Lykkelige, glade hunder!

I dag ble det tid til en god og lang tur med mine fir-beinte. Etter to kjempetrivelige dager, med ungene og annen familie – men uten tur og trening, gikk vi en kveldstur i Maridalen. Jeg tok med meg hodelykta mi, fordi vi reiste ikke ut på tur før ved 15.30 – tida. Etter at vi hadde gått litt, kom mørket krypende over jordet og skogen. Da var det godt å kunne sette på hodelykta og fram dukket det opp både tusser og troll. Jeg er aldri redd når jeg går slik på tur i mørket, jeg slapper godt av og bare koser meg. Selv om jeg har vært mørkredd siden jeg var liten jente, skremmer ikke slike turer meg.

P1070955

Jeg la inn litt mental trening på turen i kveld. Hundene trengte både å springe og å leke av seg litt overskuddsenergi, men de trengte også å bruke hodene sine. Fanterampen snuste og gikk på jakt, og han fikk brukt hodet sitt godt på hele turen. Jammen meg fant han ikke en død måke i kveld. Jeg liker ikke å  finne døde dyr i skogen, men denne fuglen hadde nok bare sovnet stille inn. Det var ingen merker på den, den lå fint og stille og så ut  som om den sov.

P1070987

Jeg tok med meg fløyta mi på turen i kveld, for jeg skulle trene på innkalling. Jeg har jo en helt spesiell lyd som innkallingssignal, som bare er min og som er helt spesiell. I tillegg har jeg også fløyte som innkallingssignal. Den lyden rekker langt og Pia og Ebbie bråsnur og kommer mot meg med en gang de hører lyden av den. Det er viktig å opprettholde forventningen til fløytesignalet og derfor må det trenes på med jevne mellomrom. Jeg pleier å ha verdens beste belønning når jeg trener innkalling, men i dag hadde jeg kun frolic og schmakos. Det gjorde jammen meg nytta, for hundene vendte tvert og kom helt inn til meg, hver gang jeg blåste i fløyta. Fanterampen bruker litt lengre tid (han «skulle bare…»), men han kom hver gang, han også.

IMG_6963

Jeg gjemte meg for hundene flere ganger i løpet av turen, og Ebbie var alltid den første som fant meg. Når de oppdaget meg bak en buske i mørket, vanket det goddis og kos. Jeg lo like godt hver gang, for hundene ble så glade da de fant meg. Særlig Pia koste seg med denne leken, og halen hennes gikk trill rundt hver eneste gang hun fant meg.

Nå er det kvelden og i morgen skal jeg på jobb noen timer. Det blir en tur og litt trening på «ungene» før jobb – som vanlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s