Solbu – igjen!

Onsdag reiste hundene og jeg til Solbu igjen. Jeg skal holde en privattime på Nes fredag og ellers bare slappe av og kose meg med mine «små». Torsdagens privattime ble avlyst, slik at den dagen blir nå brukt til tur og kos istedetfor.

De siste dagene har jeg hatt to privattimer i Bærum på kveldstid, jobbet på butikken på dagene og sluttført arbeidet med to selvangivelser. Hundene har selvsagt fått turene sine, morgen og kveld. Vi har gått på Henie Onstad senteret, Maridalen og på Haslum Kirkegård. Nå sitter jeg i go`stolen på Solbu og jeg kjenner at skuldrene senkes.

Det er ikke blitt så mye trening på hundene de siste dagene, men litt har vi da gjort. Jeg fant frem agility-utstyret mitt, og satte opp noen slalompinner og et par hinder. Fant var flinkest til å hoppe hinder, mens Ebbie var flinkest i slalomen. Pia har ikke trent så mye enda, men hun skal få «kose» seg litt med dette, hun også. Jeg trente ikke veldig seriøst, men hadde alle tre på trening samtidig. Det sier seg jo selv, at det ikke blir effektiv trening. Målet var bare å kose oss sammen, og at hundene skulle få noe å jobbe med. Det er ikke alltid at treningen trenger å være så seriøst, selv om den selvfølgelig også skal være det til sine tider.P1080605

Godbitsøk er alltid populært.

DSC_0083 DSC_0087 DSC_0090

Griseører smaker himmelsk etter tur!

P1080598

P1080597

 – og Fanterampen er veldig glad i leika si, med ball i enden og skinn på, når han får den som belønning etter litt trening.

P1080601Nå har nesten all snøen forsvunnet i hagen på Solbu. Det er bare igjen noen få flekker her og der.

Isen er utrygg og farlig nå, for en liten ramp som er på jobb. Han er hele tiden opptatt nede ved vannkanten, og graver og jobber verre. Isen er smelta en meter fra land, men det hindret ikke Fant i å hoppe over vannet og å lande på isen på den andre sida. Da fikk moder`n fart på seg.

Jeg husker nemlig så altfor godt den gangen ved Maridalsvannet, da jeg måtte vasse med vann til livet, for å hente inn Fant. Han sto nemlig «værfast» på et lite isflak og kom seg ikke til land igjen av seg selv. Den skrekken jeg opplevde da, sitter fortsatt i meg. I kveld kom Fant heldigvis tilbake da jeg ropte på han og det hele ordnet seg. Nå får han gå med langlina på seg, slik at jeg kan «hente han inn», på den måten.

Torsdag blir det tur med tvillingsøster Mie og hundene. Jeg sitter og ser på kart og lurer på om ikke turen kommer til å gå på veien til en liten hyttegrend som heter Fjellset. Den ligger ikke langt fra Langedrag. Vi gikk der i fjor, hundene og jeg, men vi måtte snu fordi vi møtte på mannevonde sauer. De sperra veien for oss og jaget oss ned veien igjen. Vi kommer garantert lenger i morgen, hvis vi velger å gå den veien. Det vil tida vise!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s