Passering, fri-signal og innkalling

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, er fordi jeg ikke vil at de skal styrte avgårde etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg vil at de skal tenke «bakover» når de er under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant elsker leverbiter 🙂 Denne ballen i ei snor, er også en stor favoritt. Aller helst liker han leker med skinn, for han er jo en skikkelig jakthund, må vite 😉 P1030436Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.P1030473Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur (noe som er ytterst sjelden), finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, variere litt over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!

Tur langs Tunhovdfjorden og SNØ :-))

Mandag gikk «jentun» og jeg en kjempetrivelig tur langs Tunhovdfjorden. Det var snø på fjelltoppene og et par varmegrader. Deilig gå-temperatur, synes jeg.

Det var så fint å se snø på toppene

IMG_2217

IMG_2235

Pia og Ebbie koste seg. De er enkle å ha med seg og holder seg rundt meg. Det pleier å være mye reinsdyr der vi går, derfor gikk de med båndene etter seg. Da er det enkelt å holde dem igjen, hvis de eventuelt skulle springe etter dem. Særlig Pia har et stort jakt-instinkt. Hun springer ikke langt, men jeg liker ikke at hun jakter når vi ikke er så innmari langt fra veien.

IMG_2230

Pia elsker å lete etter pinner, og her har hun funnet en liten en.

IMG_2220

Fineste Ebbiemor ❤

IMG_2222

IMG_2219

Tirsdag morgen og avreisedag. Da våkna vi opp til at det var snø i vinduskarmen på soverommet 😉 Det var skikkelig ruskevær, med vind og snø og det la seg på vinduet i stua. Jeg venta egentlig bare på at julenissen skulle dukke opp.

IMG_2239

Pia er like lite glad i snø som Karoline, hihi….. Her står hun på tre bein!

IMG_2241

Ellers synes jeg at det er kjempeflott med snø. Det blir så rent og pent og så lukter det så innmari godt ute. Det er bare å kle godt på seg, så er det deilig å være ute.

IMG_2242

Det er så fint å se kontrasten som er nå, snø på bakken og et vann fritt for is.

IMG_2243

Nå reiser jeg hjem til Jar og til tre jobbedager på kontoret. Siste kursdag på Nes, er førskommende lørdag. Da skal jeg holde et lite intro kurs i blodspor. Jeg håper at været blir bra og at det ikke er kommet for mye snø.

Lørdag på Solbu

En lørdagskveld kan brukes til mye rart 🙂 Denne kvelden ble brukt i freestylen`s tegn. På sensommeren fikk jeg en forespørsel om jeg hadde lyst til å holde et freestylekurs for 4 venninder og det sa jeg ja til. Jeg driver Bærum Hundeskole og det er via den hundeskolen jeg holder kursene mine, når jeg er hjemme på Jar.

Jeg satt meg ned med alt jeg har av freestylenotater, kursnotater, bøker + prosjektoppgava jeg måtte gjennomføre, for å bli godkjent instruktør i freestyle. Norge har ikke sin egen fs-utdannelse, derfor måtte jeg til Sverige for å ta den. Det er noen år siden nå, men alle notatene og all info vedr. utdannelsen, har jeg tatt godt vare på. I tillegg har jeg deltatt på flere kurs i freestyle, med utenlandske, kjente instruktører.

freestyle forb

Bøker og notater ble spredd rundt, og så var det bare å gå i gang. «Gamle» kurs ble revurdert, noen av øvelsene/triksene ble gjennomgått og noen nye varianter av triksene ble lagt inn i kursopplegget. Jeg skrev inn leselekse i «klasserommet» og oppdaterte et par andre artikler.

Freestyleforberedelser

Vi er å heldige at vi skal være inne i et lokale og trene, og det skal bli veldig godt. Da slipper jeg å bekymre meg for hvordan været blir. Vi skal bruke kurs-lokalene til dyrebutikken «4 poter» på Haslum.

Ellers var Pia så heldig at hun fikk ble med Andreas og Marianne, + staffen Bono på fjelltur. Pia hadde ikke hilst på Bono før og sa klart i fra at hun absolutt IKKE ville vite av noen flørting og annet. De fant fort ut av det med hverandre og koste seg på tur.

Her er Pia på Vardhovda, v. Rødungen.

Pia tur 1

Pia tur 2

Martine reiste fra Solbu lørdag formiddag og tok med seg Fant, mens Ebbie og jeg rusla litt rundt omkring på Buvatn. Vi hadde en kjempefin dag, alle sammen.

 

Uffameg….

Jeg går ofte tur i Ljøtelende med hundene mine. Jeg legger spor, trener søk eller bare går rundt og koser meg. Det som jeg ergrer meg over og som jeg synes er så utrolig trist å se, er alt rusk og rask som moseplokkerne har lagt igjen etter seg.

Slikt som dette, ligger det igjen mange plasser i skogen og det er både til skade for mennesker og dyr. Tenk deg at en elg eller et reinsdyr tråkker gjennom en slik «stål-greie» som er på bildet under. Det kan gi mange skader og lidelser for et dyr.

Jeg har gått her i mange år nå, og ikke sett at det er gjort så mye for å rydde opp.

                  KJEMPETRIST.

IMG_2101

Det er i hvert fall tre slike vogner (som du ser på bildet under) som er hensatt i skogen. Vannledninger, ruller med søpplesekker og gamle pappesker er også forlatt. Jeg har til og med funnet en skittentøyskurv like ved en sti.

IMG_2105

          Gamle paller ligger henslengt.

IMG_2104

                  Blir dette hentet før vinteren kommer, mon tro?

IMG_2103

                   Enda flere kurver med mose.

IMG_2113

                      Fine gjengen min ❤

IMG_2087

Ellers er Ljøtelende en kjempeflott plass, og vi har skapt mange gode minner her.

 

Høst både her og der.

Høsten er her for alvor. Det blir fort mørkt om kveldene og det er blitt kaldere i lufta. Jeg koser meg med kurs og jobb, om hverandre. Fant har vært sammen med David og Martine i noen dager nå, og det har nok vært godt for han. Han sover og koser seg og får være med dem omtrent overalt. Heldige Pomsen vår. Jeg skal passe han fra torsdag – søndag, for da skal David og Martine reise til Sverige. Det er alltid godt å være sammen med han noen dager.

Jeg har avsluttet to av tre kurs, og jeg har holdt noen privattimer den siste tida. Denne uka er det fire privattimer som står for tur, to av dem har jeg allerede hatt. Neste uke avslutter jeg det siste av høstens kurs og så er det sporkurs helga 14. og 15. oktober. Vi ser an været litt. Blir det sludd og veldig dårlig vær, blir det avlyst. Da får vi ta det igjen til våren, når snøen er gått.

Jeg har satt opp en «Trening for alle», torsdag den 12. på Låplassen. Jeg har lyst til å trene med jentene mine og da er det fint å kunne trene sammen med flere. Det er fem stykker som til nå har meldt at de vil komme, og det er jo kjempefint.

Jeg legger ved noen bilder fra Låplassen og turene som vi har hatt den siste uka. Det drar seg til mot vinter nå 🙂

Vi (ehhh… Arne) har begynt å male stabburet på Låplassen.

IMG_1971

En formiddagstur langs Buvatn.

IMG_2028

Her har vi utsikt mot Liaset.

IMG_2026

Laaangt der bak ligger Nutenutan.

IMG_2025

Storetjønn, like ved Pålsbufjorden.

IMG_2022

Låplassen i sol, med Bringenatten i bakgrunnen.

IMG_2018

Verandakassene ble tømt og ryddet bort denne helga. Det ble ganske tomt på verandaen, synes jeg.

IMG_2014

Bjærkene i allèen har mistet nesten alt løvet.

IMG_2008

En trøtt Ebsie-Pepsie ❤

IMG_1991

Nydelige Piamor ❤ Hun finner alltid noe å bære på. Jeg tror at hun må ha lært det av Fanterampen 😉

IMG_2007