Kurs for meg, 2017

Jeg synes at det er veldig morsomt og lærerikt å delta på kurs med egne hunder. Året 2017 har jeg foreløbig planlagt to kurs.

  • Det ene kurset, er andre semester av klikkerINSTRUKTØRutdannelsen min. Utdannelsen startet i august – 16 og fortsetter altså første halvdel av 2017.
  • «Beast Mode Engaged» er det andre kurset som jeg skal delta på. Det er et kurs med Maren Teien (verdensmester i lydighet 2011. Jeg har deltatt på kurs med henne før) og Jørgen Rørvik.

Her er info om kurset: «To-dagers clinic innendørs i Drammen med trykk og motivasjon! Fokus på mestring, og fremgang i hundetreningen, samt mental trening – både for hund og fører. Dette er en clinic. Det betyr at det er en kombinasjon av forelesing og at noen utvalgte hundeekvipasjer skal veiledes gjennom beast mode hundetrening. Her er fokus på å forstå hva vi gjør, å lese hund og hundeier, overtrening, hvorfor og hvordan treningen kan relateres til andre ting. I tillegg gjøres mange atferdsanalyser. Her er en ordinær plass uten hund like lærerik og gøy som å delta med hund. Fokuset vil være på mental trening og beherske utfordringer med mest mulig fremgang. Dette kommer til å være enormt inspirerende, og vi garanterer stor fremgang».

Det kommer nok et par andre kurs på planen også, når kalenderen viser 2017.

Trekløveret mitt, Ebbie, Pia og Fanterampen❤

FullSizeRender-1

Grønn vinter ;-(

Alle som kjenner meg, vet at jeg elsker snø. Jeg blir blid, glad og veldig fornøyd 🙂 På Låplassen og Solbu er det nå hvitt (selv om det har minket noe de siste dagene), mens det hjemme på Jar er grønne plener. Jeg har faktisk ikke tenkt å deppe av den grunn, selv om jeg nok kjenner at jeg blir LITT tungsindig og i litt dårligere humør. Jeg er flink til å finne på ting i hverdagen som gjør meg glad, derfor har jeg lagt noen planer for morgendagen.

Tirsdag har jeg derfor tenkt å bruke et par formiddagstimer i Maridalen, og trene søk og lydighet/triks med Pia og Ebbie. Det er noen dager siden vi trente sist, derfor er vi nok alle tre helt klare for trening og kos.

Etter trening reiser jeg noen timer på jobb, mens jentene er ventehunder i bilen. Det fungerer veldig bra 🙂 Onsdag etter jobb, reiser jeg til Låplassen igjen, for jeg skal ha et par privattimer torsdag og fredag. Så, slik går no dagan!

 

Fanterampen <3

Fant er som en liten unge. Hvis han ikke synes eller høres, er det viktig å finne ut hvor han er. Da driver han mest sannsynlig med noen rampestreker.

Det beste er når han ligger og sover, for da er det fred i heimen. Her ligger de «gamle» og sover etter en fin dag!

img_8056

Yessss…. superinnkallingen «virker» ;-)

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, trente vi på superinnkalling mandag kveld. Pia og Ebbie var kjempeflinke og vi hadde det skikkelig morsomt hver gang jeg belønnet dem for å komme. Det er det som er det aller viktigste ved denne måten å kalle inn på. Superinnkallingen er altså ikke en hverdagsinnkalling. Vil du vite min filosofi vedr. forskjellen, må du nok delta på et kurs eller en time med meg. Hihi…… 😉

Det som skjedde tirsdag morgen, skal jeg nå fortelle deg. Pia måtte tidlig ut og jeg kikket som vanlig rundt huset, for å sjekke at det ikke var rådyr utenfor. VI har nemlig en flokk på 6 dyr som går utenfor huset og på jordene våre hver dag. Da jeg ikke så noen, slapp jeg Pia ut i hagen. Jeg hadde ikke kledd meg for dagen (kl. var ca 06.00), og sto derfor inne og ventet på henne. Plutselig springer Pia bort til gjerde og bjeffer. Hun hadde bust på ryggen og jeg visste at nå så hun noe som var interessant. Ganske riktig, det sto faktisk to rådyr på tunet. Hvis Pia hadde villet, kunne hun enkelt ha hoppet over gjerdet. Det er nemlig et ganske lavt gjerde, satt opp av kompostbinger.

Jeg kjente at jeg ble litt nervøs, for jeg vil jo absolutt ikke at en av mine hunder skal springe etter et rådyr (eller to), skremme dem og kanskje skade dem. Det hadde vært helt forferdelig.  Jeg glemte helt at jeg kunne bruke superinnkallingen min og jeg prøvde derfor å plystre på henne. Jaha…. hvorfor sier jeg til mine kursdeltagere at å plystre er en dårlig superinnkallingslyd? Joooo…. da jeg prøvde å plystre i ren redsel, kom det ikke frem en lyd. Haha…. Vill Da kom jeg på at NÅ var tida inne for å bruke superinnkallingen min. Jaaaaaaa, Pia kom som ei kule og gjett om hun ble rikelig belønnet. Jeg pøste på med pølsepålegg, frolic og litt ost. Det gikk ned på høykant! Skal det være, så skal det være KjærlighetSmiler stort

Det lønner seg altså å trene på innkalling, og vi kan faktisk få hundene til å komme til oss, selv om det er forstyrrelser rundt oss. Pia har veldig mye jakt i seg, så det skal mye til for å stoppe henne. Jammen så klarte jeg det denne gangen.

Fineste Piamor ❤

IMG_6693

Dagens hundetrening.

Mandag hadde jeg fri, kun en privattime på ettermiddagen. Jeg koste meg med en lang og rolig formiddag, mens Pia og Ebbie sov. De var visst trøtte, de også.

Jeg fikk en fin treningsøkt med jentene. Først en og en. Det gikk i «superinnkallingstrening», triks, fri ved fot, stå/bli, utgangsstilling og apportering. Ebbie trente også innkalling, med innlagt apportering. Når jeg gikk ifra henne, la jeg ned ei leike på bakken etter ca 10 meter, før jeg fortsatte 10 meter til for så å kalle henne inn. Kommandoen ble: «ja-kom-takk». Ebbie greide det kjempefint og avleverte leika sittende i utgangsstilling. Hva hun kan, den jenta ❤

Til slutt trente jeg «superinnkalling» med dem samtidig. Da ble det en slags konkurranse mellom dem om å komme først frem til meg og de sprang så snøen gauva rundt beina deres.

Vi gikk en kveldstur opp i Nes. Det lukta så godt av snøen  og det var så fint i Nes. Virkelig stemningsfullt. Vi møtte en liten hund som bjeffa fælt på oss, men Pia og Ebbie gikk ganske så fint forbi. Da vi kom til Låplassen igjen, fikk de leike sammen på tunet. Full fres og hopp og sprett. Ikke bare på jentene men jeg hoppa og lekte litt, jeg også. Det synes Pia og Ebbie er så innmari morsomt!

Jeg kom tilfeldigvis over et bilde av mine to svarte gutter, Marko og Monsemann. De er i tankene mine hver dag ❤

dsc_0089

Årets kurs er nå slutt :-)

Onsdag avsluttet jeg kursene for 2016. Det har vært mange flotte kursdeltagere, både på to og på fire bein. Jeg har holdt flere typer kurs, bl.a. innkalling/gå fint i bånd, fra unghund til voksen, passeringstreningskurs, hverdagslydighetskurs og nybegynnerkurs i spor +  en treningsgruppe i høst. Det har vært varierte og spennende kurs, noe som har vært godt for meg. Det er fint å ikke bare instruere i de samme øvelsene hele tida.

Siste kurskvelden trente vi på passeringstrening og så hadde vi avslutning med gløgg og pepperkaker. Torsdag kveld holdt jeg en av de siste privattimene for året, også. Nå gjenstår det tre timer, så er timene også slutt. Da blir det kontorjobb, husarbeid, juleforberedelser og fokus på egne hunder, som står for tur. Det blir litt godt, det også.

På Jar har snøen forsvunnet, men på Låplassen snør det lett akkurat nå. Det er veldig fint å kunne være her da, for jeg blir litt deppa av grønne plener, skodde og regn. Da er det mye bedre at det er hvitt og fint rundt en. Slik skal jo vinteren være. Jeg håper at det holder seg slik fremover nå.

Fant er hjemme hos Martine og David for øyeblikket. Han sover, spiser, går turer og koser seg. Han trenger å slappe av uten jentene, for han bruker masse energi når han er sammen med dem.

I helga skal jeg på hyttetur med tvillingsøster Mie. Pia og Ebbie skal være sammen med Arne på Låplassen og det kommer til å gå kjempefint. De er så snille og greie å passe på og enkle å være sammen med. Det skal bli godt å få et par dager uten noen å ta hensyn til, og bare å tenke på seg selv.

Det snør ikke fullt så tett nå, men snøen dalte sakte og fint ned over Låplassen før i dag.

IMG_4982

RIKTIG GOD HELG, ALLE SAMMEN!