Lykkelige, glade hunder!

I dag ble det tid til en god og lang tur med mine fir-beinte. Etter to kjempetrivelige dager, med ungene og annen familie – men uten tur og trening, gikk vi en kveldstur i Maridalen. Jeg tok med meg hodelykta mi, fordi vi reiste ikke ut på tur før ved 15.30 – tida. Etter at vi hadde gått litt, kom mørket krypende over jordet og skogen. Da var det godt å kunne sette på hodelykta og fram dukket det opp både tusser og troll. Jeg er aldri redd når jeg går slik på tur i mørket, jeg slapper godt av og bare koser meg. Selv om jeg har vært mørkredd siden jeg var liten jente, skremmer ikke slike turer meg.

P1070955

Jeg la inn litt mental trening på turen i kveld. Hundene trengte både å springe og å leke av seg litt overskuddsenergi, men de trengte også å bruke hodene sine. Fanterampen snuste og gikk på jakt, og han fikk brukt hodet sitt godt på hele turen. Jammen meg fant han ikke en død måke i kveld. Jeg liker ikke å  finne døde dyr i skogen, men denne fuglen hadde nok bare sovnet stille inn. Det var ingen merker på den, den lå fint og stille og så ut  som om den sov.

P1070987

Jeg tok med meg fløyta mi på turen i kveld, for jeg skulle trene på innkalling. Jeg har jo en helt spesiell lyd som innkallingssignal, som bare er min og som er helt spesiell. I tillegg har jeg også fløyte som innkallingssignal. Den lyden rekker langt og Pia og Ebbie bråsnur og kommer mot meg med en gang de hører lyden av den. Det er viktig å opprettholde forventningen til fløytesignalet og derfor må det trenes på med jevne mellomrom. Jeg pleier å ha verdens beste belønning når jeg trener innkalling, men i dag hadde jeg kun frolic og schmakos. Det gjorde jammen meg nytta, for hundene vendte tvert og kom helt inn til meg, hver gang jeg blåste i fløyta. Fanterampen bruker litt lengre tid (han «skulle bare…»), men han kom hver gang, han også.

IMG_6963

Jeg gjemte meg for hundene flere ganger i løpet av turen, og Ebbie var alltid den første som fant meg. Når de oppdaget meg bak en buske i mørket, vanket det goddis og kos. Jeg lo like godt hver gang, for hundene ble så glade da de fant meg. Særlig Pia koste seg med denne leken, og halen hennes gikk trill rundt hver eneste gang hun fant meg.

Nå er det kvelden og i morgen skal jeg på jobb noen timer. Det blir en tur og litt trening på «ungene» før jobb – som vanlig.

Forfatter: Hilde

Jeg er veldig opptatt av hunder, hundetrening og hundeatferd. Jeg driver Nesbyen Hundeskole i Hallingdal og Bærum Hundeskole i Bærum. Jeg blir også leiet inn av og til fra andre hundeklubber eller vennegjenger. Da er det gjerne spesielle kurs som de har ønsker om at jeg skal holde. Jeg er utdannet hundespykolog (via IMMI, Sverige), jeg er utdannet freestyleinstruktør + deltatt på teoretisk dommerutdannelse, HMT instruktør og dommer + instruktør og dommer i RallyMix treningsklasse. Jeg holder privattimer og atferdskonsultasjoner. Jeg har en engelsk cocker som heter Fant, han er 12 år. Jeg overtok ei korthårscollietispe 18 januar 2009. Hun er født 31.07.07, på OneWays kennel i Sverige, og hun heter Ebbie (døpenavn Ebonie). Ebbie fikk valper 20. mars 2011 og jeg har beholdt ei lita jente etter henne. Hun har fått navnet Pia. Jeg synes det er kjempemorsomt å trene med hundene mine, og jeg liker å trene variert med dem. Derfor blir det freestyle/HTM, LP, rally-lydighet, spor, søk og rallymix. Ebbie og Pia trener ørlite rundering også, hvis vi får tid til det. Ellers blir det mange, trivelige turer i tillegg. Å trene og å være sammen med Fant, Ebbie og Pia, er det beste som finnes i hele verden.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s