Yessss…. superinnkallingen «virker» ;-)

Som jeg skrev i forrige blogginnlegg, trente vi på superinnkalling mandag kveld. Pia og Ebbie var kjempeflinke og vi hadde det skikkelig morsomt hver gang jeg belønnet dem for å komme. Det er det som er det aller viktigste ved denne måten å kalle inn på. Superinnkallingen er altså ikke en hverdagsinnkalling. Vil du vite min filosofi vedr. forskjellen, må du nok delta på et kurs eller en time med meg. Hihi…… 😉

Det som skjedde tirsdag morgen, skal jeg nå fortelle deg. Pia måtte tidlig ut og jeg kikket som vanlig rundt huset, for å sjekke at det ikke var rådyr utenfor. VI har nemlig en flokk på 6 dyr som går utenfor huset og på jordene våre hver dag. Da jeg ikke så noen, slapp jeg Pia ut i hagen. Jeg hadde ikke kledd meg for dagen (kl. var ca 06.00), og sto derfor inne og ventet på henne. Plutselig springer Pia bort til gjerde og bjeffer. Hun hadde bust på ryggen og jeg visste at nå så hun noe som var interessant. Ganske riktig, det sto faktisk to rådyr på tunet. Hvis Pia hadde villet, kunne hun enkelt ha hoppet over gjerdet. Det er nemlig et ganske lavt gjerde, satt opp av kompostbinger.

Jeg kjente at jeg ble litt nervøs, for jeg vil jo absolutt ikke at en av mine hunder skal springe etter et rådyr (eller to), skremme dem og kanskje skade dem. Det hadde vært helt forferdelig.  Jeg glemte helt at jeg kunne bruke superinnkallingen min og jeg prøvde derfor å plystre på henne. Jaha…. hvorfor sier jeg til mine kursdeltagere at å plystre er en dårlig superinnkallingslyd? Joooo…. da jeg prøvde å plystre i ren redsel, kom det ikke frem en lyd. Haha…. Vill Da kom jeg på at NÅ var tida inne for å bruke superinnkallingen min. Jaaaaaaa, Pia kom som ei kule og gjett om hun ble rikelig belønnet. Jeg pøste på med pølsepålegg, frolic og litt ost. Det gikk ned på høykant! Skal det være, så skal det være KjærlighetSmiler stort

Det lønner seg altså å trene på innkalling, og vi kan faktisk få hundene til å komme til oss, selv om det er forstyrrelser rundt oss. Pia har veldig mye jakt i seg, så det skal mye til for å stoppe henne. Jammen så klarte jeg det denne gangen.

Fineste Piamor ❤

IMG_6693

Forfatter: Hilde

Jeg er veldig opptatt av hunder, hundetrening og hundeatferd. Jeg driver Nesbyen Hundeskole i Hallingdal og Bærum Hundeskole i Bærum. Jeg blir også leiet inn av og til fra andre hundeklubber eller vennegjenger. Da er det gjerne spesielle kurs som de har ønsker om at jeg skal holde. Jeg er utdannet hundespykolog (via IMMI, Sverige), jeg er utdannet freestyleinstruktør + deltatt på teoretisk dommerutdannelse, HMT instruktør og dommer + instruktør og dommer i RallyMix treningsklasse. Jeg holder privattimer og atferdskonsultasjoner. Jeg har en engelsk cocker som heter Fant, han er 12 år. Jeg overtok ei korthårscollietispe 18 januar 2009. Hun er født 31.07.07, på OneWays kennel i Sverige, og hun heter Ebbie (døpenavn Ebonie). Ebbie fikk valper 20. mars 2011 og jeg har beholdt ei lita jente etter henne. Hun har fått navnet Pia. Jeg synes det er kjempemorsomt å trene med hundene mine, og jeg liker å trene variert med dem. Derfor blir det freestyle/HTM, LP, rally-lydighet, spor, søk og rallymix. Ebbie og Pia trener ørlite rundering også, hvis vi får tid til det. Ellers blir det mange, trivelige turer i tillegg. Å trene og å være sammen med Fant, Ebbie og Pia, er det beste som finnes i hele verden.

2 kommentarer om “Yessss…. superinnkallingen «virker» ;-)”

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s