er viktig å holde seg oppdatert!! Jeg er (som mange vet) innmari glad i å lese bøker som tar for seg trening uten napping i bånd, nakketak, såkalte korrigeringer osv., og jeg trener og underviser selv etter disse prinsippene. Jeg stiller også krav til hundene mine, men jeg har en stor tro på at samarbeidet og kontakten mellom hunden og meg, blir mye bedre av å belønning og rose, veilede og å hjelpe hunden til å lykkes.
P1060012
Stor var derfor min glede da jeg oppdaget at det var kommet en apporteringsbok skrevet av to svenske jenter, som jeg har fulgt litt med på, via blogger osv. Tenk, en bok om apportering som tar for seg trening uten fysiske eller verbale korrigeringer. Boka ble bestilt (sammen med en bok av Karen Pryor, «veien inn i dyrets sinn» – som jeg også gleder meg til å lese) og jeg hentet dem på posten i går. Etter å ha skumlest litt i «Apportering til vardag og fest», er jeg helt frelst og jeg gleder meg til å bruke noen kvelder på videre lesing. Boka tar for seg retriever – og spanieltrening, men er super for alle som vil lese og lære om apportereing som aktivisering, også.
P1060014
P1060013
 – og så et bilde til av bestevennene, Fant og Pia!
IMG_4264

En suuuuuper dag!

Onsdagene prøver jeg å ta meg fri fra kontorjobben min, og kun gjøre trivelige ting. Trivelige ting, er såklart det samme som «hundeting».

Birgitta og jeg hadde vært så heldige at vi hadde fått leid kurslokalet til Canis Oslo på Lahaugmoen og vi hadde lokalet helt for oss selv. Det er Aase Ramsrud og Sissel Larsen som står for driften av lokalet. Det er så flott der!! Kjøkken, toilett, flott treningshall, god parkeringsplass og hyggelig plass å slappe av på, med matpakka si. Vi var der i to timer og alle våre seks hunder, fikk trent og kost seg. Vi håper å få leie det maaange flere ganger, det er helt sikkert.

Det er ikke så gode bilder, dessverre. Jeg hadde glemt igjen fotoapparatet mitt hjemme.

IMG_4230

Fanterampen ble med inn først, og han hadde faktisk fokus og klarte å trene litt. Jeg tror han synes det var greit å få sett hvordan det så ut der, og hva jeg og «søsknene» hans skulle gjøre etter at han var ferdig der inne. Når jeg kom ut til bilen for å bytte hund å trene med, lå han ihvertfall fint og avslappet i buret sitt og bare koste seg. Det gjør han alltid, forresten. Han er en utrolig flink «ventehund», men han får alltid sitt , han også. Vesle hjertet mitt!

IMG_4234

Jeg byttet på å trene med Pia og Ebbie. Det ble en trening på hver av dem før matpause, og en trening på dem etter at vi hadde spist. Vi trente faktisk endel lydighet i dag: feks. lineføring, vendinger, stå, avstandsdirigering, avstandsbelønning/værsågod men også noen freestyle-øvelser. Triksetrening løser litt opp den litt mere «stramme» LP-treningen, synes jeg.

IMG_4240

Vi lo litt, Birgitta og jeg, for vi hadde planlagt treningen vår altfor dårlig. Jeg hadde faktisk tenkt å ta med meg permen min, der jeg har grunnferdighetsskjemaene til alle tre hundene. Jeg ville nemlig bruke det for å finne ut hva jeg skulle legge vekt på under trening. Den permen, ja den lå igjen hjemme!!

IMG_4235

Fant gikk en liten «aleneluftetur» med meg og Birgitta sine tre fir-beinte etter trening. Han gikk så fint og tilbød «gå fint i bånd», mot goddis, han hoppet og spratt og var kjempeblid.

IMG_4246

Hundene har vært trøtte i ettermiddag og sovet og slappet av. Fant og Pia er skikkeig bestisser, og de kan både sove ved siden av hverandre og bare slappe av sammen.

IMG_4263

Pia har gjennomskuet han, for han er ikke så morsk og streng som han prøver å være – nemlig.

IMG_4255

I går lekte Fant og Pia så mye «draleken», at Fant flata helt ut utpå kvelden. Han har ikke vondt i tennene sine nå, ihvertfall, slik som han kan dra, rive og slite i lekene sine.

IMG_4221

Torsdag skal Fanterampen til Martine og David og være der til over helga. Pia og jeg skal på rally-kurs hos Birgitta, for Pia trenger all den treningen hun kan få sammen med andre hunder. Nå begynner hun virkelig å bli flink til å jobbe selv med andre hunder tilstede. Det er veldig sjelden hun bjeffer under trening nå og hun tilbyr stadig vekk både «kontakt», «rygge», «stå» og «bukke». Hun er ei morsom jente.

IMG_4190

Ebbie sitt øye er blitt veldig bra. Jeg er akkurat ferdig med å dryppe henne, pga såret under øyelokket. Stingene ble tatt for ei uke siden og huden hadde grodd utrolig fint sammen. Nå er hun bare litt hoven over øyet, og hun er helt seg selv igjen. Fine, snille jenta mi!!