Mine forberedelser til nyttårsaften.

Jeg har to jenter som er veldig redde for raketter. Ebbie er verst. Hun skjelver, sikler, rister og klarer ikke å finne roen. Pia reagerer også, men ikke så mye. Fanterampen bryr seg ikke i det hele tatt. Det gjorde ikke min gamle cocker Marko, heller. Han var tryggheten selv, og ble faktisk med oss ut for å se på oppskytingen.

Når hunder blir redde, er en av mekanismene å flykte. Jeg lufter derfor alltid hundene i bånd vesle nyttårsaften og nyttårsaften. Jeg gjør det forresten 1. januar også.

Nå er jeg på hytta vår, Solbu. For noen år siden var det veldig få som skjøt opp raketter her. Nå er det blitt mange flere hytter og mange flere som benytter dem nettopp i nyttårshelga.

Jeg planlegger denne dagen for hundene mine, for at de skal være best mulig rustet til å møte kvelden. Jeg benytter meg ikke av medisiner, det har jeg aldri gjort. I dag gikk vi en formiddagstur langs Buvatn, med hundene i bånd. Vi var helt alene, og det var stille og rolig ute.

IMG_5034

Deretter gikk vi inn og slappet av noen timer.

IMG_5040

IMG_5007

Etter det gikk vi ut i hyttehagen. Nå sto det mental trening på programmet. Det er viktig å la hundene få bruke hodene sine, for da slapper de bedre av.

Vi trente noen fellesøvelser, men også en og en. Det er veldig krevende for hundene når vi trener en og en, for da må de to andre sitte stille og vente. Det er kjempeflott mental trening, spør du meg. Jeg belønnet selvsagt de to hundene som satt stille og ventet også, for det fortjente de virkelig.

Jeg hadde planlagt treningen i dag, for å få best mulig utbytte av den.

Når jeg trente en og en, trente vi på dette:

  • fri v. fot (båndet hang på dem alle tre), mens vi gikk forbi og rundt de to som satt
  • stå under mars (under marsj betyr at vi går sammen fremover/bakover og så får hundene en kommando å utføre)
  • vendinger på stedet
  • kontakt under baklengs marsj
  • å snurre under marsj

Alle trente på det samme og de var kjempeflinke. Fanterampen bjeffet av iver og glede og da er han så morsom å trene.

Fellesøvelser:

  • alle sto foran meg, jeg kommanderte «rygge» + «snurr» på avstand og bukke. Jeg kastet belønningen til dem, der de sto. Frisignal.
  • «Innkalling fra sitt». Jeg satte dem foran meg, og så gikk jeg ca 40 meter fra dem. Jeg kalte dem inn samtidig og de kom i full fart mot meg. Jeg gjentok øvelsen 4 ganger, tenker jeg.
  • Jeg rygget bakover og ba dem om å følge meg. Så kommanderte jeg «stå», før jeg belønnet dem der de sto. Frisignal.
  • Jeg fortsatte å rygge og ba dem om å komme etter meg. Jeg kommanderte «sitt», før jeg belønnet dem der de sto. Frisignal.
  • Jeg gjorde det samme med «dekk». Frisignal.

Ellers ble det også litt slalom, gå rundt meg flere ganger og avslutte med å stå mellom beina mine på føttene mine. Ebbie rygget også rundt meg, Pia har begynt på øvelsen og kan nå rygge en halv runde, mens Fanterampen sto ved min venstre side og så rygget vi sammen bakover.

Det ble en kjemepfin treningsøkt og nå sover alle tre. Jeg skal lufte hundene igjen ved 19.00 tida, tenker jeg. Da også i bånd.

I kveld og i natt, skal vi sitte i kjellerstua med gardinene trukket for. Jeg skal ha på tv eller radio på full guffe (så høyt som jeg orker) og så får vi bare ta det derifra.

LYKKE TIL I KVELD OG RIKTIG GODT NYTTÅR!

Nyttår, fint bilde

Mvh. Hilde.

 

Snart starter et nytt år!

Julaften er over og nå er nyttårsaften like rundt hjørnet. Vi var på Låplassen og koste oss noen dager i jula. Fanterampen var med og pakket ut endel av det jeg hadde med meg. Det var godt å få hjelp!!

IMG_4961

Etter at Fant og jeg hadde pakka ut, belønnet jeg meg selv med et glass rødvin.

IMG_4962

Vi kom fra grønn skog i Maridalen. Det er greit å gå tur på beina, men huttemegtu så stusselig det er, når det er desember og jul.

Pia koste seg i sofaen, og det gjorde Ebbie mor, også.

IMG_4970

IMG_4992

Jeg fikk noe av det aller beste potetgullet jeg vet om. I Norge finnes det dessverre ikke lenger, derfor hadde David og Martine kjøpt det i Sverige. Nam…. nam…. 😉

IMG_4971

3. juledag kom det endelig snø!! Nå får vi håpe at det holder seg kaldt fremover, slik at snøen blir liggende.

IMG_4982

IMG_4980

Det skal ikke så mye snø til før det blir lyst og julestemningen kommer.

Fanterampen har slitasje og forkalkninger i hofter, rygg og bekken. I tillegg til mye annet. Det er ikke rart at han har kjempevondt og ikke har klart å gått på tur. Nå får han smertestillende hver dag, slik at han ikke skal ha vondt. Det fungerer veldig bra. Han trenes nå opp igjen, men det gjør vi sakte og forsiktig. Han går morgen/formiddagstur på ca 25 minutter og ca 10 minutters kveldstur. Han er ute og koser flere ganger i løpet av dagen også, og det går fint. På Låplassen har han jo stor hage å gå i + en liten skog. Der har han kost seg i jula, og snust etter rådyrene som er der noen ganger innimellom.

Nå skal han være sammen med meg, Pia og Ebbie i nesten 14 dager, for mamma Martine og pappa David skal på tur. Jeg tenker at han blir sliten og trøtt når han skal hjem til Skøyen igjen, etter det.

Vi reiste til Solbu tirsdag kveld, etter at jeg hadde vært noen timer på kontoret på Kjelsås. Vi skal være her til over nyttår. Det er nok her det er mest rolig og stille, vedr. oppskyting av raketter.

Ebbie og Fanterampen koser seg sammen på kjøkkenet.

IMG_5006

Vi gikk en liten tur i Ljøtelende onsdag. Fant luftes i bånd nå. Han får ikke lov av fysioterapeuten sin, til å springe rundt som en villmann. Det er jo slik han helst pleier å oppføre seg, når vi er på tur i skogen.

Det går egentlig ganske greit å lufte han i bånd, og han takler det veldig fint. Det er nok jeg som synes at det er mest slitsomt, der jeg snubler bak i båndet.

IMG_5019

En liten blåtime dukket opp da vi var ferdige med turen vår.

Etter turen slappet vi av inne. Jeg laget middag og hundene sov en stund. Det snør lett i kveld og det blåser litt. Hundene fikk et par godbitsøk i hagen. De snuste og koste seg. Jeg la inn litt triksetrening med dem og det likte de, alle tre.

Det er ikke blitt så mye trening på dem i jula. Noen turer i ny og ne har det blitt. Nå merker jeg at hundene er ivrige etter å bruke hodene sine, derfor skal jeg legge opp litt trening med dem i morgen, nyttårsaften.

De trenger å bli litt mentalt slitne, slik at de takler rakettene bedre. Fant bryr seg ikke i det hele tatt, mens Pia og Ebbie blir redde og de har det ikke noe godt. Ebbie sliter mest.

Jeg håper at jeg kan klare å hjelpe dem litt. Vi skal sitte i kjellerstua på Solbu, med tv eller radio på ganske så høyt og gardinene trukket for vinduene. Så får vi se hvordan det går. Det blir bra for alle engstelige dyr, når nyttårsaften går over til 1. januar -16.

Smeller-trening på kasser.

Fredag kveld tok jeg frem fire kasser og yndlingsleika til Pia og Ebbie. Jeg satte kassene etter hverandre i gangen og byttet som vanlig på å trene med Pia og Ebbie.

Jeg satt opp en kompostbinge-grind i døråpningen, slik at den som ikke trener kan se på oss som trener. Pia er helt stille når Ebbie trener. Hun står rolig og ser på. Ebbie derimot hun er ikke så flink. Hun småbjeffer, piper litt og vandrer litt rundt i stua. Det forstyrrer ikke meg. Når vi trener ute  i hagen og jeg trener en og en der, da er begge to stille. Ebbie, også.

Det er en stund siden jeg har trent på kassene og det merket jeg. Jeg satte hundene mens jeg viste dem leika og hvor jeg la den hen. Pia markerte som vanlig ved at hun legger seg ned, men den første gangen la hun seg ved feil kasse. Jeg ventet henne ut litt, for å se om hun fant ut av det selv. Det gjorde hun ikke og jeg startet derfor om igjen. Det gikk bedre og bedre utover og jeg tror at de fikk vel 12 repetisjoner hver.

Ebbie var som vanlig ivrig og flink, og hun varierte med å legge seg ned og å bukke. Hun bukket de aller fleste gangene og jeg tror at jeg skal la det være markeringen hennes på kassene, også. Hun var flinkere til å finne riktig kasse enn Pia, men hun har trent litt mere på det også.

Nå er de ute og søker etter godbiter i hagen. Da regner jeg med at det blir stille og rolig når håndballkampen begynner om litt.

Smeller-trening og markeringer.

I kveld måtte vi finne på noe inne, for ute regnet det. Vi var først ute og trente littegrann LP og så fikk Pia og Ebbie et godbitsøk i hele hagen. Den er ganske stor her på Låplassen.

Etterpå gikk vi inn og fant frem smeller-banen. Det er ingen sak når vi har så stor gang vi kan benytte oss av.

Pia og Ebbie har laget sine egne måter å markere funn på, og jeg har bare «hengt» meg på, og utviklet det videre. Pia begynte først å bukke når hun fant riktig markør. Da jeg ventet henne ut før hun fikk belønningen sin en gang (jeg ønsket at hun skulle holde snuta enda lengre på riktig beholder), la hun seg ned. Etter det, har hun fortsatt å bruke «dekk» som sin markering + å snuse på boksen samtidig.

Ebbie startet veldig tidlig å bukke når hun markerte funn og det har hun fortsatt med. Hun bruker også potene sine og klorer litt på boksen. Det er helt greit for meg. Det viktigste er at hun markerer slik at jeg skjønner at hun har funnet riktig beholder.

Fredag skal jeg finne frem 4 kasser, og så skal vi trene på at jeg legger ei leike under en av dem. Det er en flott aktivitet nå når det er så glatt ute.

Fri fra kurs og privattimer.

Nå har jeg tatt meg fri noen uker, fra å holde kurs og privattimer. Jeg starter opp igjen med privattimer på nyåret, mens kursene mine ikke starter opp igjen før etter påske. Blir det greit vær, ikke for kaldt, kan det hende at jeg setter opp et par mini-kurs før påske. Det vil tida vise.

Jeg bruker gjerne tida som jeg ikke holder kurs, til å være deltager på kurs med egne hunder. Jeg har derfor meldt meg på et kurs i Hønefoss, som heter «kunsten å takle forstyrrelser». Det tror jeg blir et spennende og nyttig kurs. Dette er kursbeskrivelsen:

«Har hunden din problemer med å slappe av i nærheten av andre hunder? Føler du at den er oppmerksom på alt annet enn deg, har problemer med å roe seg ned, og har vanskelig for å konsentrere seg? Eller har du en «arbeidsmaskin» som går lett opp i stress og for høy aktivitet når dere trener?

Lær hunden å takle forstyrrelser på hundens premisser så får du en hund som fungerer når du virkelig trenger det.

EN HUND SOM HAR LÆRT Å TAKLE FORSTYRRELSER FÅR VIST HVA DEN KAN – AKKURAT I DE SITUASJONER DU TRENGER DET.

Målsetningen med kurset er bedre forståelse, dypere kontakt, og mer effektivt samarbeid – og at dere siden skal kunne jobbe videre på egenhånd».

Dette kurset gleder jeg meg til. Det er fortsatt ledige plasser, ser jeg.

Her er det et par bilder fra turen vi gikk mandag. Jeg parkerte ved bommen på veien til Rødungen (Tunhovd)  og så gikk vi noen kilometer på veien. Det var nysnø, sol og et par kuldegrader. Skikkelig julestemning og jeg kjente at humøret steg maaaange hakk. Jeg elsker snø og vinter!!IMG_4838

IMG_4840

Her er et par bilder av Fanterampen og meg. Vi var med i Norsk Freestyleforening sitt medlemsblad for noen år siden. Flinke rampegutten vår ❤

IMG_4866

IMG_4867

 

Håndtarget + start på innkallingstreningen.

I dag deler jeg et innlegg som jeg skrev i desember vedr. håndtarget. 


HÅNDTARGET.

Prosessen for å lære hunden å berøre håndflaten vår, ei kjegle, en post-it lapp og f.eks en musematte er veldig lik. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lære hunden din å berøre. Noen bruker target når de trener lydighet, apportering, freestyle, rally-lydighet og til å f.eks. lære hundene å slå på/av lyset, lukke skuffer og å komme på innkalling.

Jeg bruker en klikker i treningen, for da er det mye lettere å få riktig timing på belønningen. Hunden blir veiledet på aller beste måte.

images

Å LÆRE INN HÅNDTARGET.

  • Start med hånda på ryggen, hunden står foran deg (du skal IKKE kommandere hunden i en «sitt» eller noe annet), ta fram hånda med håndflata mot hunden. Hvis hunden kaster et blikk på hånda di: si belønningsordet ditt (eller klikk), hent belønningen med den andre hånda fra lomma og legg den i hånda som hunden skal touche. Ta deretter hånda bak på ryggen igjen, og start på nytt.

Hvorfor jeg gir belønningen fra hånda som hunden skal touche, er for å gjøre den hånda mere interessant for hunden.

OBS: ikke stikk håndflata inn i ansiktet på hunden. Da jobber du og ikke hunden. Det er hunden som faktisk skal velge å berøre hånda!  Ha belønningen skjult i lomma eller i den andre hånda, som du har gjemt for hunden bak på ryggen. Hunden skal ikke se belønnningen nå. Alt fokuset skal være på deg og hånden som du viser frem.

  • Ta fram hånda, hunden kaster et blikk og beveger seg litt mot hånda, si ditt b.o./klikk, belønn på måten som beskrevet over og ta hånda bak på ryggen igjen.
  • Hold fram hånda, når hunden berører den, sier du b.o. og belønner. Repeter dette noen ganger.
  • Noen hunder snuser på hånda med en gang du strekker frem hånda. Gjør hunden det, sier du belønningsordet ditt når snuta er i hånda, og belønner. Da hopper du over treningen som er beskrevet over dette punktet.
  • Så snart hunden setter snuta i håndflaten når du strekker ut hånda (den har begynt å skjønne øvelsen), gjør du det litt vanskeligere for hunden. Du skal nå starte med å bevege hånda di litt bort fra hunden. Kun ca 10 cm. ikke lengre. Det er viktig å ikke gå for fort frem på dette punktet. Går du for fort frem, vil innlæringen bli dårligere og den vil gå mye saktere fremover. Når hunden følger etter hånda di + setter snuta i hånda, sier du b.o. ditt og belønner. Repeter noen ganger mens du beveger hånda di til høgre og venstre, opp og ned. Husk kun ca 10 cm. forflytning først. Når det går bra på den avstanden, hever du kriteriene litt etter litt.
  • Neste skritt er at du går et par skritt bakover og strekker ut hånda. Nå skal hunden berøre håndflata de i bevegelse. Ikke gå for langt, øk lengden hunden må følge etter det, veldig forsiktig. Et lite skritt i gangen. Ta fire-fem vellykkede repetisjoner med kun ett skritt i bevegelse fra hunden. Når dette fungerer, kan du legge til et skritt til. Gjør 4-5 vellykkede repetisjoner nå også, før du beveger deg et par skritt til. Sakte og god innlæring, gir best og varig resultat.

SLIK ER STARTEN PÅ ØVELSEN «INNKALLING M. HÅNDTARGET».

Til nå har du gitt belønningen fra hånda di. Neste skritt nå, er at belønningen skal kastes to-tre meter fra deg, etter at du har sagt b.o. ditt. Da vil hunden være på litt avstand fra deg, når neste repetisjon starter, og den vil måtte gå mot deg for å repetere treningen.

  • Vis hånda di til hunden, når den snuser på hånda di, si b.o. ditt, kast belønningen fra deg (ikke så langt de første gangene og hunden må se hvor belønningen havner) og så venter du til hunden har funnet og spist belønnningen sin.
  • Når du ser at den tar kontakt med deg/ser på deg etter at den har spist beønningen sin, viser du frem hånda igjen og repeter forrige punkt. Dette gjør du noen ganger, til du ser at hunden har skjønt at den skal komme helt inn og touche håndflata d på nytt.
  • Nå kan du øke lengden mellom godbiten og deg. Kun litt og litt ad gangen. Når hunden har touchet hånda di, du har sagt b.o. ditt og kastet belønningen fra deg noen meter, skal du rygge et par meter FRA hunden. Nå blir avstanden enda litt større og hunden får lengre avstand til deg og neste repetisjon. Gjenta noen ganger og øk lengden sakte med sikkert.

Tren i korte økter, og slutt før hunden går lei. Det er viktig. Vi ønsker ikke at hunden skal bli så sliten at den gleder seg til å få pause. Vi skal avslutte før hunden går lei og når den jobber og er glad. Da vil pausa være kjedelig og treningen morsom.

LYKKE TIL, hilsen Hilde.