Solbu – igjen!

Onsdag reiste hundene og jeg til Solbu igjen. Jeg skal holde en privattime på Nes fredag og ellers bare slappe av og kose meg med mine «små». Torsdagens privattime ble avlyst, slik at den dagen blir nå brukt til tur og kos istedetfor.

De siste dagene har jeg hatt to privattimer i Bærum på kveldstid, jobbet på butikken på dagene og sluttført arbeidet med to selvangivelser. Hundene har selvsagt fått turene sine, morgen og kveld. Vi har gått på Henie Onstad senteret, Maridalen og på Haslum Kirkegård. Nå sitter jeg i go`stolen på Solbu og jeg kjenner at skuldrene senkes.

Det er ikke blitt så mye trening på hundene de siste dagene, men litt har vi da gjort. Jeg fant frem agility-utstyret mitt, og satte opp noen slalompinner og et par hinder. Fant var flinkest til å hoppe hinder, mens Ebbie var flinkest i slalomen. Pia har ikke trent så mye enda, men hun skal få «kose» seg litt med dette, hun også. Jeg trente ikke veldig seriøst, men hadde alle tre på trening samtidig. Det sier seg jo selv, at det ikke blir effektiv trening. Målet var bare å kose oss sammen, og at hundene skulle få noe å jobbe med. Det er ikke alltid at treningen trenger å være så seriøst, selv om den selvfølgelig også skal være det til sine tider.P1080605

Godbitsøk er alltid populært.

DSC_0083 DSC_0087 DSC_0090

Griseører smaker himmelsk etter tur!

P1080598

P1080597

 – og Fanterampen er veldig glad i leika si, med ball i enden og skinn på, når han får den som belønning etter litt trening.

P1080601Nå har nesten all snøen forsvunnet i hagen på Solbu. Det er bare igjen noen få flekker her og der.

Isen er utrygg og farlig nå, for en liten ramp som er på jobb. Han er hele tiden opptatt nede ved vannkanten, og graver og jobber verre. Isen er smelta en meter fra land, men det hindret ikke Fant i å hoppe over vannet og å lande på isen på den andre sida. Da fikk moder`n fart på seg.

Jeg husker nemlig så altfor godt den gangen ved Maridalsvannet, da jeg måtte vasse med vann til livet, for å hente inn Fant. Han sto nemlig «værfast» på et lite isflak og kom seg ikke til land igjen av seg selv. Den skrekken jeg opplevde da, sitter fortsatt i meg. I kveld kom Fant heldigvis tilbake da jeg ropte på han og det hele ordnet seg. Nå får han gå med langlina på seg, slik at jeg kan «hente han inn», på den måten.

Torsdag blir det tur med tvillingsøster Mie og hundene. Jeg sitter og ser på kart og lurer på om ikke turen kommer til å gå på veien til en liten hyttegrend som heter Fjellset. Den ligger ikke langt fra Langedrag. Vi gikk der i fjor, hundene og jeg, men vi måtte snu fordi vi møtte på mannevonde sauer. De sperra veien for oss og jaget oss ned veien igjen. Vi kommer garantert lenger i morgen, hvis vi velger å gå den veien. Det vil tida vise!

Dagens påskelektyre.

Martine og jeg gikk en kjempefin tur med alle hundene i dag. Fanterampen hadde det helt supert, som vanlig. Han sprang rundt, gravde og koste seg verre. Etter turen sovnet alle sammen, og jeg satt meg ned for å lese litt til problemhundtrenerutdannelsen min. P1080588

Dette er dagens bok og jeg kjenner at jeg må være fokusert og konsentrert når jeg nå leser.

P1080589

Spennende lesing, det er det ihvertfall.

P1080592

Påska er over for denne gang ;-)

Ferien nærmer seg slutten og snart er det tomt på Solbu! Karoline og David reiste søndag, Arne reiste mandag morgen og Andreas reiser mandag kveld. Vi får massssse varer mandag, og Arne kommer nok til å bruke hele dagen for å få på plass varer i hyllene. Martine blir antageligvis til onsdag morgen, og det er koselig.

Vi har hatt flott vær denne påska, og utsikten fra Solbu er som vanlig upåklagelig.

P1080576

Jeg jobbet mandag og tirsdag før skjærtorsdag, derfor trenger jeg ikke å reise hjem for og jobbe de første dagene etter påske. Det er et av mine privilegier, å kunne legge opp mine egne arbeidsdager utfira innleveringsfrister osv. Jeg skal vaske og «pakke ned påska»  de nærmeste dagene, og skrive et par rapporter etter privattimer jeg har hatt.

Jeg har gått turer med hundene på skaren hver morgen. Turene har gått langs Buvatn og jeg har gått så tidlig at det ikke har vært andre mennesker eller hunder ute.

P1080543

Fant har gått i bånd, mens jentene har kunnet gått løse. De holder seg nærme meg, og de er så enkle å ha med seg. Vi har lekt litt og kost oss i morgensola, alle sammen.

Jeg har også gått turer med Pia, Ebbie og Fant i Ljøtelende hver dag. Vi har gått på skaren og gått der det er blitt bart. Tvillingsøster Mie har blitt med meg noen turer og det har vært veldig trivelig.

IMG_8080 IMG_8069 IMG_8108

Pia inviterer Ebbie til lek fra «Storesteinen».

IMG_8058

Ebbie liker å ha utsikt over skogen.

IMG_8061

Påskeferien har gått fort, dagene har bare flydd avgårde. Nå er det snart mai måned og snøen smelter sakte men sikkert. Jeg gleder meg til isen på Buvatn går. Da blir det igjen enkelt å ha hundene løse i hyttehagen.

P1080563

 Det har vært en flott påskeferie, med mye god mat, godt drikke og trivelig selskap.

 

 

Mental trening og kos på tur.

Onsdag gikk vi tur i Ljøtelende v. Tunhovd. Fanterampen var hos Martine og bonuspappa David, derfor var det bare Pia og Ebbie som var med meg på tur.

Jeg ønsker at hundene mine skal oppfatte meg som en ressurs på tur, at de synes jeg er interessant og at det faktisk lønner seg å følge med på hva jeg gjør. Jeg vil at de skal holde kontroll på hvor jeg er og ikke omvendt. Jeg vil at de skal fokuserer på meg og lurer på hva for noe spennende vi skal finne på i dag.

Onsdag lekte jeg  «stifinner». Jeg så spor etter hare og elg, og det gjorde jeg et stort nummer ut av.  Jeg bøyde meg ned, pekte på sporet, laget spennende stemme og fikk Pia og Ebbie til å komme og sjekke ut hva jeg drev på med. Så listet jeg meg avgårde for å se etter flere spor, mens Pia og Ebbie snuste og undersøkte rundt omkring.

Jeg trente også litt «skogsagility» med dem. De måtte balansere på stokker, hoppe over trær som lå over stien, de måtte hoppe opp på steiner og trene «bli stående» og vente på frisignal, blandt annet.

Her inviterer Pia Ebbie til lek fra «storesteinen». 

IMG_8058

I tillegg belønner jeg alltid at de kommer inn til meg og at de har fokus på meg. Enten ved at jeg skryter veldig av dem, eller ved at de får en liten frolic bit.

Jeg fant en pinne som jeg holdt en stund i hendene mine. Jeg kommanderte Pia og Ebbie til å sitte og vente, mens jeg gikk og la den et godt stykke fra dem. Jeg gikk deretter tilbake, ga frisignal til Pia mens Ebbie måtte vente sammen med meg. Pia søkte og fant pinnen, avleverte og fikk ros, klapp og en liten frolic bit. Ebbie fikk selvsagt mye ros mens hun satt og ventet på sin tur, for det var veldig vanskelig for henne. Deretter byttet jeg på, og da var det Pia som måtte sitte og vente, og Ebbie som søkte og apporterte.

Jeg trener også innkalling og «kontaktlyd» et par ganger på hver tur. Hver gang jeg tar på dem bånd, får de en godbit mens jeg holder dem i halsbåndet/selen og så får de en godbit når båndet er tatt på.

Jeg får ofte spørsmål om «må vi ha med oss godbit på hver tur, nå da», sagt i en litt negativ tone. Jeg synes faktisk ikke at det er så vanskelig, jeg. Noen frolic biter i lomma er ikke så vanskelig å ha med seg, stemma di og hendene dine har du alltid med deg og kanskje kan du leke litt med en pinne eller en kongle sammen med hunden din også, som belønning.

Det gjelder å bruke fantasien, og kanskje blir de daglige turene litt mere morsomme for oss også, når vi kan finne på noe artig sammen med våre fir-beinte bestevenner.

FORTSATT GOD PÅSKE!

UnknownMvh. Hilde.

 

 

Båndtvang ingen hindring.

Når det er båndtvang er det viktig å finne en (eller flere) måter å aktivisere hundene våre på. De trenger mental trening og de trenger å få ut litt energi.

I dag har derfor hundene og jeg trent søk, spor, litt lydighet og triks. Alt det går det ann å få gjort, med langline på hundene. Lina skal hele tida være i fysisk kontakt med eier, og min line er på 20 meter. Det gir hundene litt «frihet», men det er noen ganger litt vanskelig for meg å ikke slippe, når hundene går rundt busker og kratt. Jeg må jo innrømme at jeg blir litt irritert når jeg går tur med alle tre, og bånd og hunder surrer seg rundt meg og nesten velter meg overende. Men, men…. 😉

Pia trente litt lydighet i dag, hun trente triks og vi gikk et spor.

P1080421 P1080420

Det er lenge siden Pia har gått spor, men det var tydelig at hun ikke hadde glemt hva oppgava hennes var. Hun gikk sporet ganske nøye, men et par ganger «tulla» hun litt og stoppet opp. Da venta jeg henne bare ut litt, og så tok hun sporet igjen.

P1080430

I sporslutt ventet det henne en stor og god godbitskål, noe hun syntes var kjempeflott. Hun spiste med stor iver og entusiasme. 😉

Ebbie trente søk i dag, og hun var som vanlig veldig ivrig og flink. Vi jobbet bare med to gjenstander i dag, og det var pipeballen og en kong i snor. Ebbie fant begge to flere ganger og vi lekte masse med dem som belønning. Jeg blir så glad når jeg trener med henne, for hun gir så mye av seg selv og hun er så utrolig flink og ivrig.

Her er noen «dårlige» bilder av ei flink og ivrig jente.

P1080394 P1080404 P1080402

Fant og jeg gikk en liten luftetur alene, før han gikk sporet jeg hadde lagt til han. Han var så ivrig og la seg i selen med stor kraft og tyngde. Det var såvidt jeg klarte å holde han igjen. Sporet var ca 500 meter, med vinkler og buer.

P1080446

P1080450

P1080453

Han jobba veldig bra, det var bare et par vinkler han måtte jobbe litt ekstra med. Han fikk forresten gå Pia sitt spor etter sitt eget, for det bare MÅTTE han, nemlig.

Goddis i sporslutt, var faktisk toppen av lykke for Rampen i dag.

P1080456

Takk for i dag, bestevennene mine. Da ble det litt trim og latter på meg i dag, også.

En fornøyd liten Fanteramp, med selen på snei!

P1080460

Gjensynsglede!

Det var så trivelig å hente Pia og Ebbie på Gol lørdag formiddag. De var så glade for å se meg, og det ble mange susser og klemmer. Pia var kjempeglad og måtte såklart bjeffe litt, men ga seg etter hvert. Ebbie smøyg seg langs beina mine, og hun kunne liksom ikke komme nærme nok.

Jeg kjørte rett til Ljøtelende med dem, og så fikk alle tre leke og springe sammen. Gjett om de var glade for å se Fant og omvendt. Fant smilte fra øre til øre og hoppet og spratt rundt dem, samtidig som han måtte følge med på om det var fugler i sikte.

De ble så trøtte og gode alle tre, og de sovnet som noen steiner da vi kom til Solbu.

P1080385 P1080382

Hehe…. Pia våkna litt akkurat da jeg skulle ta bilde. Hun sovna fort igjen!

Ebbie bare MÅTTE ligge oppå beina mine, selv om det ikke var så god plass der.

P1080384

På kvelden tok jeg sparken og så sparka vi litt rundt på Buvatn. Det hadde snødd hele ettermiddagen, men det ble ikke så mye ut av det.

P1080391

Jeg hadde tatt med en ball som jeg ville leke med Pia og Ebbie med, jeg regnet med at Fant hadde nok med å gå på jakt. Der tok jeg feil, gitt. Den som ville leke, apportere og avlevere til meg, det var nettopp Rampen. Til jentenes enorme fortvilelse. Han krøkte seg sammen, sprang det forteste den vesle kroppen klarte og tok ballen like foran snuta på jentene. Noen ganger kastet jeg ballen når Fant var opptatt med å snuse, og da endelig ble det jentene som rappet den og fikk leke litt.

Søndag morgen gikk vi en tur langs land, og nå hadde jeg ikke med meg hverken belønning eller ballen. Fant kom frivillig inn til meg og gikk ved siden av meg og trippet flere ganger. Han ønsket å leke, må vite men jeg hadde ingenting å tilby han. Å leke med meg er ikke noe alternativ og en pinne bare tygger han opp. Jaja…. da vet jeg at jeg skal ha med meg en ball på turene våre utover. Jeg har nok av dem liggende.

Nå reiser vi hjem til Jar om litt. Fanterampen og jeg har hatt en suuuuuper vinterferie, men nå må jeg jobbe noen dager.

Lekselesing til problemhundtrenerkurset.

Jeg sitter og leser i en av bøkene som vi har fått i lekse å lese i. IMG_7943

Jeg sliter litt med endel engelske ord, men det kommer seg litt etter litt. Jeg har lest engelske hundebøker før, men det er allikevel noen utrykk som jeg må slå opp.

Når jeg leser om tegn på stress, må jeg jo si at det nesten er som å lese om Fant. Han benytter seg av omtrent alle signalene som det er tegninger av i boka, og jeg så noen av dem allerede da jeg hentet han hos oppdretter. Han var da 8 uker gammel.

P1080381

Jeg har virkelig jobbet med Fant oppgjennom årene, og han er blitt utrolig mye bedre. Det gjenstår et par ting som vi fortsatt jobber med, men jeg tror nok ikke at vi kommer helt i mål med dem. Blir det for vanskelig for Fant, unngår vi de situasjonene eller vi hjelper han ut av dem.

Jeg må nok innrømme at jeg ikke trodde at han kom til å leve så altfor lenge, pga at han til tider ikke hadde det så bra, men nå er han altså blitt 8,5 år gammel. Det har vært mange tunge stunder med bekymringer opp gjennom årene (jeg må innrømme det), og det har hele tida vært Fant`s velferd som har vært i tankene mine.

Det er slitsomt å eie hunder som har problemer i hverdagen. Mens treningen av «friske» hunder går av seg selv (omtrent), må treningen med «problemhundene» brukes på å lære dem å fungere i hverdagen. Med tid, kunnskap og riktig trening, er det mye som kan utrettes.

Kanskje var det en mening at Fanterampen skulle komme til meg og mine? Jeg ville jo aldri vært han foruten! Han gir oss så ufattelig mye tilbake og vi har utrolig  mye glede av han. Særlig heldig er han som har Martine og bouspappa David, som lar han bo hos seg innimellom. Det er viktige uker for han, for da får han slappet godt av og kose seg som alenehund. Tusen takk!!

I dag har Fant og jeg vært på en skitur. Vi har seilt rundt på skaren i ca 8 km., i strålende sol og deilig temperatur.

P1080376

P1080370

Jeg handla på Tunhovd i dag, og da gjorde jeg noe som jeg bare gjør tre-fire ganger i året. Jeg kjøpte meg et skolebrød  😉 Jeg pleier alltid å lage meg skikkelig nistemat når jeg skal på tur, for det er viktig for meg og allergiene mine. Men i dag, ja i dag bare MÅTTE jeg…..!

P1080368

Jeg spiste ikke opp hele, for det klarer jeg ikke. Fanterampen fikk også smake og han likte det kjempegodt.

Nå skal hytta ryddes og støvsuges, for i morgen skal Fant og jeg hente Pia og Ebbie. Det gleder vi oss til, begge to. De har vært ei ukes tid på Gol Dyrepensjonat, mens Pia har hatt de vanskeligste dagene (for Fanterampen) i løpetida si.

Her er det en liten gullgutt som sover søtt! Vesle hjertet mitt!

P1080378