Vårt flinke hjertebarn, Fanterampen!

For to år siden opererte Fant ut en jeksel som sto utenpå den «riktige» jekselen. Han hadde en slik ekstra jeksel på den andre sida av munnen, også, og vi regnet med at den måtte fjernes med tid og stunder. Han tok også en skikkelig tannrens og vi fikk beskjed om at han hadde dårlige tenner. Etter dette ble Fant litt mere hardfør og tolerang og ble faktisk mye blidere, gladere og både matlysten, treningsiveren og det å leke tiltok.  Uten smerter i munnen, var vel ikke dette noe rart. Han hadde nok hatt vondt i munnen ganske lenge før vi tok operasjonen og tannrensen.

Vi har holdt munnen hans under oppsikt etter dette. Vi har kikket både titt og ofte i munnen og prøvd å pusse tennene hans når vi har husket det. Hmmm.. vi har nok ikke vært flinke nok, det erkjenner jeg. Når Fant var hos Martine og David for en måneds tid siden, fant Martine biter av en tann på gulvet og jeg fant også en bit her hjemme litt seinere. Det var den andre ekstrajekselen som nå hadde brukket og vi fant ut at det var på tide med en ny tannlegetime hos veterinær Torill.

I dag tidlig kjørte Martine og jeg Fant til veterinæren. Vi var litt spente på hvordan det skulle gå, for Fant er jo ikke glad i at fremmede mennesker går «inn» i kroppen hans og klemmer og kikker på han. Det hadde gått over all forventning, og veterinær Torill fortalte at han hadde oppført seg helt eksemplarisk og vært kjempeflink. Gjett om Martine og jeg var glade for det!

Fant hadde fått fjernet rota til den ekstra jekselen og sydd et sting, han hadde renset alle tennene sine og det var kun på de bakerste jekslene at Torill hadde funnet tannstein. Hun gikk inn i «tannlommene» på et par jeksler for å fjerne tannsteinen og for å hindre infeksjon. Dette var vel bra, vel. Fant tok i tillegg en utvida blodprøve, en såkalt «seniorsjekk» fordi han nå er blitt 8 år. Alle verdiene er fine, han er altså frisk og rask, rampen vår.

Martine og jeg hentet en sliten og trøtt liten cockergutt, og han ble kjørt hjem til Martine og David på Majorstua. Der skal han være noen dager og hvile ut og kose seg som alenehund. Han har det så bra hos dem og de er kjempeflinke til å ta seg av ham.

IMG_7104

Fanterampen hviler på et skinn og har teppe over seg for å få hjelp til å holde varmen. Han har blødd litt ut av munnen, sier Martine, men det er jo ikke så rart.

IMG_7105 IMG_7106

Fanterampen kommer seg, litt etter litt.

IMG_7107

Nå i kveld har Martine reist på jobb i butikken og det er David som har hovedansvaret for Fant. Det kommer til å gå kjempefint og jeg er ikke urolig for Fant.

Fant har vært i kjempegodt humør etter operasjonen og tannrensen for to år siden. Han forandret seg positivt og det var helt tydelig at han hadde vært plaget med smerter i munnen. Etter at Fant mistet den ekstra jekselen for en mnds. tid siden, har han også vært i kjempeslag. Han oppfører seg som en valp, faktisk. Han er rampete, glad, leken og tuller og tøyser med Pia og Ebbie. Her hjemme hender det at han må ta en time-out på kvelden, fordi han finner på så mange rampestreker. Han ligger på ryggen og spreller med beina, for da vet han at Pia og Ebbie kommer for å leke med han. Han finner vedkubber som han bærer på, han river og sliter i leikene sine og han har et godt humør. Han maser og piper for å snike til seg godbiter og griseøre og han har faktisk begynt å hoppe på skapdøra der han vet at godbitene er. Da ler nemlig mamsen og det er helt tydelig at det er en super forsterker.

Ute på tur kommer han også på innkalling, og tilbyr atferder nærme meg for å få en godbit. Når han ikke har vondt for å spise, er jo godbiter en skikkelig belønning. Fant vil også trene ute nå, både apportering av f.eks. hansken min og pinner som jeg kaster, triks og enkel lydighet. Han leker draleken med lekene sine og koser seg på jaktlek med Pia.

DERFOR: pass på tannhelsa til hundene deres alle sammen. Den er viktig når det gjelder positiv atferd og god livskvalitet for våre fir-beinte bestevenner. Når jeg har hunder til konsultasjon vedr. såkalt «problematferd», er det det aller første de må gjennom, en veterinærundersøkelse for hunden. Dette fordi smerter ofte er en medvirkende årsak til atferdsproblemer og atferdsendring. 

Nå gleder jeg meg til lørdag, for da skal Ebbie ta stingene sine. Hun ble sterilisert forrige onsdag + at hun fjernet en (godartet) kul på brystet.

IMG_7052

Ebbie er glad og leken nå og skjønner ikke hvorfor hun ikke får springe med de andre, leke og trene som hun har så veldig lyst til. Jeg ser frem til at hun skal slippe å bli deppa og laber tre mnd.s tid ved hver løpetid og at hun får beholde sitt herlige, gode humør hele tida. Det har hun nemlig fortjent, go`jenta vår.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

%d bloggere like this: