Skrekk og gru!

Tirsdag reiste Fanterampen og jeg til Tunhovdfjorden. Det var skareføre, og jeg kunne gå på beina. Veldig deilig.P1080290 IMG_7967

Fant sprang og koste seg, men måtte trene litt på å sitte i ro noen ganger. 8,5 år, og nesten ingen ro i kroppen hvis han værer fugler. Fugler ER bare det aller beste og morsomste Fant vet, og da hverkan hører han eller bryr seg om noe annet av det som skjer rundt han.

IMG_7954

IMG_7956

Mens jeg gikk og koste meg, tok noen bilder og så etter hvor vesle Rampen var, hørte jeg jakthylet hans. Da kvekker han som en frosk og «skriker» alt han kan. Jeg hørte losen gikk i det han la på sprang. Lenger og lenger bort hørte jeg hylet hans, og så kom jeg på at veien ikke var så langt unna. Nettopp i den retningen han sprang.

Det nytta jo ikke å rope eller fløyte på han, derfor lot jeg det være. Jeg kunne ikke annet enn å stå stille, lytte etter alle bilene som kjørte på veien og håpe at fuglene ikke fløy over veien. Det var fryktelig vanskelig å stå slik og vente, men etter en stund (som føltes som en evighet) ble Fant endelig stille. Da hadde han gitt opp jakten og var på vei tilbake til plassen han støkk oppp fuglen. Jeg så to – tre røy som letta før på turen, og jeg kan jo bare gjette på at det var noen av dem han fikk los på.

Da Fanterampen endelig kom, snudde jeg meg tvert om, og gikk ned mot fjorden igjen. Jeg gikk litt i motsatt retning og Rampen fulgte etter meg. Etter et par kilometer, tok jeg på han båndet og så fikk vi til bilen igjen.

IMG_7972 IMG_7982

Fant er veldig flink til hele tida å holde kontroll på hvor jeg er. Han stopper og kikker etter meg, derfor er jeg aldri redd for at han skal bli borte for meg. Jeg jobbet mye med det de første tre årene og det har jeg hatt nytte av i mange år. Når han jakter på fugler, er det bare å stå stille og vente på han, for han kommer alltid tilbake til utgangspunktet igjen.

P1080291 IMG_7961

Tirsdag kveld trente vi på leksa vår. Jeg hadde laget meg en kriterieplan over «kontakt-øvelsen», og fulgte den til punkt og prikke. Det er viktig å ha en plan, merker jeg. Treningen blir så mye mer effektiv og vellykket da. Fant oppfattet ganske raskt hva som ble forventet av han og vi kunne ganske fort gå over til trening med større vanskelighetsgrad/vi økte kriteriene. Vi trente på «kontaktlyden (= stoppesignal) og der fikk vi også fremgang. I går kveld trente vi inne, derfor skal vi i kveld trene det samme ute i hyttehagen.

I dag, onsdag, har jeg hatt en fin og trivelig privattime på Låplassen. Lærevillig og oppegående matmor og en oppvakt hund. Det kommer til å gi resultat. Vi avtalte at vi skal møtes igjen om en mnd`s tid og så er jeg selvsagt tilgjengelig på mail hele tida. Jeg skal sende henne et treningopplegg på mail, også, da regner jeg med at treningen kommer til å gå fint.

Det ble en handletur til Rødberg etter privattimen + en liten luftetur på Fant og meg langs en skogsbilvei ved Langedrag.

Nå er det nydelig vær ute, sol fra skyfri himmel og Fanterampen sover og slapper av. I kveld skal vi kose oss med kveldtur og trening, før jeg skal lese litt læringspsykologi. Det er alltid morsomt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s