Den 23. turen i 2016.

Mandag var det flott vær på Solbu. Jeg hadde ingen hunder å ta meg av (Fant hadde reist hjem til Martine og David m. Arne søndag kveld) og jentun var på kennel på Gol. Det var litt godt å kun ha seg selv å ta hensyn til.

Etter en privattime på Tunhovd, tok jeg på meg skiutstyr og gikk en runde. Den var ikke så veldig lang, kanskje bare 4 km, men det var en deilig tur.

Etter turen tok jeg med meg nistemat i ryggsekken og gikk på truger på Buvatn. Jeg gikk langs land, helt ned til enden av vannet.

Der satte jeg meg og koste meg med nistemat og sol i ansiktet.

IMG_5446

Det ble faktisk litt stille utover dagen, derfor reiste jeg til Låplassen på kvelden. Alt var i skjønneste orden der og jeg jeg reiste opp til Solbu igjen, ganske fort. Da jeg kom opp, tok jeg på meg refleksvesten og sparket en god runde. Det var fullmåne og klart og fint ute. Jeg trengte ingen hodelykt for å se hvor veien gikk.

Tirsdag hentet jeg Pia og Ebbie på kennelen på Gol, og de var helt i hundre av glede 🙂

Shaping, morsom trening.

De siste dagene har jeg vært litt giddalaus og ikke orket å lage treningsplaner til hundene. I stedet for, har jeg latt hundene tenke selv og finne ut hva de får belønning for. Når de skjønner det, repeterer de øvelsen for igjen å få en belønning. Det er viktig at hundene liker belønningen de får, ellers vil de ikke bli så ivrige til å trene.

Jeg har hunder som klarer å tenke selv. De står ikke passive og venter på at jeg skal vise dem hva de skal gjøre, men de finner selv på noe å gjøre som jeg gir dem en belønning for.

Fredag kveld satt jeg meg ut på trappa med masse godbiter og ventet ut Pia og Ebbie. De så på meg og jeg så på dem. De er gjerne litt utålmodige når vi skal trene. Når de ikke fikk tegn eller kommando på hva vi skulle trene på, begynte de å tilby atferder selv – og jeg belønnet dem med en gang de startet. De rygget, hoppet, snurret og bukket. De tråkket på skoen min, de trampet på trappa og de sto helt stille med kontakt. Jeg klikket og belønnet for all initiativ.

Noen ganger måtte de gjøre flere øvelser etter hverandre for å oppnå belønning. Da ble det gjerne å bukke, rygge og snurre. Ebbie bukket, dekket og hoppet opp fra liggende + at hun rygget etterpå. Da måtte jeg le litt. Jeg belønnet henne ganske så bra, og da gjentok hun denne kjeda. Pia hadde en kjede som så slik ut: bukke, rygge og hoppe. Deretter kom hun inn til meg og sto helt stille med kontakt. Det er veldig morsomt å se at hundene  tenker og at de finner ut at de kan styre treningen selv for en stund.

Det som er viktig for meg og hundene når vi trener shaping, er at jeg har et «frisignal». Da betyr det at vi er ferdige med shapingøkta og at hundene skal slutte å tilby atferder. Hvis ikke de får sitt frisignal, vil hundene mase og mase for å fortsette treningen og det vil jeg ikke at de gjør. Når frisignalet er gitt, er det jeg som forteller hva vi skal trene på og hundene jobber med «mine» oppgaver. Fredag ble det et godbitsøk i hagen etterpå, og da var de trøtte og slitne resten av kvelden.

Det at hundene kan tenke selv, er veldig fin mental trening. Jeg synes også det er fint at hundene kan vise eget initiativ og ikke bare er passive deltagere i treningen.

RIKTIG GOD HELG!

 

Påskestemning, tirsdag formiddag.

Tirsdag formiddag og frem til kl 14.30, var det rene påskeværet på Solbu. Jeg var ute og måkte snø, rydda plassen med bord + benk + bålpanne og så koste vi oss i sola, jentun og jeg. Jeg er så utrolig glad i februar mnd., for da går det mot lysere tider. Det blir lysere dag for dag!

unnamed-12

unnamed-14

Nå begynner det å snø igjen. Da var det bra at vi benyttet timene med sol til å være ute og kose oss.

Mandag på Solbu.

I dag har det snødd på Solbu. Det er så deilig med skikkelig vinter og ikke regn og slaps som på Jar.

IMG_5294

Etter en fin tur i snøværet, ble det lek og kos i hyttehagen. Vi har måkt opp løyper i snøen som hundene kan springe i + at vi har måkt opp plassen foran hytta og foran kjellerstua.

De har det så trivelig sammen, Pia og Ebbie, og de springer rundt og tuller og tøyser.

Vi trente litt i dag, også. Det ble endel triks og litt LP + apportering (hanskene mine). Jeg hadde ikke planlagt treningen i dag, derfor ble det ikke «god» trening.

Nå skal vi ut en tur. Jeg skal måke plassen foran kjellerstua og så skal jentene få et godbitsøk i snøen.

En liten oppdatering ……

Ja tenk, nå er det blitt februar. Det er en kjempefin måned, synes jeg. Dagene blir lysere og lengre, og det gjør noe med humøret mitt. Sol og fint vær, snø eller vind. Jeg er ute i allslags vær og jeg elsker å dele det med Pia, Ebbie og Fanterampen.

Vi går turer i Maridalen når vi er hjemme på Jar.

IMG_5234

Her blir Pia og Ebbie lufta littegrann v. Sandvika Storsenter, da Karoline og jeg var der. Dvs. jeg satt i bilen og venta, mens Karoline var inne et ærend.

IMG_5229

Vi rusler gjerne et par turer i Nes, når vi er på Låplassen. Det er fint på Nes, da ❤

unnamed-3

Pia er med meg når jeg planlegger privattimer på Låplassen…..

IMG_5196

…… eller når jeg bare slapper av og koser meg med strikketøyet mitt.

IMG_5199

Det var en periode i januar da det var litt for kaldt for hundene å være ute. Pia og Ebbie fryser veldig lett og for Fant er det viktig å ikke bli så kald. Han har slitasje og forkalkninger i rygg/bekken og hofter + problemer med hjertet sitt og da er det viktig å holde seg varm.

Pia og Ebbie var ikke særlig happy (for å si det mildt) når de måtte bruke potesokker og dekken for i det hele tatt å få lufta seg littegranne i kulda. 20 minusgrader ER kaldt.

IMG_5205

Når Fant ikke er sammen med oss, koser han seg hjemme på Skøyen med Martine. Han liker veldig godt å ligge under et pledd i sofaen. Ellers er Pia og Fant veldig gode venner ❤  og Fant går gjerne og legger seg ved siden av henne.

Vi har kjøpt et nytt dekken til Fant (back on track dekken) som fungerer veldig bra. Det holder han varm og god. Ellers bruker han gjerne en genser som pappaDavid har kjøpt til han, i tillegg til et par andre dekken, også.

Fant går på smertestillende hver dag + at vi skyller og drypper øynene hans. Han produserer lite tårevæske og han har litt for høyt trykk på det ene øyet. Han klarer seg forholdsvis bra, synes jeg. Han har god matlyst, han er blid og fornøyd og elsker å trene og å leke med Pia og Ebbie. Vi trener på snurr, rygge, å lete etter godbiter og å søke etter ei leike eller andre ting. Vi trener også smeller, og det liker alle tre veldig godt. Jeg trener ofte en og en og da må de to andre vente på tur. Det synes Fant er kjempevanskelig, for han er så ivrig.

Jeg ønsker at Fant skal ha god livskvalitet den tida han har igjen sammen med oss. Vi kommer ikke til å la han få springe «villmann» på jakt i skogen mere, han kan heller ikke bli med på skiturer eller sykkelturer. Det synes jeg egentlig er ganske trist, for vi har hatt så utrolig mange gode og fine opplevelser når vi har gjort det. Det er mye annet vi kan gjøre sammen med han, og det er det Martine, David og jeg fokuserer på for øyeblikket. Han får så mye kos som vi bare kan gi han, han får gode turer og også mye mental trening.  Han er faktisk blitt ganske så bortskjemt nå, vesle ❤ vårt.

Han er en skikkelig go`gutt, da!

Fant har vært ganske mye sammen med oss i det siste, for Martine har jobbet endel. PappaDavid er bortreist og Fant har begynt å mislike å være alene hjemme. Da er det greit at han kan være sammen med oss. Det er ganske vanlig at eldre hunder misliker å være alene hjemme. De hører dårligere, de ser ikke så godt lenger og de er ikke så trygge som før. Da er det trygt og godt å kunne være sammen med dem som betyr mest for dem.

Jeg holder ikke kurs for tida, kun privattimer på Låplassen. Det er som alltid veldig hyggelige timer. Det som er mest vanlig at hundeeiere ønsker hjelp til, er innkalling, problemer med å passere andre hunder/mennesker/syklister, gå fint i bånd og generell kontakt med eier. Mange hunder blir ikke så mye aktivisert heller og retter derfor fokuset og interessen sin ut fra eier. Dette er egentlig enkle ting å gjøre noe med, men det krever at hundeeierne faktisk jobber med hundene sine. Når resultatene kommer, får eierne ny giv og blir inspirert til å trene enda mere med hundene sine. Det er noe av det jeg liker aller mest, å inspirere til videre trening.

En trenger ikke å bli verdensmester i en hundesport. Det er det de færreste som faktisk blir 🙂 Det viktigste er å trene inn gode rutiner for hunden i hverdagen, å aktivisere hunden sin og å kose seg mest mulig. Det er ikke alltid at ting går på skinner, men det er faktisk slik livet med hund er.