Kantarellsøk-kurs v. Nesbyen Hundeskole

Forrige helg holdt jeg kurs v. Nesbyen Hundeskole. Vi ble seks deltagere og sju hunder. Det deltok to deltagere som trengte døvetolk, og jeg må si at FOR en jobb tolken gjorde. Hun «pratet» hele tida, hun refererte alt som ble sagt og hadde nesten ikke pause mens kurset foregikk. Det var kjempeflott å se hvor bra dette fungerte og at de to deltagerne hun tolket for, også hadde et stort utbytte av kurset.

Lørdag møttes vi på Låplassen. Vi trente på å diskriminere kantarellen fra andre lukter og å lære inn en markeringsform når de hadde luktet eller sett soppen. Jeg ble som vanlig kjempeimponert over eiere og hunder. FOR en flott gjeng som deltok på kurs.

10624612_680555248693655_7653044773160341873_n

10370819_10152659495897229_6709250282613104455_n

10624990_10152659495907229_5625943243522322617_n

P1020083

1919654_10152659495892229_6284969914002003421_n

Søndag møttes vi i Ljøtelende. hvor vi trente på at hundene skulle finne soppen når den ble lagt ut i skogen og også å markere soppen.

P1020035

Alle deltagerne klarte dette, noen med lang avstand mellom hund og sopp, noen med ikke fullt så lang avstand.Hundene/eierne jobbet to og to, de hjalp hverandre med å legge ut soppen og nå måtte soppen legges ut med hansker. Vi måtte få bort mest mulig menneskelukt fra soppen.

P1020045

Vesle Sara har skjønt hvordan hun skal vise for mamsen og storesøster at hun har funnet sopp 😉

P1020049

10574221_10152662638967229_7862228112652263067_n

P1020060

P1020069

P1020071

P1020052

P1020079

P1020057

P1020044

P1020037

Jeg tegner og forklarer…….

IMG_0976_thumb[1]

En flott gjeng!

P1020039

Nå gjenstår det for deltagerne å trene hjemme og i skogen. De må finne ut hva som sitter dårlig og plukke ut den biten og trene på den, før de setter denne inn igjen i øvelsen.

Det ble ei kjempetrivelig helg for meg. Jeg håper at deltagerne følte at de hadde utbytte av kurset og at de kommer til å finne sopp når de er ute på sopptur. Det er visst kjempemye sopp på Geilo denne høsten!

Fant`s torsdag.

Torsdagene, hvis jeg ikke er i Hallingdal og holder privattimer/atferdskonsultasjoner, har Fant og jeg «vår» dag. Pia og Ebbie er med hundelufteren sin, mens Fanterampen og jeg koser oss alene. Jeg pleier å legge et spor til Fant og så går vi en tur mens sporet får «satt» seg.

Denne torsdagen ble derfor akkurat slik som torsdagene skal være: jentene fikk luftet seg hjemme, jeg hentet Fanterampen hos David og Martine (der han har det så utrolig flott nå), jeg la et spor for Fant, vi gikk tur og deretter gikk vi sporet. Mens vi gikk turen vår, fikk jeg en melding om at hundelufteren ikke kunne lufte jentene i dag, Det er jo slike ting som skjer innimellom.

IMG_9723

IMG_9731

Fant koste seg på tur, og gikk sporet sitt utrolig bra. Det var ingen nøling i det hele tatt. Vinklene gikk kjempebra, han hadde snuta nede i sporkjernen absolutt hele tida og han var kjempefokusert. Men det var tempoet hans, da. Han dro i veg i full fart, det gikk over stokk og stein, med meg snublende og halsende bak. Jeg måtte ta en skikkelig bråstopp og så fortsatte vi sporet i et mye roligere tempo.

IMG_9737 IMG_9709

Fanterampen fant sporslutt, han, men, han var ikke interressert i å spise maten som lå der. Det ser ut som at det er kjempemye mat, men det er en liten boks kattemat.

IMG_9749

Vi slappet av litt, før vi reiste til kontoret. Fant ble ventehund i bilen i noen timer. Da jeg kikket inn i bilen ved et par anledninger, sov han kjempeodt i bilburet sitt. Jeg luftet han en gang og da gikk vi langs Akerselva. Fant snuste og snuste, for her er det mange ender som holder til.

IMG_9750

Det kom plutselig en liten hund springende (en blanding av terrier og staff av et eller annet slag). Den kom på stive bein og eieren var såklart langt unna. Uff, jeg kjente at det knøyt seg i magen. Fant er ingen kranglehund, men det er aldri morsomt å møte løse hunder. Fant gikk i fleksibånd og jeg passet på at det ikke var stramt, slik at han kunne bevege seg slik han ville. Fant var kjempeflink, han. Han snudde ansiktet bort, lot den andre hunden snuse på seg, før han snudde seg sakte bort. Jeg roste og roste og sa at han var kjempeflink, mens den andre hunden tok en siste runde rundt oss. Da vi gikk videre, gikk Fant fint vedsiden av meg og logret og «smilte». Han skjønte at han hadde vært flink gutt. Det var helt tydelig. Flinke, flinke gullgutten vår ❤

Fant ble kjørt hjem til David og Martine, og jeg reiste hjem til Pia og Ebbie. De hadde vært alene i 7 timer. Så lenge har de aldri vært alene noen gang. De var kjempeglade, og de hadde tydeligvis ikke lidt noen nød.