Fant`s torsdag.

Torsdagene, hvis jeg ikke er i Hallingdal og holder privattimer/atferdskonsultasjoner, har Fant og jeg «vår» dag. Pia og Ebbie er med hundelufteren sin, mens Fanterampen og jeg koser oss alene. Jeg pleier å legge et spor til Fant og så går vi en tur mens sporet får «satt» seg.

Denne torsdagen ble derfor akkurat slik som torsdagene skal være: jentene fikk luftet seg hjemme, jeg hentet Fanterampen hos David og Martine (der han har det så utrolig flott nå), jeg la et spor for Fant, vi gikk tur og deretter gikk vi sporet. Mens vi gikk turen vår, fikk jeg en melding om at hundelufteren ikke kunne lufte jentene i dag, Det er jo slike ting som skjer innimellom.

IMG_9723

IMG_9731

Fant koste seg på tur, og gikk sporet sitt utrolig bra. Det var ingen nøling i det hele tatt. Vinklene gikk kjempebra, han hadde snuta nede i sporkjernen absolutt hele tida og han var kjempefokusert. Men det var tempoet hans, da. Han dro i veg i full fart, det gikk over stokk og stein, med meg snublende og halsende bak. Jeg måtte ta en skikkelig bråstopp og så fortsatte vi sporet i et mye roligere tempo.

IMG_9737 IMG_9709

Fanterampen fant sporslutt, han, men, han var ikke interressert i å spise maten som lå der. Det ser ut som at det er kjempemye mat, men det er en liten boks kattemat.

IMG_9749

Vi slappet av litt, før vi reiste til kontoret. Fant ble ventehund i bilen i noen timer. Da jeg kikket inn i bilen ved et par anledninger, sov han kjempeodt i bilburet sitt. Jeg luftet han en gang og da gikk vi langs Akerselva. Fant snuste og snuste, for her er det mange ender som holder til.

IMG_9750

Det kom plutselig en liten hund springende (en blanding av terrier og staff av et eller annet slag). Den kom på stive bein og eieren var såklart langt unna. Uff, jeg kjente at det knøyt seg i magen. Fant er ingen kranglehund, men det er aldri morsomt å møte løse hunder. Fant gikk i fleksibånd og jeg passet på at det ikke var stramt, slik at han kunne bevege seg slik han ville. Fant var kjempeflink, han. Han snudde ansiktet bort, lot den andre hunden snuse på seg, før han snudde seg sakte bort. Jeg roste og roste og sa at han var kjempeflink, mens den andre hunden tok en siste runde rundt oss. Da vi gikk videre, gikk Fant fint vedsiden av meg og logret og «smilte». Han skjønte at han hadde vært flink gutt. Det var helt tydelig. Flinke, flinke gullgutten vår ❤

Fant ble kjørt hjem til David og Martine, og jeg reiste hjem til Pia og Ebbie. De hadde vært alene i 7 timer. Så lenge har de aldri vært alene noen gang. De var kjempeglade, og de hadde tydeligvis ikke lidt noen nød.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s