Monsemann!

I dag har alle mine tanker vært hos Mons. Det er ett år siden han døde. For et år siden kom Toril Moseng hjem til oss, og hjalp vesle minken vår over til sitt siste hvilested. Toril var som en engel den dagen. Hun trøstet meg og hjalp vesle-monsemannen vår. Da Toril forsiktig la Mons inn i et godt, mykt og varmt pledd og bar han ut døra her hjemme, husker jeg at hjertet mitt brast. Mons var veldig spesiell  for både meg og ungene, og han etterlot seg mange gode minner,  gode stunder men også et stort tomrom.

Jeg savner Monsemann hver dag, fra jeg står opp og til jeg legger meg. Jeg hører hans lette, myke poter over kjøkkengulvet, jeg lurer enda på hvorfor han ikke sitter under peisen og varmer seg,  jeg ser han i kjellervinduet når han klorer på vinduet for å komme inn, og jeg er like skufet hver dag jeg kommer hjem fra jobb og ser at han ikke sitter på gulvteppet i gangen.

Ja, Mons er virkelig dypt savnet.

DSC_0358

Jeg er veldig takknemlig for alle årene vi fikk sammen, nesten 18 år, og jeg vet at Mons og Marko koser seg sammen der de er nå! Våre sorte «engler»!

dsc_0089

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s