Passering, fri-signal og innkalling

På kursene mine trener vi mye på fri-signal. Det er sikkert mange som synes at jeg maser mye med det, men det er fordi det er en så utrolig nyttig kommando. Jeg vil kunne bestemme hvor lenge hundene mine skal bli i en posisjon (sitt, dekk, stå, stopp og vente bl.a.) og hundene mine skal vite når de kan få lov til å gå ut av den posisjonen som de er i. Mitt frisignal er «værsågod». Hvis jeg vil at hundene skal gjøre noe bestemt etter at de har ventet i en posisjon, virker også «kom», «gå fint» og andre kommandoer som et fri-signal.

Her om kvelden gikk jeg på kveldstur med Pia og Ebbie. De er stort sett greie å gå med, men kan oppføre seg litt «rampete» innimellom. Da drar de veldig i båndet, bjeffer litt og hører ikke så veldig godt på meg. I et kryss kom det ei dame gående, med en toller-gutt i bånd. Toller-gutten dro mot oss, la seg nesten ned og eieren hadde problemer med å få han med seg. Jeg kommanderte «vente» til Pia og Ebbie og de stoppet fint opp foran meg. Jeg gikk et skritt nærmere, slik at båndene deres ikke var stramme. Jeg ønsket at de skulle stå stille av egen fri vilje og ikke av at jeg sto og holdt dem igjen i båndet. Da ble det på en måte deres valg og de som styrte situasjonen.

Jeg roste dem for at de stoppet og ba dem igjen om å «vente». Jeg pratet høyt til dem, slik at de skulle ha mulighet til å høre meg. «Samtalen» vi hadde, hørtes omtrent slik ut: «vente», deretter en liten pause, så sa jeg «fint, flinke jenter». Dette gjentok jeg helt til tolleren hadde kommet seg avgårde. Deretter sa jeg «værsågod», rygget bakover og fikk med meg jentene. De fikk mye ros og godbiter og så fikk de lov til å gå og snuse der tolleren hadde gått. Å snuse der tolleren hadde gått, ble også en belønning for jentene. Slike belønninger kaller jeg for «life-rewards».

Hvorfor jeg rygget bakover før jeg belønnet jentene, er fordi jeg ikke vil at de skal styrte avgårde etter fri-signalet sitt, og også fordi jeg vil at de skal tenke «bakover» når de er under «vente/stå/stopp-kommandoen» sin.

Hvis ikke Pia og Ebbie hadde stoppet opp da jeg ba dem om det, men fortsatt fremover og dratt i båndet mot hunden, hadde jeg rygget og fått dem med meg ved å si navnene deres (eller en annen kontakt-kommando). Deretter hadde jeg fått dem ned i en «sitt» og stått foran dem. Dvs. at jeg hadde hatt ryggen mot toller-gutten og jentene hadde hatt utsikt til toller`n. Slik har jeg trent mange ganger før, men nå er vi antageligvis kommet til neste kriterie, som er «vent ved siden av meg/foran meg og gå videre når dere får fri-signalet deres».

Vi gikk videre på kveldsturen. I en oppkjørsel hører jeg at en mann roper på hunden sin, men den hørte ikke etter og kom i full fart mot Pia, Ebbie og meg. Det var en blandingshund og jeg tror nok at den veide ca 30 kg. Jeg liker ikke å få hunder «tredd» innpå oss, og kjente at jeg ble litt irritert. «Pust med magen, Hilde», sa jeg til meg selv.

Jeg stoppet opp og ventet for å se om eieren kom, men han kom ikke med en gang. Da slapp jeg båndene, gikk med tydelige skritt bort fra hundene og snudde meg ikke før jeg hadde gått ca 20 -30 meter fra dem. Da snudde jeg meg rundt, ropte mitt «super-innkallings-signal» og løftet armene høyt. Det at jeg løfter armene høyt, er et signal om å komme og leke. Jentene kom som ei kule og den store hann-hunden fulgte selvsagt med. Da kom eieren ut på veien og han måtte fint komme til meg for å hente hunden sin. Jentene fikk enda mere frolic, ganske mange faktisk og mye ros. Ja, «super-innkallingen» virket som den skulle. Hurra!!

Den aller beste belønningen som mine hunder vet om, er å leke med meg. Jeg har lagt bort noen leker, som er de aller beste hundene vet om, og disse bruker jeg kun når jeg trener «superinnkalling». Da blir disse lekene som et «knapphetsgode» å regne. Hvis de ligger fremme hele tida, vil de ikke bli så spesielle for hundene. Da vil lekene fort miste sin «verdi».

Her er Pia med en av de aller beste lekene som hun vet om. Her har vi «drakamp».

cropped-p10304903.jpg

Fant elsker leverbiter 🙂 Denne ballen i ei snor, er også en stor favoritt. Aller helst liker han leker med skinn, for han er jo en skikkelig jakthund, må vite 😉 P1030436Ebbie er også glad i å leke «drakamp» med meg. Denne leika er en stor favoritt.P1030473Nam..nam… Her får hundene goddis på tur, etter å ha kommet på innkalling. De får ikke bare en liten godbit, men ganske mange. Det skal virkelig lønne seg å komme når jeg roper. De skal også komme helt inn til meg, og ikke stoppe flere meter fra meg.

IMG_2608

Fant med en av mine «fingerlause». Hvis jeg ikke har med meg noen belønning ut på tur (noe som er ytterst sjelden), finner jeg gjerne noe annet som jeg kan bruke. Da er vottene eller hanskene mine, en kjempefin belønning.

IMG_0809

Det er viktig at trene inn «super-innkallingen» med den aller, aller beste belønningen som hundene vet om. Da får innkallings-signalet en helt spesiell betydning. Hva som er den aller beste belønningen for hundene, variere litt over tid. Det er det viktig å ta høyde for. Bruker du den samme belønningen hele tiden og veldig ofte, kan noen hunder gå lei. Da virker ikke den belønningen som en super-belønning lenger.

Øvelse gjør mester, ut og tren!

Forfatter: Hilde

Jeg er veldig opptatt av hunder, hundetrening og hundeatferd. Jeg driver Nesbyen Hundeskole i Hallingdal og Bærum Hundeskole i Bærum. Jeg blir også leiet inn av og til fra andre hundeklubber eller vennegjenger. Da er det gjerne spesielle kurs som de har ønsker om at jeg skal holde. Jeg er utdannet hundespykolog (via IMMI, Sverige), jeg er utdannet freestyleinstruktør + deltatt på teoretisk dommerutdannelse, HMT instruktør og dommer + instruktør og dommer i RallyMix treningsklasse. Jeg holder privattimer og atferdskonsultasjoner. Jeg har en engelsk cocker som heter Fant, han er 12 år. Jeg overtok ei korthårscollietispe 18 januar 2009. Hun er født 31.07.07, på OneWays kennel i Sverige, og hun heter Ebbie (døpenavn Ebonie). Ebbie fikk valper 20. mars 2011 og jeg har beholdt ei lita jente etter henne. Hun har fått navnet Pia. Jeg synes det er kjempemorsomt å trene med hundene mine, og jeg liker å trene variert med dem. Derfor blir det freestyle/HTM, LP, rally-lydighet, spor, søk og rallymix. Ebbie og Pia trener ørlite rundering også, hvis vi får tid til det. Ellers blir det mange, trivelige turer i tillegg. Å trene og å være sammen med Fant, Ebbie og Pia, er det beste som finnes i hele verden.

2 kommentarer om “Passering, fri-signal og innkalling”

  1. Fine pomsen, elsker å bære ting 😍 Så flinke dere er alle sammen! Viktig å trene på de tingene der, da blir hverdagen enklere! ☺️

  2. Pomsen er en raring ❤ Ja, jeg er veldig opptatt av akkurat disse tingene på når jeg holder kurs. Som du sier, da blir hverdagen med hundene så mye triveligere.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s